Hedersprisen 2007 – Ole-Jørgen Skog

Tekst: Gunn Elisabeth Birkelund

Sosiologforeningens hederspris skal gå til personer som på en fortjenestefull måte har preget norsk sosiologi eller til norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Hederspriskomiteen består av Lars Mjøset og undertegnede, oppnevnt av Norsk Sosiologforening.

Hedersprisen har blitt tildelt Arvid Brodersen og Sverre Holm (1996), Arne Næss og Hans Skjervheim (1997), Ørjar Øyen og Yngvar Løchen (1998), Natalie Rogoff Ramsøy og Harriet Holter (1999), Ottar Brox (2000), Johan Galtung (2001), Dag Østerberg (2002), Tore Lindbekk (2003), Fredrik Engelstad (2004), Nils Christie (2005) og Stein Bråten (2006).

Denne gangen har vi gleden å gi hedersprisen til Ole-Jørgen Skog, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. [1]

Studier og arbeid

Ole-Jørgen Skog er født 12. mars 1946. Hans akademiske utdannelse gir ham en bredere faglig bakgrunn enn vanlig blant sosiologer: Cand.mag. eksamen består av fagene matematikk, kjemi og pedagogikk. I 1973 ble han cand.polit. (med hovedfag i pedagogikk). Og i 1980 ble han tildelt Dr.philos.-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo.

Ole-Jørgen har antydet at han kjedet seg på skolen, at han som ungdom hovedsakelig var opptatt av to ting, nemlig matematikk og fest, og at han med nød og neppe kom inn på Mat-Nat fakultetet på Universitetet i Oslo. Som ung student fortsatte han å dyrke sine interesser for matematikk og fest en kort periode som langhåret hippie på Blindern. Mesteparten av studietiden var han imidlertid familieforsørger, og det kan se ut som om festingen har avtatt en smule; man leverer neppe en dr.philos. avhandling i 2 bind i en alder av 33 år uten evne og vilje til grundig og systematisk arbeid.

Allerede i studietiden begynte Ole-Jørgen Skog å arbeide ved Statens Institutt for alkohol og narkotikaforskning, og etter hovedfag ble han ansatt der som forsker. I perioden 1988–1994 var han forskningssjef ved SIRUS og fra 1995 har han vært professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Dessuten har han i 12 år vært professor II i sosiologi ved Stockholms universitet (1986–1998), og i 3 år vært vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning, (CAS), Det Norske Videnskaps-Akademi (2000–2003).

Faglig bredde og dybde: «Ein bohrender Geist»

Det er ikke noen enkel jobb å gi en adekvat oversikt over Ole-Jørgen Skogs faglige bidrag. Hans publikasjonsliste er usedvanlig omfattende, både kvantitativt og kvalitativt. Som Geir Høgsnes fremhevet på Ole-Jørgens 60 årsdag er han uten diskusjon den mest produktive forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. [2] Hans renommé er først og fremst knyttet til hans kvantitative og analytiske orientering, og hans arbeid med sosialt avvik.

Skog er en svært allsidig sosiolog, med interesser som strekker ut over faget vårt. [3] Mye av hans forskning siteres av epidemiologer og andre medisinere, og der er jo siteringspraksis noe forskjellig fra sosiologenes; like fullt tror jeg få, hvis noen, norske sosiologer kommer så høyt på siteringsindekser som han. [4]

Griffith Edwards (2006) peker i festskriftet på Skogs betydning for oppbygging av en internasjonal offentlig politikk for å håndtere alkoholproblemer. For sin innsats på dette feltet er han hedret med Scharffenberg-prisen (1978) for sitt bidrag til folkekunnskapen om narkotika; Jellinek Memorial Award i Canada (1987) for sitt bidrag innen alkoholforskning; og i 2003 ble han tildelt Ragnar Vogts Gullmedalje for rusmiddelforskning (2003) ved Universitetet i Oslo.

Ole-Jørgen Skog er en glitrende metodiker. Han har siden 1970-tallet arbeidet innen rusmiddelforskningen med bruk av matematiske modeller, og denne kompetansen har vært viktig også for hans bidrag til sosiologisk teori og metode. [5] Læreboken i kvantitativ kausalanalyse er nå pensum på masternivå på universiteter rundt det ganske land, og utruster nye generasjoner sosiologer med reflekterte metodekunnskaper som lover godt for fremtiden til norsk sosiologi.

Redaktørene av festskriftet til 60 årsdagen hans omtaler Ole-Jørgen Skog som «ein bohrender Geist», en som ikke slår seg til ro med de vanlige svarene på de vanlige spørsmålene, slik de fleste av oss andre gjør. De beskriver den faglige prosessen han har vært gjennom slik:

His scientific work grows, so to speak, from more regular empirical studies of alcohol consumption, into more and more general topics, ridding itself of all conventional limitations, disciplinary and other, into the great intellectual domain of methodology and empirically informed theoretical understanding of human behaviour in general. (Elster, Gjelsvik, Hylland og Moene, 2006:5).

Skog har gitt betydningsfulle bidrag til grunnlagsproblemer innen samfunnsfagene, hvis implikasjoner vi ennå ikke helt har sett rekkevidden av. Jeg skal komme tilbake til dette.

Ole-Jørgen Skog er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Og han er medlem av European Academy of Sociology: «…a fellowship of respected scholars with expertise in many different areas of sociology, united around the common concern to promote rigorous standards in sociology» (http://www.europeanacademy.nl/).

Alt dette er viktig. Jeg har særlig lyst til å fremheve Ole-Jørgen Skogs bidrag til utvikling av analytisk sosiologi. Dette feltet, som vi kommer til å høre mer om fremover, er i rask vekst. De viktigste aktørene, i tillegg til Skog, er Jon Elster, Raymond Boudon, Karl Ulrik Mayer, samt Oxford-miljøet med Peter Hedstrøm og Diego Gambetta i spissen. De utvikler en ny form for sosiologi, og trekker blant annet veksler på arbeidene til James Coleman, Aage Bødtger Sørensen, Arthur Stinchcombe og økonomen, og Nobelprisvinneren, Thomas Schelling.

Analytisk sosiologi

Sosiologi som fag er i stadig endring, men ofte er det et gap mellom dem som arbeider med teori og dem som driver med empirisk forskning. Et slikt gap er uheldig for fagets utvikling, og en rekke fremtredende sosiologer (som Raymond Boudon, 2002; Andrew Abbott, 1998; James Coleman, 1986 og Aage Bødtger Sørensen, 1998) har uttrykt bekymring over fagets forklaringskraft. Analytisk sosiologi er et svar på dette (Hedström, 2005).

Analytisk sosiologi er ikke en ny bindestrekssosiologi, men et forsøk på å bygge bro mellom empirisk, ofte eklektisk orientert variabelsosiologi på den ene siden, og de store teoriene (grand theories), ofte uten spesifikke empiriske referanser, på den andre siden. Analytisk sosiologi tar opp vanlige sosiologiske problemstillinger, men bruker en forklaringsstrategi som oftere finnes i analytisk filosofi og «behavioural economy» (Hedström, 2005:1).

Ole-Jørgen Skog har entret dette feltet, og har bidratt til modifisering av rasjonalitetsteori og handlingsteori, særlig teorien om sosiale valg (social choice). George Anslie peker på at Ole-Jørgen Skog har vært «…a pioneer in criticizing the rational choice assumptions of utility theory» (Anslie, 2006:9).

Svake mennesker? Handlingsteoretiske drøftinger

Det er vanskelig å forstå folks handlinger dersom vi ikke kan anta en sammenheng mellom deres tanker og deres handlinger. Derfor søker vi etter mening. Webers handlingstypologi hjelper oss til å forstå formålsrasjonelle handlinger, verdirasjonelle handlinger, affektive handlinger og tradisjonsbundne handlinger. Men disse handlingstypene dekker ikke all menneskelig handling: «Det er således klart at teorien om rasjonelle valg ikke gir noen god beskrivelse av folk i sin alminnelighet: De aller fleste mennesker har elementer av irrasjonalitet i seg» (Skog, 2006:92).

Ole-Jørgen Skog utvidet derfor Webers typologi til å også inkludere irrasjonelle handlinger og ikke-forsettlige handlinger. Dessuten har han modifisert vår forståelse av håndtering av viljesvakhet. Mennesker handler ikke rasjonelt i den forstand at vi bestandig gjør det vi ønsker å gjøre. Snarere sliter vi ofte med å motstå fristelser, og dersom vi gir etter for våre umiddelbare lyster kan vi senere angre på dette.

Ole-Jørgen Skogs forskning om rusmiddelbruk gir ham et særegent inntak til å forstå viljesvakhet og motstridende ønsker. Med denne type empiri ville de fleste sosiologer mene at rasjonalitetsteori og teori om sosiale valg har lite for seg som faglig forståelsesramme. Ikke Ole-Jørgen Skog. Og nettopp fordi han knytter an til denne fagtradisjonen blir hans kritikk og modifikasjon av rasjonalitetsteori og teorien om sosiale valg svært relevant og poengtert. Med en innsikt som bygger på utvikling av mikrodynamiske modeller for sosialt avvikende atferd, har han modifisert en av de viktigste forutsetningene i tradisjonell rasjonalitetsteori, nemlig at aktører antas å være konsistente over tid mht sine preferanser. Viljesvakhet, for eksempel, handler om det motsatte, dvs at preferanser endres over tid og folk kan finne på å handle mot deres tidligere overbevisning om hva de burde gjøre.

Mens noen sosiologer vil mene at rasjonalitetsteori er lite egnet til å forklare sosiale fenomen, vil andre hevde, med Friedman, at det ikke er så farlig om våre teorier og modeller bygger på urealistiske forutsetninger, så lenge de gir empirisk gode avledninger. Ole-Jørgen Skog vil imidlertid understreke betydningen av å ha så realistiske forutsetninger som mulig. I artikkelen «The Strength of Weak Will», publisert i Rationality and Society, 1997, utvider han teorien om rasjonelle valg til å inkludere fremtidige orienteringer som ikke er stabile over tid. Disse variasjonene kan skyldes egenskaper ved individene (som humørsvingninger), eller ved deres sosiale omgivelser. Denne modifiserte handlingsteorien kan brukes til flere formål, blant annet å forklare håndtering av viljesvakhet.

Odyssevs strategi ovenfor sirenene er et godt eksempel. [6] Han står ovenfor en fremtidig fristelse som han vet kommer til å bli uimotståelig. Han vet at alle som har forsøkt å gå i land på sirenenes klipper er omkommet. Han ønsker å leve, men han ønsker også å høre sirenenes sang. Løsningen er å iverksette tiltak på forhånd slik at han ikke kan gi etter for sine nye ønsker. Vi kjenner historien om hvordan han puttet voks i ørene på mannskapet og fikk dem til å binde ham til masten, med de strammeste rep. På denne måten kunne han høre sirenenes vakre sang samtidig som han hadde stengt sine egne muligheter for å dra til dem. For han var bundet til masten og mannskapet hørte ikke den lokkende sangen fra sirenene eller hans ordrer om å legge om kursen.

For å unngå å gjøre noe han siden vil angre på, legger Odyssevs føringer på egen handlefrihet. Ole-Jørgen Skogs modifikasjon av rasjonalitetsteoriens forutsetninger om tids-konsistente preferanser gjør at han kan forstå håndtering av viljesvakhet som en rasjonell strategi. Som ofte ellers når noen har tenkt ut noe nytt som i ettertid virker selvinnlysende undres man hvorfor ingen andre har kommet på dette tidligere. Odyssevs håndtering av tids-varierende preferanser og Skogs bidrag til forståelse av viljesvakhet kan beskrives med to ord: enkelt og genialt.

Det er grunn til å tro at vi vil se en rekke studier basert på Ole-Jørgen Skogs modifiserte handlingsteori. Sammen med Jon Elster redigerte han boken Getting Hooked (1999) som handler om ulike former for avhengighet. Også her er selvsagt drøfting av viljesvakhet og modifikasjon av rasjonalitetsmodellene viktig. Becker og Murphy’s teori om såkalt rasjonell avhengighet (rational addiction) kan og bør endres, skriver Ole-Jørgen Skog, slik at teorien blir bedre og mer virkelighetsnær. Gary Becker (som også er Nobelprisvinner i økonomi) bidro med skriftlige kommentarer til artikkelen. I sin nye bok i avvikssosiologi, Skam og Skade, sammenfatter Ole-Jørgen Skog sitt analytiske begrepsapparat, som utvilsomt vil være fruktbart på en rekke områder innen sosiologien. [7]

Modeller

Det vil fremgå av overstående gjennomgang at Skog understreker nødvendigheten av bruk av modeller i samfunnsfagene. Analytiske modeller abstraherer virkeligheten, de er tankekonstrukter, idealiserte bilder, eller, som Gudmund Hernes (1998) sier, virtuelle virkeligheter. Sosiologien har lenge vært preget av uenighet mht nødvendigheten av bruk av analytiske modeller; Ole-Jørgen Skog er krystallklar mht viktigheten av dette.

Modeller kan uttrykkes i et matematisk språk, og her har Ole-Jørgen Skog et komparativt fortrinn fremfor oss andre. [8] Men hvis jeg ikke misforstår ham, vil han understreke viktigheten av å utvikle analytiske modeller også uten et matematisk uttrykk; poenget er å arbeide for å få frem klarhet og stringens i våre teoretiske forventninger, slik at de er lettere å teste empirisk.

Skog er metodologisk individualist uten å være dogmatisk; han mener det ofte er et praktisk spørsmål hvor langt man vil og kan gå i en forklaring av et sosialt fenomen; men til syvende og sist er det mennesker som handler, og samhandling mellom mennesker som genererer sosiale fenomen. Derfor har aktøren et analytisk primat fremfor system og institusjoner.

I tillegg til utvikling av en mer analytisk orientert sosiologi, har Ole-Jørgen Skog gjort banebrytende arbeid på flere substansielle områder. Han var tidlig ute med analyser av sosiale nettverk (jfr avhandlingen fra 1979); han har studert diffusjonsprosesser ved hjelp av simuleringer; og han arbeider med betydningen av sosial tillit for å forstå sosial integrasjon og sosiale institusjoner.

Sosiale nettverk og sosial tillit

I et (ennå ikke helt fullført) paper, Contagious trust, videreutvikler Ole-Jørgen Skog nettverksanalysene han startet med i avhandlingen fra 1979 for å forstå tillitsrelasjoner i et samfunn. Særlig er han opptatt av hvordan tillitsrelasjoner utvikler seg over tid.

Hvis folk i utgangspunktet er nølende med å stole på fremmede, hvis folk opplever at dem de stolte på ikke viser seg tilliten verdig, og hvis folk er lite villig til å stole på andres vurderinger av tredje personer, da har vi, ved hjelp av kun tre parametre, karakterisert et samfunn med liten grad av tillit.

Ved hjelp av simulering basert på dynamiske modeller (hvor disse parametrene er inkludert) påviser han såkalte terskeleffekter, dvs at et samfunn må over et visst terskelnivå mht innbyggernes tillit til hverandre før sosiale institusjoner kan bygges og opprettholdes. [9]

En viktig innsikt som gir mening, blant annet for oss som var på Verdenskongressen i sosiologi i Durban, Sør-Afrika, i sommer. Vi ble busset den korte distansen mellom hotellene og konferansesenteret fordi politiet ikke har kontroll over deler av Durban. Det er selvsagt en rekke forklaringer på hvorfor det er slik, knyttet til det tidligere Apartheidregimet. Ole-Jørgen Skogs modell gir oss innsikt i hvorfor det er vanskelig å bygge og opprettholde sosiale institusjoner, som et rettssystem og effektivt utøvende politi, i et samfunn hvor innbyggerne i utgangspunket ikke stoler på hverandre. Modellen vil kunne utvides til også å inkludere segregering, for eksempel etter rase. Den metodiske delen av analysen trekker veksler på Ole-Jørgen Skogs epidemiologiske innsikt (begrepet ’contagious’ (smitte) stammer også herfra). [10]

Beskjeden – og humørfull – pådriver

Det er ingen hemmelighet at Ole-Jørgen Skog er en smule beskjeden. Han er en god kollega som viser interesse for andres arbeid og sjelden fremhever egne bragder. Hans beskjedenhet er likevel ikke verre enn at han ser ut til å trives i faglige debatter, kanskje fordi han mener det er viktig for fagets utvikling.

Den omfattende publikasjonslisten til Ole-Jørgen Skog, samt kvaliteten på bidragene, tyder på viljestyrke, utholdenhet og hardt arbeid. Samtidig har han også et lekende forhold til akademisk arbeid og liker intellektuelle utfordringer og faglige nøtter. Mye av dette finner vi igjen i hans faglige publikasjoner, hvor han ser ut til å ha glede av å overraske leseren. [11] Hans humor er også velutviklet, til stor glede for venner og kolleger.

Dusteforbundet

Apropos humor. Ole-Jørgen Skog er medlem av Norsk Dusteforbund. For de yngre kan det nevnes at dette er en hedersbetegnelse som tildeles etter grundige vurderinger av president Darwin P. Erlandsen.

Sosiologers medlemskap i Dusteforbundet er dårlig kartlagt, faktisk et forsømt tema. Men inntil videre dokumentasjon foreligger vil jeg påstå at Ole-Jørgen Skog har Norgesrekord blant sosiologer; han har sprengt Darwin P. Erlandsens skala ved å bli utnevnt til medlem av Dusteforbundet hele 5 ganger! (Som kjent går ikke Darwin lengre enn til kvadruppelt medlemskap).

Ole-Jørgen Skogs popularitet i Dusteforbundet skyldes nok både hans utstrakte bruk av matematiske modeller og hans tema. Han er blant annet medlem på grunn av en metodekommentar, om å gjøre longitudinelle studier med anonymdata, som ble publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning, 1988. Her utvikler han et resonnement som i sin fulle bredde er vanskelig å gjengi her. La det bare være sagt at han anvender en triangulær Troeplitz matrise for å foreta en spektralanalyse av korrelasjonen mellom alkohol og vold, hvor koherensspekteret, med et trunkeringspunkt på lag 3, beregnes til å ligge mellom 0,5 og 0,6. Selve approksimasjonsformelen bygger på en tilnærmet binominal fordeling, og ser slik ut:

Frøken Lille-Maud Vonlausbråten i Norsk Dusteforbunds Avskrivningsbyrå betegnet dette som «den mest krevende avskriften jeg noensinne har skrevet av.» [12] Didrik From jr., som selv er litt av en alkoholforsker, i henhold til frk. Vonlausbråten, ble imidlertid inspirert: «Appetitten» sa han, «appetitten kommer mens man spiser, tørsten trenger jeg heldigvis ikke å arbeide med.»

Norsk sosiologforenings hederspris 2007

Ole-Jørgen Skogs arbeid med grunnlagsspørsmål vil bringe sosiologien videre. Hans analyser av sosialt avvik, sosiale nettverk og sosial tillit er svært viktige. Hans videreutvikling og nyansering av rasjonalitetsmodeller i samfunnsfagene med vekt på tids-inkonsistent preferansestruktur og håndtering av viljesvakhet er banebrytende. Jon Elster betegner ham som en av de 5–6 mest innflytelsesrike personer i verden innen analytisk sosiologi. [13] Festskriftet som ble overrakt tidligere i år viser hvilken betydning Skogs forskning har på begge sider av Atlanterhavet. [14]

På vegne av Norsk sosiologforening har jeg gleden av å tildele Ole-Jørgen Skog hedersprisen 2007!

Noter

1            På grunn av Ole-Jørgen Skogs sykdom ble hedersprisen delt ut under en tilstelning på Institutt for samfunnsforskning 4. september 2006.

2            Hans CV oppgir følgende publikasjoner: 10 bøker (utgitt blant på Universitetsforlaget, Gyldendal, Oxford University press, og Cambridge University press); 60 artikler utgitt i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering (over 50 publisert i engelskspråklige tidsskrift); 24 artikler i vitenskapelige bøker; 37 bidrag klassifisert som ’other published scientific articles’; 30 forskingsrapporter; 21 populærvitenskapelige artikler, bokanmeldelser, etc.; samt diverse annet, inkludert rundt 10 artikler og 2 bokutkast som er under arbeid/sendt til tidsskrift.

3            Han har publisert i en rekke tidsskrift, innen rusmisbruk (eks.: Addiction, Journal of Drug Issues), psykologi (Psychological Reports), kriminologi (Nordisk Tidsskrift for kriminalvitenskap), sosiologi (Acta Sociologica), samt mer generelle tidsskrift (Rationality and Society, Economics and Philosophy, Tidsskrift for samfunnsforskning og Social Networks).

4            I hht ISI Web of Knowledge’s Citation Index har OJS 714 siteringer pr september 2006.

5            Rusmiddelforskningen beskjeftiget seg på 1960- og 1970-tallet med matematiske problemstillinger som ga Skog gode muligheter til å videreutvikle sin interesse for matematisk modellformulering.

6            Det sto for øvrig en kvinne bak denne strategien. Hun het Kirke, ble regnet som en mektig trollkvinne/gudinne og var en periode Odyssevs’ elskerinne (Homer, Tolvte sang).

7            Det er viktig å undersøke hvilke faktorer som påvirker aktørenes ønsker og oppfatninger, for derigjennom lettere å forstå deres handlinger. Skog vektlegger det vanlige sosiologiske repertoaret: individers ønsker og oppfatninger formes av deres medfødte egenskaper, av den materielle og økonomiske sfære, av den kulturelle og sosiale sfære og av den juridiske sfære (Skog, 2006:102–110).

8            I avhandlingen fra 1979 siterer han J. Willard Gibbs som sier «Mathematics is a language.»

9            Simuleringer er mer i bruk i sosiologien i dag enn tidligere, særlig for å studere diffusjonsprosesser (se for eksempel Hedström, 2005).

10          Skog nevner likevel at det er begrenset overførbarhet fra epidemiologiske diffusjonsmodeller til modeller av sosialt nettverk og sosial tillit.

11          Som i hans siste bok, Skam og Skade, hvor han først påpeker at hvorvidt en handling defineres som avvikende eller ikke, er avhengig av andres reaksjoner på handlingen. Deretter gir han oss et par illustrasjoner. Det første eksempelet handler om en mann, naken på underkroppen, som gikk rundt i et auditorium med erigert penis og oppfordrer tilhørerne til å beføle den, uten at de reagerte negativt på hans adferd. Bakgrunnen var utprøving av en forløper av VIAGRA, og tilhørerne var urologer (Skog 2006:22). Et annet eksempel er fra et oppslag i en boligblokk i Bergen, med følgende tekst: «Nabovarsel! Det blir krangling igjen! Kjærringa har vært utro! Lars, 4. etg.» (Her bør det vel anføres at en ekte Bergenser neppe ville skrevet ’kjærringa’, men det får vi la ligge i denne omgang).

12          Ole-Jørgen har da også senere anført at det var opptil flere avskriftsfeil i hennes avskrift.

13          Se anbefaling på omslaget av Skog: Skam og Skade, 2006.

14          Med George Ainslie, Raymond Boudon, Griffith Edwards, Jon Elster, Dagfinn Føllesdal, Diego Gambetta, Olav Gjelsvik, Peter Hedström, Aanund Hylland, George Loewenstein, Karl Moene, Raino Malnes, Hans Olav Melberg, Thor Norström, Trond Petersen, Robin Room, Ingeborg Rossow og Thomas C. Schelling som bidragsytere.

Referanser

Abbott, A. (1998) ‘The Causal Devolution’, Sociological Methods and Research 27: 48–181.

Anslie, G. (2006) ‘Motivation Must be Momentary’, i J. Elster, O. Gjelsvik, Aa. Hylland, og K. Moene (red) Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog (s. 9–24). Oslo: Oslo Academic Press.

Boudon, R. (2002) ‘Sociology that Really Matters’, European Sociological Review 18:371–378.

Coleman, J. (1986) ‘Social Theory, Social Research, and a Theory of Action’, American Journal of Sociology 91: 1309–1335.

Edwards, G. (2006) ‘Ole-Jørgen Skog: The International Significance of His Contribution to a Public Health Understanding of the Alcohol Problem’, i J. Elster, O. Gjelsvik, Aa. Hylland, og K. Moene (red) Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog (s. 43–56). Oslo: Oslo Academic Press.

Elster, J. og Skog, O.-J. (1999) Getting Hooked. Rationality and Addiction. Cambridge: Cambridge University Press.

Elster, J., Gjelsvik, O., Hylland, Aa. og Moene, K. (2006). Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Oslo: Oslo Academic Press.

Hedström, P. (2005) Dissecting the Social. On the Principles of Analytical Sociology. Cambridge: Cambridge University Press.

Hernes, G. (1998) ‘Real Virtuality’, i P. Hedström og R. Swedberg (red) Social Mechanisms (s. 74–101). Cambridge: Cambridge University Press.

Homer (ca. 700 f.Kr. Norsk utgave: [1922] 2001) Odysseen. Gjendiktet av P. Østbye. Oslo: Gyldendal forlag.

Skog, O.-J. (1979) Modeller for drikkeatferd. Bidrag til en teori om alkoholkonsumets fordeling i befolkningen og de prosesser som regulerer fordelingsmønsteret. Oslo: SIFO 1979.

Skog, O.-J. (1988) ‘Det muliges kunst: Om å gjøre longitudinelle studier med anonyme data’, Tidsskrift for samfunnsforskning 29:357–365.

Skog, O.-J. (1997) ‘The Strength of Weak Will’, Rationality and Society 9: 245–271.

Skog, O.-J. (2006) Skam og skade. Noen avvikssosiologiske temaer. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.

Skog, O.-J. (2006) Contagious Trust – Transitivity as a Growth Mechanism in Networks of Trust. Paper, Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo.

Sørensen, Aa. B. (1998) ‘Theoretical Mechanisms and the Empirical Study of Social Processes’ i P. Hedström og R. Swedberg (red) Social Mechanisms (s. 238–266). Cambridge: Cambridge University Press.