Vinterseminaret 2023: Gruppesesjoner

Idrettssosiologi (Arve Hjelseth og Nils Asle Bergsgard)

Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftslivet. Ikke minst forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer er av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer: Sosial ulikhet, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.

Kontakt: arve.hjelseth@ntnu.no

Migrasjon og integrasjon (Jon Horgen Friberg og Julia Orupabo)

Migrasjon og integrering er mer aktuelt enn noen gang før. Fra å være et marginalt forskningsfelt for spesielt interesserte har migrasjon og integrering nå blitt sentralt i studiet av de fleste av samfunnets institusjoner. Temaet er bredt og innbefatter blant annet menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet, og de sosiale endringene som følger av disse prosessene for individer og samfunn. I tillegg omfatter forskningsfeltet stater og myndigheters håndtering av migrasjon, og politikken og tiltakene rettet mot migranter og innvandrere.

Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon og integrasjon på Vinterseminaret 3 – 5 februar 2023. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 1. des.

Kontakt: jor@samfunnsforskning.no (Julia) eller jhf@fafo.no (Jon)

Sosial ulikhet (Øyvind Wiborg)

Valget av Trump, Brexit og den nye høyrebølgen i Europa viser mer enn noen gang relevansen av tradisjonelle klasseulikheter i møte med hurtige samfunnsendringer og utfordringer. Sosial ulikhet ser ikke ut til å være et forbigående fenomen i moderne samfunn, og heller ikke i Norge. Tvertimot ser ulikheten til å reprodusere seg over generasjoner og innad i livsløp langs flere klassiske sosiologiske dimensjoner som klasse, status, og kjønn. Noen ulikhetsdimensjoner ser også ut til å bli stadig viktigere. Målgruppen for seminaret om «sosial ulikhet og lagdeling» er sosiologer og samfunnsforskere som undersøker aspekter ved denne ulikheten i utdanning og arbeidsmarked, og i samfunnet ellers.

Kontakt: oyvind.wiborg@sosgeo.uio.no

Fremtidens arbeidsliv (Lars-Erik Becken)

Koronapandemien har utfordret måten vi jobber på. Vi har fått nye kommunikasjons og samarbeidsløsninger, digitaliseringen har skutt fart og vi har mer bruk av hjemmekontor. For å utfordre det statlige tariffområdet har partene gjennomført et scenariorprosjekt på fremtidens arbeidsliv i 2035. Liknende diskusjoner og initiativ finner vi også i andre deler av norsk arbeidsliv. Hva betyr endringene for organisering av arbeidet, ledelse, arbeidsmiljø, IA-arbeid, inkludering, bærekraft, innovasjon mv.? Hvordan kan dagens lover og avtaleverk fremme og hemme fremtidens arbeidsliv? Og hva betyr endringene for det lokale partssamarbeidet, tillitsvalgtsrollen og HMS/verneombud?

Det åpnes i gruppesesjonen for både innlegg basert på artikler/rapporter og egen praksis/rolle. Og gjerne fra både privat og offentlig sektor. Det vil utnevnes opponenter til de som har ev. paper ferdig innen 15. januar. Om du vil delta på sesjonen, trenger jeg en tittel for innlegget, og abstract/sammendrag (maks en halv side) på mail, innen 13. desember. 

Kontakt: lars-erik.becken@kdd.dep.no.

Institusjonell etnografi (Ann-Toril Tørrisplass og Guro Wisth Øydgard)

Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.

Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.

Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen. For folk som er interessert i å lese mer om institusjonell etnografi før sesjonen anbefaler vi I hjertet av velferdsstaten og Institutional Ethnography in the Nordic Region (https://www.routledge.com/Institutional-Ethnography-in-the-Nordic-Region/Lund-Nilsen/p/book/9780367030353) 

Sesjonen ledes av Ann-Torill Tørrisplass (Nord universitet) og Guro Wisth Øydgard (Nord universitet). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til ann-torill.torrisplass@nord.no innen 10. desember.

Kontakt: ann-torill.torrisplass@nord.no eller guro.oydgard@nord.no 

Digitalisering og sosiologi (Lars E. F. Johannessen og Erik Børve Rasmussen)

Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om hvordan digitale teknologier brukes, former og endrer sosiale prosesser og relasjoner i dag. Sesjonen er for alle som er opptatt av digitaliseringsspørsmål. Det være seg med vekt på: nye digitale teknologier/infrastrukturer (automatisering, algoritmer, ‘smart’-løsninger, plattformer); meningsinnhold, kommunikasjons- og samspillformer som produseres gjennom bruken av digitale verktøy og tjenester; og/eller sammenveving og teoretiske aktør-struktur problematikker som digitalisering aktualiserer. 

Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler. Bidragene kan presenteres enten muntlig (som en «vanlig» konferansepresentasjon) eller som paper (som på en skriveworkshop). De som legger fram paper vil få oppnevnt en opponent. 

Deadlines og prosessen fram til seminaret er som følger:

• 18. desember: Frist for å sende et 100-500 ords abstract til larsem@oslomet.no. Oppgi om du ønsker å presentere muntlig eller legge fram paper.
• 20. januar: Frist for å sende paperutkast til larsem@oslomet.no (kun for de som skal presentere paper)
• Papere og detaljert program blir distribuert til de påmeldte, opponenter blir oppnevnt. 
• Alle deltakerne oppfordres til å lese gjennom papere på forhånd for å legge til rette for konstruktiv diskusjon.

Ønsker du å delta uten å presentere noe? Send en epost til larsem@oslomet.no så får du tilsendt detaljert program og papere på forhånd.

Kontakt: larsem@oslomet.no eller fossan@oslomet.no 

Politikk, demokrati og sosiale bevegelser (Kari Steen-Johnsen, Daniel Arnesen, Eli Melby)

Sesjonen vil være et samlingssted for forskning på ulike aspekter ved politikk og demokrati, for eksempel gjennom fokus på politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Vi anser det også som viktig å gi plass til forskning på sosiale bevegelser, hvor tema som rekruttering til bevegelser, utvikling av felles politiske identiteter, organisering og strategiutarbeiding, eller samhandling mellom bevegelser og andre politiske eller kulturelle aktører kan inngå. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.

Kontakt: kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no

Kultursosiologi (Tore Rafoss)

Kultursosiologi-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passe inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag.

Kontakt:  tore.rafoss@kifo.no

Miljøsosiologi (Kathinka Fossum Evertsen og Håkon Aspøy)

Menneskeskapte endringer i verdens klima og naturmangfold aktualiserer forholdet mellom menneskelige samfunn og deres fysiske omgivelser. Utviklingen utfordrer natur/kultur-skillet, som sosiologien selv utleder fra, og stiller spørsmål ved hvordan sosiologien bør forstå det dynamiske forholdet mellom samfunn og miljø. Sosiologien kan være en viktig bidragsyter til å belyse temaer relatert til sosiale konsekvenser av miljø- og klimaødeleggelser og hvordan mennesker behandler miljøet sitt. Med denne sesjonen ønsker vi å belyse hva norsk miljøsosiologi er i dag og hva den kan bli. Vi inviterer til bidrag som handler om temaer relatert til naturforvaltning, klima, miljø eller samspill mellom mennesker og natur. Vi ønsker å favne bredt – både teoretiske og empiriske bidrag, med fokus både på Norge og verden, er velkomne.

Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler.

Kontakt: k.f.evertsen@samfunnsforskning.no

Hjemmekontor og grenseoverskridelser (Tanja H. Nordberg og Eirin Pedersen)

Hjemmekontor og fjernarbeid gjort mulig av digitale kommunikasjons- og samarbeidsformer utfordrer en rekke avgrensninger som vi gjerne tar for gitt. Dette gjelder for eksempel avgrensninger knyttet til arbeidstid og arbeidssted, og grensene mellom arbeid og privatliv, jobb og familie. Hjemmekontor eller fjernarbeid kan dermed oppleves som belastende for noen og befriende for andre alt etter om du er arbeidstaker, arbeidsgiver, leder eller tillitsvalgt, og sett på bakgrunn av hvordan du bor og hvilken livsfase du er i. Dette er sesjonen for alle som er interessert i konsekvensene av hjemmekontorarbeid – både de helsemessige, juridiske, sosiale, politiske, økonomiske, historiske og filosofiske.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.

Kontakt:  Tanja H. Nordberg (tano@oslomet.no) eller Eirin Pedersen (peei@oslomet.no)

Kjønn (Sara Seehus, Liza Reisel)

I denne gruppesesjonen inviterer vi bidrag som omhandler kjønn, særlig knyttet til (u)likhet og (u)likestilling i utdanning, arbeidsmarkedet, eller evt andre samfunnsarenaer. Relevante temaer er kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, institusjonelle likestillingsbarrierer, likestilling i familien, menns likestillingsutfordringer, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og likestilling i akademia.

Bidrag i alle faser er velkomne, fra prosjektideer og påbegynte utkast til (nesten) ferdige artikler.

Kontakt: sara.seehuus@samfunnsforskning.no

Religionssosiologi (Ronald Mayora Synnes)

Religionssosiologisesjonen er for alle som jobber med religion og samfunnsmessige forhold i krysspunktet mellom religion, kultur, migrasjon, etnisitet, kjønn, utdanning/skole, politikk og økonomi. Denne gangen ønsker vi spesielt å ha fokus på forskning om forholdet mellom majoritet-/ minoritetsbefolkning, arbeidsliv og religionens rolle i politiske prosesser i Norge og internasjonalt. Men vi tar imot bidrag også innenfor andre temaer.  Gruppen er åpen med tanke på teoretisk og metodisk tilnærming.

Målet for denne sesjonen er å speile mangfoldet i sosiologien ved å samle religionssosiologer og andre sosiologer som er opptatt av religionsforskning.  Bidrag i alle faser av prosessen kan legges fram. Ansvarlig for sesjonen er Ronald Mayora Synnes

Kontakt: ronald.synnes@uia.no

Kvantitativ metodeundervisning i sosiologi (Torbjørn Skardhamar)

Studieprogrammene i sosiologi er noe ulikt bygd opp basert på bl.a. faglige prioriteringer, tilgjengelige ressurser og studentsammensetning. Programmene er dermed ulike på flere måter, men i denne gruppen setter vi fokuset på undervisning i kvantitative metoder. Vi legger opp til en erfaringsutveksling på tvers av studiestedene om hva som fungerer godt og mindre godt, hva som er mulig, og hva som er ønskelig.

Temaene kan være gode og dårlige erfaringer, målsettinger og pedagogiske grep, bruk av software, pensum, progresjon fra BA til MA etc. Det er også åpent for å tematisere metodeemnenes rolle i studieprogrammet mer generelt, mulighet for videre metodisk spesialisering, bruk av digitale undervisningsressurser og erfaringer med nye undervisningsmetoder osv. Kort sagt: alle temaer som kan knyttes til undervisning i kvantitative metoder!

Målet for sesjonen er å samle undervisere i kvantitative metoder på sosiologiprogrammene og andre metodisk interesserte for faglig-pedagogisk påfyll og diskusjoner.

Kontakt: torbjorn.skardhamar@sosgeo.uio.no

Ungdom, utdanning og ulikhet (Elisabeth Hovdhaugen, Kristoffer Chelsom Vogt)

De muligheter og begrensninger unge mennesker møter i ungdomsfasen er avgjørende for tilgangen til posisjoner i voksenlivet, og en avgjørende lakmus-test på et samfunns åpenhet. Unges handlingsbetingelser er blitt grunnleggende endret av de siste tiårs raske endringer i utdanningssystemet og arbeidslivet, samtidig som mange veletablerte mønstre ser ut til å ligge stabilt. Hvordan preges unges veier gjennom utdanningssystemet av samspill mellom ulike dimensjoner av ulikhet ?

Både kvalitative og kvantitative bidrag er velkomne, og det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art.  

Kontakt: kristoffer.vogt@uib.no

Rus, kriminalitet og straff (Ingrid Rindal Lundeberg, Hilgunn Olsen)

I denne sesjonen ønsker vi å ha bredt blikk på rusbruk og rusens kilde til blant annet mening, glede og fellesskap, men også hvordan bruk av rusmidler kan føre til livskriser, skade, kriminalitet og utenforskap. Hvordan møtes folk som bruker rusmidler i samfunnet vårt, hvem bruker hva og hvilke konsekvenser medfører rusbruken? Avvikssosiologiske grunntematikker knyttet til livskvalitet, helse, ulikhet, utenforskap, stigma, krenkelsesprosesser, institusjonalisering og makt er av betydning. Sosiologiske perspektiver på rus, kriminalitet og straff synliggjør hvordan samfunnet er organisert og på hvilke måter ressurser er fordelt. «Rusproblemet» handler også om hvordan samfunnets hjelpe- og kontrollapparat fungerer. Hvordan vi straffer ulike former for rusrelatert kriminalitet, berører samtidig grunnleggende verdi- og kunnskapsoppfatninger i samfunnet, som er i endring. Aktuelle kriminalpolitiske debatter, som rusreformen, reiser ikke bare spørsmål om hva samfunnet skal kriminalisere og hvorfor, men også hvordan politiet opptrer og straffeforfølger, og hva som skal være straffens innhold og formål.

Vi inviterer alle som forsker eller arbeider med problematikker som er relatert til rus, kriminalitet og straff til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! De som vil delta uten paper er altså også hjertelig velkomne.

Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 10. januar.  Opponenter vil bli oppnevnt til hvert paper, og deltagere oppfordres til å lese gjennom papere i forkant for å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon.

Kontakt: ingrid.rindal.lundeberg@krus.no og hilgunn.olsen@krus.no

Helsesosiologi (Per Magnus Mæhle)

Pandemien har løftet helse fram på orkesterplass når det gjelder tema som får mye plass i
offentligheten. På den måten har helse også fått en tett kopling mot samfunnsmessig krise.
Sykdom har stilte både det lokale og globale samfunn i en ekstraordinær situasjon. I ettertid
er det mye fokus på kunnskap om de utfordringer dette skaper og betingelser for fruktbar
politikk og ledelse i et samfunn og i helseinstitusjoner der mange vanlige rammer for atferd
er satt ut av spill. Samtidig er sykdom og helseinstitusjoner allerede før dette skjedde blitt
koplet til en rekke andre samfunnsutfordringer: Evnen til å kunne håndtere eldrebølgen,
koplingen mot miljø- og klimautfordringer, sammenheng med sosial ulikhet både i lokal
norsk sammenheng og i global sammenheng, evnen til å styre noen av de mest komplekse
institusjonene i samfunnet (sykehus og helsevesen). Evnen til å kunne håndtere
helseutfordringene dette setter på dagsorden er ikke bare avhengig av framskritt innen
medisin, teknologi og biologi, men i stor grad også i kunnskap om de samfunnsmessige
rammebetingelser for helse og helsevesen.

Vi ønsker bidrag til sesjonen både fra forskning og praksis. Det kan være alt fra refleksjoner
over aktuelle tema, via utkast/sammendrag av forskningsartikler som er ferdige eller under
arbeid til erfaringsbaserte innspill. Ber om at de som vil legge fram noe, melder fra innen 10.
januar. Uavhengig av det som meldes inn, legges det opp til en generell debatt om
pandemihåndteringen. Deltakere som ikke legger fram noe, er også hjertelig velkomne.

Kontakt: Per Magnus Mæhle, pemm@ous-hf.no