Norsk sosiologforenings Hederspris 2020 går til en sosiolog som gjennom fem – nå inne i sitt sjette – tiår har vært en av fagets fremste representanter, og det på et særdeles mangfoldig vis. Han har markert seg både innad i akademia, men også som en tydelig sosiologisk stemme ute i offentligheten. Anerkjent som forsker, men også som en unik formidler av sosiologisk kunnskap. Utvilsomt sosiolog, men ofte brobygger over til andre disipliner. Han har vært skyteskive for kritikerne av bindestrek-sosiologien, men sier selv er han mest opptatt av samfunnets helhet. Iherdig forsvarer for metodologisk mangfold og metodemiksing – han har arbeidet både med kvalitative analyser av språk og med kvantitative regresjonsmodeller og registerdata. Kunnskapsutvikler, men også organisasjonsbygger, blant annet som tidligere leder av Norsk sosiologforening.
Vinneren av Hedersprisen har vært institusjonelt forankret på Blindern og hovedstadens forskningsmiljø, men har samtidig skapt et omfattende internasjonalt faglig nettverk. Vinneren av Norsk sosiologforenings Hederspris 2020 er Ivar Frønes.
På vegne av juryen – som består av Mari Teigen (forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo og leder for CORE-Senter for likestillingsforskning) og meg selv (professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU) – skal jeg kort si noen ord om årets Hederspris-vinner.
Frønes er utvilsomt sosiolog, men ofte brobygger over til andre disipliner. Han har vært skyteskive for kritikerne av bindestrek-sosiologien, men sier selv er han mest opptatt av samfunnets helhet
Utdanning og arbeidsliv
Ivar Frønes er født 2. august i 1946 i Porsgrunn. Ifølge egne utsagn virret han litt rundt mellom forskjellige yrkesveier før han fant frem til sosiologien. Blant annet livnærte han seg et par år som visesanger og gitarspiller rundt 1970-tallet, og han gav også ut et par singler. Det kunne blitt noe annet enn sosiologi på Ivar Frønes.
Men samtidig jobbet han som på ungdomsklubb, og det var her han fant studieobjektet som ledet ham inn i sosiologifaget og som senere skulle bli den røde tråden i hans akademiske karriere: Studier av ungdomskultur, etter hvert utvidet til barn, barndom og barndomskultur, og mer generelt livsløps og familiesosiologi.
I 1975 forsvarte han magisteravhandlingen med tittelen Ungdomskultur, generasjonsmotstand og sosialt arbeid. [1] Deretter jobbet han fra 1975 til 1979 på Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS). Mellom 1979 og 1984 var han stipendiat på Blindern, så tilbake til INAS et par år, før han i 1986 ble fast ansatt som førsteamanuensis på Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Der har han vært siden, som professor fra 1998, og de siste årene som professor emiritus.
De jevnaldrende
Et av prisvinnerens hovedarbeider er Dr Philos-avhandlingen fra 1995 ved Universitetet i Oslo. Tittelen var Among Peers – On the meaning of peers in the process of socialization. [2] Avhandlingen tar utgangspunkt i et av sosiologiens grunnbegreper; sosialisering. Frønes utfordrer her den tradisjonelle forståelsen av foreldre og andre voksne som de sterkeste sosialiseringsagentene i barns verden. Han argumenterer for at det heller er samhandlingen med andre barn, med jevnaldrende, som har størst betydning for deres læring og utvikling. Avhandlingen understreker behovet for å se barnas verden fra barnekollektivets perspektiv, og er blitt et viktig referansepunkt i norsk og internasjonal barndomsforskning.
Den ble også lagt merke til ute i praksisfeltet, for eksempel på lærerutdanningene. Den norske versjonen av avhandlingen som kom ut i 1998 med tittelen De likeverdige, skal visstnok ha vært noe så uvant som en doktoravhandling som selger bra og når ut til en bredere leserskare. Han er generelt kjent for et godt sosiologisk språk, å forstå sitt publikum, og nå frem med sine sosiologiske analyser til vidt forskjellige målgrupper.
Siden har han skrevet en lang rekke bøker, tidsskriftartikler og andre sosiologiske fagtekster. CV’en er lang og mangfoldig, og det er vanskelig å trekke frem noen titler på bekostning av andre. Ett annet sentralt arbeid er likevel Handbook of Child Well-Being. Theories, Methods and Policies in Global Perspective som Frønes var med å redigerte og gi ut i 2014, og som i dag er et standardverk i den internasjonale barneforskningen. [3]
Prisvinneren er generelt kjent for et godt sosiologisk språk, å forstå sitt publikum, og nå frem med sine sosiologiske analyser til vidt forskjellige målgrupper
Den sosiologiske helheten
Hedersprisvinneren er et typisk eksempel på sosiologiens faglige fokusering på relativt avgrensede tema, i hans tilfellet definert ut fra et livsløp- og generasjonsperspektiv: Ungdomskultur og barndom. Han fortjener samtidig heder for sine bidrag til å binde sammen de ulike feltene i dagens norske sosiologiske forskningstradisjon, så også bokstavelig talt gjennom sitt virke som Lise Kjølsruds med-redaktør på de siste utgavene av Det norske samfunn (2003, 2005, 2016). [4]
Selv er han for øvrig skeptisk til ‘dette bindestreks-pratet’ som den siste utgivelsen av Det norske samfunn blant annet førte til. Han mener det nettopp er den norske sosiologiens trygge forankring i empiriske studier av konkrete sosiale fenomener som er disiplinens styrke. Han er skeptisk til teori for teoriens skyld, og er mer opptatt av ‘teoretisering’ – teori som verktøy for å forstå konkrete sosiale fenomener. I et ferskt podcast-intervju på Sosiologen.no understreker han for øvrig at det er nettopp gjennom gode empiriske studier av avgrensete sosiale fenomener at sosiologer kan gripe den sosiale helheten. Spesielt er koblingen mellom mikro og makro-nivået essensiell.
Forfatterskapet hans kan nettopp leses som et eksempel på fruktbare analytiske vekslinger mellom empiriske studier av avgrensede tema og mer allmenne forståelser av den moderne samtiden. Han har bidratt med flere slike ‘allmennsosiologiske’, eller også ‘samfunnsdiagnostiske’, analyser, for eksempel i bøkene På sporet av den nye tid fra 2000 og Annerledeslandet fra 2005. [5]
Sosiologisk formidler
Ivar Frønes er ikke bare en skaper av sosiologisk kunnskap, men har også vært en markant sosiologisk stemme utenfor sosiologifaget. Spesielt viljen og evnen til formidling i mediene er ett av kjennetegnene ved årets vinner av Hedersprisen. Frønes har gjennom alle år vært synlig i det offentlige ordskiftet, både for å spre kunnskap om barn og ungdom, men også med sosiologiske analyser på andre felt.
Det første arkiverte spor av Frønes’ formidlingsvirksomhet er et oppslag om sosial fragmentering i Oslos drabantbyer i VG våren 1973. ‘Kontakten mellom gammel og ung er best i bygdesamfunn og dårligst i drabantbymiljøet’, rapporterte magistergradsstudenten i sosiologi. [6] Senest for et par uker siden advarte han i Morgenbladets spalter mot tendenser til ideologisk uthuling av den norske samfunnsmodellen. I de snart 47 årene mellom disse ytterpunktene har han gjort utallige intervjuer, skrevet mange kronikker, stått på de fleste talerstoler, og snakket sosiologi til de forskjelligste publikum. Ifølge Aftenposten fantes det for 20 år siden ‘knapt et seminar, konferanse, jubileum eller departementsfest der ikke enten Ivar Frønes eller kollegaen og vennen Andreas Hompland – eller begge to – snakket om samfunnet.’
Organisator og nettverksbygger
Årets vinner av Hedersprisen har endelig satt dype organisatoriske spor som institusjonsbygger, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
For det første har han vært sentral i den norske ungdomsforskningen gjennom flere tiår, som forsker og formidler, som underviser og veileder, og som sosiologisk premissleverandør for politikkutforming på ungdomsfeltet.
Enda viktigere er kanskje hans bidrag til det barndomssosiologiske feltet, der han også har vært sentral i etableringen av et internasjonalt forskningsnettverk. Frønes var den første redaktøren av tidsskriftet Childhood. I 1993 var han blant grunnleggerne av Childwatch International, som i dag er et veletablert internasjonalt forskernettverk. Han har også hatt mange andre roller i internasjonale tidsskrifter og nettverk.
Frønes var instituttstyrer på Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo fra 1996 til 1998. Han har også hatt en lang rekke andre verv og oppdrag. For oss som er til stede her, på Vinterseminaret, er det likevel kanskje hans mangeårige innsats for Sosiologforeningen spesielt viktig. Han var foreningens leder fra 2000 til 2002, og har også på på mange andre måter bidratt til foreningens unike posisjon i det norske akademiske landskapet.
Det er ellers betegnende at årets Hedersprisvinner også på årets seminar har formell rolle i programmet, denne gang som utdeler av Praksisprisen.
Det blir antakelig ikke det siste vi hører fram ham. Årets vinner av Norsk sosiologforenings Hedersprisen er fortsatt en kraft i faget, som emiritus-professor på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og som seniorforsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge i Oslo.
Takk for hederlig innsats for norsk sosiologi, så langt, Ivar Frønes. Vi ønsker deg lykke til videre.
Tidligere har hedersprisen gått til Arvid Brodersen (1996), Sverre Holm (1996), Arne Næss (1997), Hans Skjervheim (1997), Harriet Holter (1998), Natalie Rogoff Ramsøy (1998), Yngvar Løchen (1999), Ørjar Øyen (1999), Ottar Brox (2000), Johan Galtung (2001), Dag Østerberg (2002), Tore Lindbekk (2003), Fredrik Engelstad (2004), Nils Christie (2005), Stein Bråten (2006), Ole-Jørgen Skog (2007), Kari Wærness (2008), Arnlaug Leira (2009), Gudmund Hernes (2010), Jon Elster (2011), Willy Martinussen (2012), Knud Knudsen (2013), Thomas Mathiesen og Edvard Vogt (2014), Gunhild Hagestad (2015), Trond Petersen (2016), Else Øyen (2017), Nils Petter Gleditsch (2018) og Karin Widerberg (2020).
Noter
[1] Frønes, I. (1975) Ungdomskultur, generasjonsmotstand og sosialt arbeid. Magisteravhandling, Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.
[2] Frønes, I. (1995) Among Peers: On the meaning of peers in the process of socialization. Dr. philos-avhandling, Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.
[3] Ben-Arieh, A., F. Casas, F., I. Frønes, og J.E. Korbin (red.) (2014) Handbook of Child Well-Being. Theories, Methods and Policies in Global Perspective. Springer Verlag.
[4] Frønes, I. og L. Kjølsrud (red.) (2003/2005/2016) Det norske samfunn. Gyldendal, Oslo.
[5] Frønes, I. og R. Brusdahl (2000) På sporet av den nye tid. Kulturelle varsler for en nær fremtid. Fagbokforlaget, Oslo. Frønes, I. (2005) Annerledeslandet. Om fremtid og utviklingstrekk i Norge. Gyldendal, Oslo.
[6] Verdens Gang, 3. april 1973. ‘Kontakt-løshet i drabantbyene’. Intervju med Ivar Frønes.
