TEKST: Lars Mjøset FOTO: Matthis Kleeb Solheim
Norsk Sosiologforenings hederspris skal skape bevissthet om tradisjon innen norsk sosiologi. Prisen skal hedre sentrale miljøbyggere — og miljø forstås i både faglig og profesjonell forstand.
Det har vært sagt uformelt og kan vel sies helt åpent ved denne overrekkelsen at prisen hadde en start som lå nær det makabre. Ved den første overrekkelsen gikk prisen posthumt til Arvid Brodersen, delt med Sverre Holm, som døde dagen før overrekkelsen. Prisen sto i fare for å bli en slags dødsdom. Dette betydde jo bare at prisen var innstiftet for sent. De første sentrale miljøbyggerne var blitt for gamle.
Komiteen (Gunn Birkelund og undertegnede) måtte bestrebe seg på å balansere kriteriene ansiennitet, faglig tyngde og entusiasme for miljøbygging. Etter hvert har vi opplevet at kandidatenes overlevelsesrate har vist en tilfredsstillende veksttakt. Vi føler oss nå sikre på at hedersprisvinnerne ikke lenger føler at brevet de mottar om tildeling kjennes som det er levert av
selve den svartkledde med sigden.
Norsk Sosiologforenings hederspris skal skape bevissthet om tradisjon innen norsk sosiologi. Prisen skal hedre sentrale miljøbyggere — og miljø forstås i både faglig og profesjonell forstand.
En pris til studentopprørsgenerasjonen
Dette poenget betones ettertrykkelig når vi i år for første gang deler ut hedersprisen til et barn av studentopprøret, en sosiolog som er formet av 60-tallets annen halvpart. Det er på tide at en som representerer denne perioden får hedersprisen. Aldri så så mye uro som det famøse studentopprøret skapte, så var det på sikt enormt stimulerende for samfunnsforskningen i Norge. Vi så den gang et mønster som vi ennå har til gode å se gjenta seg: Store kohorter av nye studenter entret våre universiteter. De kald krigs-motiverte utdanningsreformene ville helst ha dem inn i naturvitenskapelige fag, men uventet mange valgte studier i de nye samfunnsfagene. Disse studentene hevdet med urokkelig pågangsmot at de visste mye bedre enn de som underviste. Ikke nok med det, de hadde også en fiks ferdig kunnskapssosiologisk analyse av hvorfor de visste så mye bedre: de sto på arbeiderklassens standpunkt og deres motstandere tilhørte borgerligheten.
Vi kan kanskje være glade for at dette mønstre hittil bare har vist seg en gang i løpet av de europeiske universitetenes moderne historie. På den annen side er det åpenbart slik at studentene
ellers for det meste har gått til den motsatte ytterligheten. I kontrast til rent passiv kunnskapstilegnelse hadde studentopprørernes reduksjonistiske bedrevitenhet en viss sjarm, i hvert fall så lenge den ikke henfalt til ren dogmatikk!
Men et annet mønster kjenner vi igjen fra generasjon til generasjon og her er årets hedersprisvinneren klar illustrasjon: Samfunnsvitenskapen rekrutterer sine beste ressurspersoner fra aktivister som etter hvert skjønner at tross alle store visjoner så gjelder det framfor alt å utføre godt håndverk. Slik var det med de som var marxister den gangen, og slik blir det ganske sikkert slik med dagens unge poststrukturalister.
Men et annet mønster kjenner vi igjen fra generasjon til generasjon og her er årets hedersprisvinneren klar illustrasjon: Samfunnsvitenskapen rekrutterer sine beste ressurspersoner fra aktivister som etter hvert skjønner at tross alle store visjoner så gjelder det framfor alt å utføre godt håndverk.
Årets hedersprisvinner startet sin karriere på den politiske venstresiden, nærmere bestemt i det miljøet som revolusjonerte billigbokgenren i norsk offentlighet: i Pax forlag som fra midt på 60-tallet og utover på 70-tallet ga ut en lang rekke nye og eldre hjørnesteiner innen for samfunnsforskning og samfunnsdebatt, både oversettelser og originalbidrag.
Hedersprisen tilfaller Fredrik Engelstad. Han får hedersprisen for sitt mangslungne bidrag til norsk sosiologi, samt for sitt utrettelige organisatoriske arbeid.
Fredrik Engelstads organisatoriske innsats
Fredrik har ledet Institutt for Samfunnsforskning siden 1986. ISF er det eldste og mest sentrale instituttmiljøet for samfunnsforskning i Norge: instituttet bygger opp om bred tverrfaglighet, og legger til rette for at staben kan kombinere oppdragsforskning med muligheter for kvalifisering og selvstendig arbeid. Dermed hever mange av instituttets prosjekter seg ut over den tørreste og mest målrettede oppdragsforskningen. Det er en av Fredriks største fortjenester at han som leder og forskningsentreprenør ved ISF alltid har insistert på, og aktivt søkt å legge til rette for, en nær kobling mellom grunn- og oppdragsforskning. Når stabens sosiologer får stile bredere og høyere er det ingen overraskelse av ISF er det miljøet som har avgitt flest sosiologer til ISS ved UiO.
Fredrik har i mange år vært aktiv ved Universitetet i Oslo, som professor II både ved Institutt for Sosiologi og ved SV-fakultetet. Han har ikke bare vært lærer og veileder, han har også vist
entreprenørånd , blant annet som initiativtaler til SV-fakultetets sommerskole i komparative studier. Fredrik har også fremmet sosiologiens sak i andre institusjoner, ikke minst innen Norges Forskningsråd, der han også har arbeidet aktivt innen den forskningsetiske komiteen.
Fredrik har redigert en lang rekke utgivelser som norske sosiologistudenter har hatt mye nytte av. Han hadde lenge tilknytning til Pax forlag. Han var i en tid forlagsredaktør, og selv om forlaget hadde flat organisasjon var han en slags forlagssjef i mange henseende. Han var en av redaktørene i Pax-leksikon, og av det senere samfunnsvitenskapelige leksikonet fra Pax. Han har redigert utvalg av både Marx’ og Webers skrifter. For tiden sitter han i redaksjonen for flere tidsskrifter, blant annet Comparative Social Research, som redigeres fra ISF.
Hedersprisen tilfaller Fredrik Engelstad. Han får hedersprisen for sitt mangslungne bidrag til norsk sosiologi, samt for sitt utrettelige organisatoriske arbeid.
Fredrik Engelstads faglige bidrag
Fredrik er en samfunnsforsker med mange interessefelter. Søker vi langt nok tilbake i hans livshistorie finner vi ham som ung mann på studieopphold i Vest-Berlin allerede i 1963-4, drevet av en sterk interesse for teater. Filosofi og litteratur var en del av hans sosialisering inn i tenkningen om samfunnet, og det var under dette oppholdet i Berlin at han kjøpte sine første bøker av klassikere i Frankfurterskolen, som Adorno og Benjamin.
Fredriks første anførsel i Bibsys stammer fra 1972, året for den første folkeavstemningen om EU-medlemskap. Tittelen er tidstypisk nok Argumentbok for motstandsbevegelsen. Han utga samme år også en pamflett om at arbeidsplassene var i fare i tilfelle EU-medlemskap, og redigerte samme år e nummer av Pax-tidsskriftet Kontrast om Streik. Hans hovedbeskjeftigelse i denne perioden var likevel studiene til magistergraden i sosiologi. Hans avhandling var klar i 1974: Verdi og vekst: et utkast til samfunnsklassenes logikk, Instituttet for sosiologi, Universitetet i Oslo 1974, altså for knappe 30 år siden. Her ble tidens mest fundamentale teoretiske problemer — de heftige diskusjonene omkring betydningen av Marx’ arbeidsverditeori — koblet til den mye mer konkrete tematikk omkring analyse av det norske klassesamfunnet. Dette siste slo an tonen for den anvendte samfunnsforskningen som Fredrik slo inn på da han ble knyttet til ISF.
Men i perioden 1975 til 1979 preges hans publikasjonsliste av omfattende beskjeftigelse med et helt annet felt enn arbeidsverdi og klasser, nemlig den psykoanalytiske tradisjonen. Dette var en annen sentral tradisjon som studentopprørs-generasjonen var opptatt av. Men akkurat som interessen for grunnleggende marxistisk teori var koblet til et konkret felt, nemlig arbeidslivsstudier, var Fredriks interesse for psykoanalyse koblet sammen med konsentrasjon om et bestemt felt, nemlig familieterapi. Først utga han sammen med Svein Haugsgjerd Seks samtaler om psykiatri på Pax i 1976. Boken inneholder intervjuer med internasjonalt kjente moderne psykoanalytikere, flere av dem sentrale skikkelser innen den franske poststrukturalistiske tradisjonen.
Søker vi langt nok tilbake i hans livshistorie finner vi ham som ung mann på studieopphold i Vest-Berlin allerede i 1963-4, drevet av en sterk interesse for teater.
Dette viser bredden i Pax-miljøet: det var ikke bare klassisk og moderne filosofi, samfunnsvitenskapelige klassikere og kritisk teori man beskjeftiget seg med. Også de franske bidragene til psykologi og psykiatri brakte man inn i den norske debatten, forfattere som langt senere er blitt heroisert som postmoderne dekonstruksjonister. (Sågar den vel mest sentrale intellektuelle nestor i Pax-miljøet, Jon Elster, publiserte en lesverdig kommentar til Lacans Ecrits i Kontrast i 1966!) I 1979 fulgte Engelstad og Haugsgjerd opp med to antologier: Modeller i familiebehandling og Samspill og endring i familien. Når Fredrik jobbet seg inn i grenselandet mellom psykiatri og sosiologi, skjedde det med fokus på et konkret felt, nemlig et av sosiologiens klassiske felt: studiet av familien.
På slutten av 70-tallet gikk Fredrik fra Pax-miljøet og over til å bli samfunnsforsker på heltid. Som så mange andre av de nyutdannede Oslo-sosiologene ble han trukket inn i miljøet ved Institutt for samfunnsforskning. Her gikk han i gang med sin doktorgradsavhandling, samtidig som han publiserte om en rekke temaer innen det empiriske studiet av økonomi og arbeidsmarked: utsatte grupper i arbeidsmarkedet, kartlegging og virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken, måling av
fremmedgjøring i arbeidet, utvikling av begrepet om sysselsettingssystem, empirisk analyse av kjønnsroller, og empirisk analyse av maktforhold i familien. Dette siste ble gjort i tilknytning til ISFs likestillingsprosjekt, og her ble interessen for familiesosiologi knyttet til studiet av norsk arbeidsliv. Hans utgivelser i form av rapporter og artikler spente fra “Skalaer, mål og indikatorer” (1983) til prinsipielle drøftinger av arbeidsbegrepet.
Midt på 1980-tallet bidro Fredrik også til en lærebok som ble mye brukt i sosiologiundervisningen om hele landet. Sammen med Dag Østerberg utgir han Samfunnsformasjonen (Pax 1984). Dette var først et manus skrevet av Østerberg alene, med Fredrik ble trukket inn for å styrke boken med empirisk substans om forholdene i det norske samfunnet. På slutten av 1990-tallet bidro Fredrik også til en lærebok om vitenskap og samfunn til revidert forberedende prøve, (Ex-fac) ved universitetene.
Hedersprisen tilfaller en samfunnsforsker som fortsatt er i full aktivitet og som vil gi ytterligere viktige og interessante bidrag til norsk samfunnsforskning i årene framover.
I 1988, like etter at han hadde overtatt som daglig leder for ISF, forelå Fredriks doktorgradsavhandling, Likhet og styring. Et deltakerdemokratisk eksperiment i perspektiv (den reviderte bokutgaven kom på Universitetsforlaget i 1990). Dette er en studie av arbeidsorganisering, basert på materiale fra en bransje som Fredrik kjente meget godt, nemlig forlagsbransjen. Det var hans egen tidligere arbeidsplass, Pax forlag, som ble satt i perspektiv!
Fredrik var dermed meritert, og ble snart professor II ved Universitetet i Oslo. Men hans arbeid preges ikke deretter bare av fordypning på de forskningsområdene han til da hadde gått inn i. Nå lot han i tillegg sin interesse for litteratur få utløp. Han utga Kjærlighetens irrganger: sinn og samfunn i Bjørnson og Ibsens diktning (Gyldendal 1992). Han har senere utgitt en rekke arbeider om liknende tema, og har også gått bredere inn på studiet av litteratur og samfunn, blant annet ved å redigere to utgaver av Comparative Social Research, om regionalisme i litteraturen (1996), og om regionale kulturer (1998).
I år 2000 kunne Fredrik stå i spissen for feiringen av ISFs femtiårsjubileum. Samtidig var han godt i gang som en av lederne av den andre Maktutredningen, som ble avsluttet i fjor (2003). Her gjorde Fredrik igjen en stor innsats med forskningsledelse, redigering av samleverker og sluttrapport. Han skrev dessuten egne forskningsarbeider om kollektive forhandlinger, den norske oljen, ungdom, demokrati, og han deltok i analysen av datamaterialet fra næringslivsundersøkelsen som Maktutredningen foretok.
Hedersprisen tilfaller en samfunnsforsker som fortsatt er i full aktivitet og som vil gi ytterligere viktige og interessante bidrag til norsk samfunnsforskning i årene framover.
