Temaet for Vinterseminaret 2025 er TID

Hvor lang tid tar det før middagen er klar? Og hvor lenge vil det gå før jeg får barn eller det blir fredsforhandlinger i Ukraina? Tidsdimensjonen er sentral for nesten alt vi gjør, også når vi prøver å fortrenge tid i tidsklemma gjennom yogaøvelser eller alkoholrus.

Tidsdimensjonen har alltid vært viktig i sosiologien, i klassikernes fortellinger om overgangen fra føydalsamfunn til modernitet, og i historisk sosiologi som analyserer prosesser fra «da» til «nå». Livsfaser som barndom, ungdom, voksenhet og alderdom, og generasjon og kohort er velkjente metodologiske begreper for sosiologer. Også institusjoner som skole, sykehus, religion og universitet har sine egne tidsskjemaer. Og nasjoner har sine egne tidsbestemte ritualer, som når vi markerer frigjøringsdag, kongelige fødselsdager og 17. mai.

Samfunn har også ulike tidsforståelser som stadig endres. Noen lever etter en sirkulær tidsforståelse nær naturens egen tid, i motsetning til den lineære tidsdimensjonen som styrer det moderne samfunnet. På 1990-tallet ble globalisering beskrevet som en sammentrykking av rom og tid. Norske minoritetsgruppers solidaritet med palestinere i den pågående krigen i Gaza kan forstås som et uttrykk for en slik sammentrykking. Samtidig fremmer felles erfaringer med europeisk kolonialisme solidaritet og forstyrrer nasjonale historiefortellinger.

I dag, når framtiden framstår mer usikker enn på lenge, er det særlig gode grunner for oss sosiologer til å se nærmere på tid. Hvordan lager vi for eksempel prognoser for framtiden, og hvilke utopier preger politikk og hverdagsliv? Hvordan henger fortiden sammen med nåtid og framtid? Hvordan påvirker kunstig intelligens og digitalisering vår oppfatning av tid, og hva betyr dette for arbeidstid og omsorgstid?