Vinterseminaret 2025: Oversikt over gruppesesjoner

Arbeidstid og tid i arbeid (Anne Birgitte Leseth, Hanna Marie Ihlebæk)

I offentlig politisk debatt om organisering av arbeid og det framtidige arbeidsliv kommer forståelser av tid ofte til uttrykk   som en objektiv og lineær størrelse som kan planlegges for, administreres og måles. Tid er behandlet som knapphet, noe man har mer eller mindre av og som kan forvaltes på en mer eller mindre effektiv og forsvarlig måte. Effektivitetsmålinger eller -rangeringer som gir moralsk eller økonomisk belønning for det å løse mange oppgaver på kort tid, eller dokumenter som en CV, der det å ha år uten arbeid eller utdannelse omtales som «hull» i et livsløp, reflekterer en slik tidsforståelse. Politisk debatt om hvordan vi skal organisere arbeidstid baserer seg på verdier om hva som er godt for den enkelte og prognoser og utopier om at deltagelse i arbeid og utdanning vil bringe samfunnet fremover, til tross for en verden som er preget av store kriser og økende usikkerhet om fremtiden (land med krig, arbeidsplasser og institusjoner utslettes, osv.)

På den andre siden har den opplevde tiden en annen rytme og er forstått som kvalitativ og subjektiv. Erfart tid er fleksibel, flytende og sirkulær, forankret i kroppslige erfaringer, tilstedeværelse, opplevelser av mening og arbeidsoppgavenes iboende egenskaper. Arbeid er tid som trer inn i kroppen, skrev Simone Weil. Tid er dermed noe som kontinuerlig konstrueres gjennom arbeid i gitte sosiale og fysiske kontekster, og det kan eksistere ulike forståelser av og erfaringer med tid, og ulike rytmer på en og samme arbeidsplass.  Spenningen mellom tid som erfaring og som opplevd mening versus tid som et eksternt mål som strukturerer arbeid, er dermed interessant å tematisere.

Vi ønsker empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva tid kan være i arbeid og arbeidslivskontekster. Hva er for eksempel tid i sykehus, på en båt, eller i NAV, og hvilke implikasjoner kan ulike tidsforståelser ha for organiseringen og opplevelsen av arbeid? Det kan også være relevant med bidrag som diskuterer metodiske aspekter ved tid og arbeidstid og hvordan man gjennom ulike metodologiske og teoretiske tilnærminger kan løfte frem ulike tidsforståelser.

Basert på bidrag i denne sesjonen ønsker vi å utarbeide et spesialnummer om tid og arbeid i tidsskriftet Profession and professionalism. https://journals.oslomet.no/index.php/pp

Frist for påmelding og abstract: 5 januar 2025. 

Kontaktpersoner: Anne Birgitte Leseth (annele@oslomet.no), Hanna Marie Ihlebæk (hanna.m.ihlebak@hiof.no)

Hva er en masteroppgave? (Johan Fredrik Rye, Torbjørn Skardhamar)

Masteroppgaven er ‘svenneprøven’ etter fem års sosiologiske studier og representerer den neste generasjonen av norske sosiologer sine aller første fullstendige forskningsarbeider. Sesjonen diskuterer styrker og svakheter ved lærestedenes opplegg for masteroppgaven, og spør blant annet: Hvordan underviser/ veileder man studentene på masteroppgaven? Hvordan arbeider studentene med sine oppgaver? Hva er kriteriene for en god masteroppgave? Hva er de typiske svakhetene? Hvilke karakterpraksiser brukes? Gode eksempler på undervisning- og veiledningsmetoder? Alle involverte i masteroppgavene ved lærestedene – både undervisere/veiledere og masterstudenter – er inviterte til sesjonen, men også andre som er interesserte i utviklingen av masteroppgavene som en inngangsport til det sosiologiske forskningsfellesskapet er velkomne.

Ta kontakt med Johan Fredrik Rye (johanfry@uio.no) hvis du ønsker å presentere et kortere forberedt innlegg. Sesjonen går kun fredag ettermiddag.

Idrettssosiologi (Nils Asle Bergsgard, Mads Skauge)

Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftsliv. Ikke minst er forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer, for eksempel sosial ulikhet, folkehelse, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, ungdomssosiologi, publikumsforskning, teknologisk endring, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.

Vi ønsker å ha så langt mulig forberedte opposisjoner, så deltagerne må distribuere sine presentasjoner til alle deltagerne en uke før seminaret.

Kontaktpersoner: Nils Asle Bergsgard (nils.a.bergsgard@usn.no) og Mads Skauge (mads.skauge@nord.no)

Institusjonell etnografi (Janne Lund, Ann Christin Eklund Nilsen)

Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.

Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.

Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen. For folk som er interessert i å lese mer om institusjonell etnografi før sesjonen anbefaler vi boken I hjertet av velferdsstaten, Institutional Ethnography in the Nordic Region og de nylig publiserte bøkene Erfaringer med institusjonell etnografi (Open access)  og Institusjonell etnografi – En innføring.

Sesjonen ledes av Janne Lund (Universitetet i Agder) og Ann Christin Eklund Nilsen (Universitetet i Agder). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til janne.lund@uia.no innen 10. desember.

Kontakt: janne.lund@uia.no og ann.c.nilsen@uia.no

Kjønn (Liza Reisel og Beret Bråten)

Kjønnssesjonen ønsker bidrag som omhandler betydningen av kjønn for (u)likhet i utdanning, arbeidsmarkedet, eller andre samfunnsarenaer. Relevante temaer kan være (men er ikke begrenset til) kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, holdninger til kjønn og likestilling, institusjonelle likestillingsbarrierer, likestilling i familien, menns likestillingsutfordringer og samspillet mellom kjønn og andre ulikhetsdimensjoner, som klasse, etnisitet og alder. I tråd med årets tema ønsker vi særlig velkommen bidrag som omhandler kjønn og tid, inkludert endringer over tid, tidsbruk, kjønn og livsløp, og kjønn, likestilling og ulike typer tid (arbeidstid, tid til omsorgsoppgaver, fritid mv.).

Bidrag i alle faser er velkomne, fra prosjektideer og påbegynte utkast til (nesten) ferdige artikler. Vi legger opp til at de som ønsker det kan sende ut paper i forkant av seminaret, og oppnevner opponenter til disse. Det er også mulig å melde seg på med muntlig presentasjon. Deadline for innsending av abstract (100-500 ord) er 8. desember.

Kontakt: Liza Reisel (liza.reisel@samfunnsforskning.no) eller Beret Bråten (beret.braten@fafo.no)

Sesjonen går over to dager, fredag og lørdag.

Kollektiv kvalitativ metode

1. Har du eit datasett du skal gå i gang med å analysera? Då kan du få høve til å testa ein kortversjon av kollektiv kvalitativ analyse (Eggebø 2020; Eggebø og Staver 2024). Gruppa blir med på analyse av dine data, og kanskje blir dette eit heidundrande startskot for analysearbeidet ditt.
2. Har du eit tekstutkast liggjande i (den digitale) skuffa? Ein tekst som står bom fast og er full av motstand? Ta han med, så kan me tenkja i lag og leita etter motivasjon og løysingar.
3. Har du erfaring med ein kollektiv arbeidsmåte eller metode som du har lyst til å dela og diskutera? Fortel oss om dine erfaringar!

Kultursosiologi (Tore Rafoss)

Kultursosiologi-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passe inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag.

Kontakt: Tore Rafoss (tore.rafoss@kifo.no).

Litteratur, lesing og samfunn (Pål Csaszni Halvorsen)

For å bøte på synkende leselyst og svake leseferdigheter har regjeringen lansert en Leselyststrategi. Norske forfatterskap får økt oppmerksomhet internasjonalt i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds og Vigdis Hjort sin store suksess og ikke minst Nobelprisen til Jon Fosse. I Norge har mange diskutert den angivelige eventifiseringen av litteraturen ettersom litteraturhus har dukket opp og litteraturfestivaler gjør seg gjeldende, samtidig møter litteraturtidsskriftene store utfordringer. Hva skjer med vår litterære offentlighet? I denne sesjonen ønsker vi å drøfte ulike problemstillinger og tema knyttet litteratur og samfunn, slik som litterær produksjon, distribusjon og resepsjon, samt de politiske og organisatoriske rammene rundt det litterære systemet i Norge. Analyser av enkeltverk eller estetiske orienteringer er også velkomne.

Målgruppa for sesjonen er alle forskere med interesse for litteratur og samfunn, og som undersøker problemstillinger knyttet til dette. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til bearbeidede artikkelmanus. Vi er åpne for muntlige bidrag, så vel som paper-paperpresentasjoner.

Deadlines og prosessen fram til seminaret er som følger:

• 22. desember: Frist for å sende et 100-300 ords abstract til pal.c.halvorsen@oslomet.no Oppgi om du ønsker å presentere muntlig eller legge fram paper.
• 21. januar: Frist for å sende paperutkast til pal.c.halvorsen@oslomet.no) (kun for de som skal presentere paper).

Ønsker du å delta uten å presentere noe? Velkommen skal du være.

Kontakt: Pål Csaszni Halvorsen (pal.c.halvorsen@oslomet.no)

Migrasjon, integrasjon og ulikhet (Julia Orupabo, Marjan Nadim)

Migrasjon og integrasjon er i dag et sentralt tema i sosiologifaget. Det dreier seg om menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, opprettholdelsen av transnasjonale bånd, og tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Samtidig omhandler temaet de sosiale endringene som følger av disse prosessene for både individer, grupper og samfunn, og om voksende ulikhet langs etniske skillelinjer knyttet til blant annet rasisme og diskriminering. Forskningsfeltet omfatter også studier av staters og myndigheters håndtering av migrasjon, om politikk og tiltak for integrasjon, om hvordan og hvorfor en splittende offentlig debatt ofte har migrasjonsrelatert ulikhet som omdreiningspunkt.

Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon, integrasjon og ulikhet på Vinterseminaret. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, basert på studier av både kvalitative og kvantitative data. Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til sesjonslederne innen 1. desember.

Kontakt: mna@samfunnsforskning (Marjan) eller jor@samfunnsforskning Julia.

Miljø, klima og natur (Gisle Andersen, Marthe Elden Wilhelmsen)

Temaet står høyt på den politiske dagsorden, men de siste årene har klima- og naturkrisen fått konkurranse av økonomiske nedgangstider, pandemi, kriger og energikrise. De siste årene har vi også sett sterk vekst i motstand mot ulike miljø- og klimatiltak. Eksempler er protestaksjoner mot vindkraftutbygging, folkeaksjoner mot bompenger, dannelse av «Folkets parti» og etableringen av Industri og Næringspartiet, med et eksplisitt klimaskeptisk partiprogram. Samtidig tar miljøaktivister i bruk sterkere virkemidler, begrunnet med menneskehetens eksistens og vårt ansvar for fremtidige generasjoner.

Hvilke sosiologiske perspektiver og teori er velegnet for å forstå situasjonen? Hvilke holdninger, tanker, praksiser eller verdier preger samfunnets og enkeltaktørers respons på miljøproblemer? Er det en sterk kobling mellom klasse og miljø? Hvordan kan vi forstå klimafornektere? Hvem har makt i norsk klimapolitikk? Er nordmenn utprege teknologioptimister? Vi ønsker velkomment bidrag om denne typen tema, empiriske så vel som teoretiske.

Vi ønsker å samle alle sosiologer som forsker på Miljø, klima og naturspørsmål. Mange typer teknologiforskning kan også passe inn på denne sesjonen. Er du i tvil, ta kontakt. Vi ønsker en konstruktiv og uformell sesjon som også er til nytte for dem som deltar. Vi inviterer til muntlige innlegg, presentasjon av ideer til presentasjon av utkast på tekster. Dersom du har en tekst du ønsker tilbakemelding på vil vi legge opp til sirkulering av denne til de som har meldt seg på og fordeling av hovedansvar for å kommentere på teksten.

Ta kontakt med: Marthe Elden Wilhelmsen: marthe.elden.wilhelmsen@uia.no

eller Gisle Andersen: Gisle.Andersen@norceresearch.no

Ny IA-avtale? – sykefravær, frafall, inkludering og partssamarbeid i norsk arbeidsliv (Lars-Erik Becken)

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) kom for første gang i 2001, og har siden blitt endret flere ganger; Sist gang i 2019. Avtalene har hatt mål og ambisjoner om økt inkludering og reduksjon i sykefravær og frafall. Partene i arbeidslivet, dvs. myndighetene og de største hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, forhandler høsten 2024 om en ny avtale fra 2025. En avklaring kommer trolig i løpet av november.

Uavhengig av om det blir en ny IA-avtale eller ikke, vil gruppesesjonen rette søkelys på temaer som sykefravær, frafall, seniorpolitikk, inkludering og partssamarbeid. Sesjonsleder, som deltar i IA-forhandlingene på vegne av sin arbeidsgiver, vil holde en innledning om (ny) IA-avtale. Ellers åpnes det for både innlegg basert på artikler/rapporter og egen praksis/rolle. I tillegg til forskere er målgruppen for sesjonen representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, samt andre som jobber innen personal/HR.

Har du en artikkel/paper utnevnes en opponent og bør sendes undertegnede innen 15. januar. Du kan imidlertid også holde en presentasjon uten en artikkel/paper. Om du vil holde en presentasjon på sesjonen, trenger jeg tittel, samt abstract/sammendrag (maks en halv side), på E-post innen 2. januar.

Kontakt: lars-erik.becken@dfd.dep.no 

Politisk sosiologi (Mette Andersson, Kari Steen-Johnsen, Daniel Stoltenberg)

Sesjonen vil være et samlingssted for forskning på ulike aspekter ved politisk sosiologi, for eksempel politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Vi ønsker også bidrag om sosiale bevegelser, hvor tema som rekruttering, utvikling av felles politiske identiteter, organisering og strategiutarbeiding, eller samhandling mellom bevegelser og andre politiske eller kulturelle aktører kan inngå. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og vi satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. De som ønsker det kan sirkulere skriftlige artikkelutkast på forhånd, og får da utnevnt en opponent i tillegg til alle forventes å ha lest. Deltakere uten utkast er også hjertelig velkommen.

Sesjonen går både fredag og lørdag, og fristen for påmelding er 1.desember 2024.

Kontakt: daniel.stoltenberg@samfunnsforskning.no; mette.andersson@sosgeo.uio.no, kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no 

Religion, livssyn og meningsproduksjon (Lars Laird Iversen)

Velkommen til vinterseminarets religionssosiologigruppe! Vi ønsker velkommen bidrag som undersøker religion, religiøsitet, ikke-religiøse livssyn – ja, menneskelig meningsproduksjon, med sosiologiske verktøy. Religion og livssyn er ofte relevante tema i prosjekter med andre overskrifter, slik som kultursosiologi, migrasjon og integrasjon og kjønn og seksualitet. Vi vil oppfordre deg som har et prosjekt der religion (bredt forstått) er relevant til å melde deg på religion, livssyn og meningsproduksjonsgruppa. Du trenger ikke bruke merkelappen «religionssosiolog» om deg selv.

På vinterseminaret er vi særlig opptatt av bidrag som viser/utforsker verdien av sosiologisk teori generelt og fra andre underdisipliner for å forstå religion, livssyn og meningsproduksjon i dagens samfunn.

Format: Deltakere sender inn tekst i forkant, og vi leser hverandres tekster i forkant – og alle bidrar til en konstruktiv samtale om innholdet, og forslag til forbedringer. Hvis vi blir mange, organiserer vi opponenter. Tekstene kan være i ulike steder i prosessen, men bør fremstå som en helhetlig tekst.

Vi møtes på fredagen. Lørdagen er deltakere fri til å velge andre gruppesesjoner.

Deltakere bes melde seg på innen 20.12.2024. Send navn, institusjon, en tittel og et kort sammendrag (kan være uformelt) til lars.l.iversen@mf.no.

Levér inn tekst innen 19.01.2025, helst et format som det kan kommenteres i. Send til lars.l.iversen@mf.no.

Spørsmål kan stilles til Lars Laird Iversen lars.l.iversen@mf.no

Rus, straff og kriminalitet (Mette Snertingdal, Ingrid Lundeberg)

I denne sesjonen ønsker vi å ha bredt blikk på sosiologiske forståelser av rus, kriminalitet og straff. Hvordan og hvorfor vi straffeforfølger og straffer berører grunnleggende verdi- og kunnskapsoppfatninger i samfunnet, som er i endring. Aktuelle kriminalpolitiske debatter, som gjengkriminalitet, ungdomsoppfølgning og rusreformen, reiser ikke bare spørsmål om hva samfunnet skal kriminalisere og hvorfor, men også hvordan politiet opptrer og straffeforfølger, og hva som skal være straffens innhold og formål. Både fortellingene om veier ut og inn av kriminalitet er tett forbundet med rus. Samtidig som rusbruk kan være en kilde til blant annet mening, glede og fellesskap, kan den også føre til livskriser, skade, kriminalitet og utenforskap. «Rusproblemet» handler også om hvordan samfunnets hjelpe- og kontrollapparat fungerer. Hvordan møtes folk som bruker rusmidler i samfunnet vårt, hvem bruker hva og hvilke konsekvenser medfører rusbruken? Avvikssosiologiske grunntematikker knyttet til livskvalitet, helse, ulikhet, utenforskap, stigma, krenkelsesprosesser, institusjonalisering og makt er av betydning.

Vi inviterer alle som forsker eller arbeider med problematikker som er relatert til rus, kriminalitet og straff til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! De som vil delta uten paper er altså også hjertelig velkomne.

Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 12. januar.  Opponenter vil bli oppnevnt til hvert paper, og deltagere oppfordres til å lese gjennom paperne i forkant for å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon.

Kontakt: mette.snertingdal@krus.no og  ingrid.rindal.lundeberg@krus.no

Skiftende Vinder: Sosial Ulikhet i en Polariserende Verden (Øyvind Wiborg)

Vi står ved et veiskille i historien, der dype samfunnsendringer skaper både uro og muligheter. Med et potensielt gjenvalg av Donald Trump i 2025, en bølge av klimafornektere, autoritære ledere, og anti-immigrasjonspolitikk på fremmarsj, både i USA og Europa, blir klassiske spørsmål om sosial ulikhet mer relevante enn noen gang. Den nylige høyredreiningen i Europa, særlig i forbindelse med EU-parlamentsvalget i sommer, understreker hvordan tradisjonelle klasseforskjeller intensiveres i møte med raske samfunnsmessige utfordringer.

Sosial ulikhet er langt fra en saga blott – tvert imot ser den ut til å befeste seg over generasjoner, ikke minst i Norge. Ulikhet reproduseres langs akser som klasse, status, etnisitet og kjønn, mens nye dimensjoner, som formueulikheter, vokser i betydning. Dette seminaret retter seg mot sosiologer og samfunnsforskere som utforsker hvordan disse ulikhetene former våre liv, utdanning og arbeidsmarked – og samfunnet som helhet.

På seminaret vil det bli presentasjoner med tilhørende diskusjoner, der hver deltaker også kommenterer på en annen presentasjon. I tillegg åpnes det for Q&A-sesjoner etter hver presentasjon. Ønsker du å presentere, send en kort beskrivelse av ditt bidrag. Det kan være alt fra pågående arbeid med noen resultater til ferdige artikler. De som ønsker å delta uten å legge frem, kan melde sin interesse for å få tilsendt materiale fra presentasjonene. Seminaret arrangeres både fredag og lørdag.

Kontakt Øyvind Wiborg på: oyvind.wiborg@sosgeo.uio.no

Teknologi og digitalisering (Lars E. F. Johannessen, Erik Børve Rasmussen)

I denne sesjonen ønsker vi å samle alle som er interessert i forholdet mellom teknologi/digitalisering og sosiologiske kjernetemaer som endring, identitet, institusjonalisering, kommunikasjon, kunnskap, meningsskaping, ritualer, samhandling, ulikhet og aktør-struktur-dynamikker. Målet med sesjonen er å skape en mer allmenn sosiologisk bevissthet rundt teknologiers rolle i og for sosialt liv.

Sesjonen er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler. Det er også rom for innlegg som drøfter pedagogiske opplegg og utfordringer. Vi vil prioritere bidrag som berører teoretiske/metodologiske/pedagogiske spørsmål av mer allmenn sosiologisk relevans, knyttet til temaer som de vi nevner ovenfor.

Bidragene kan presenteres enten muntlig (som en «vanlig» konferansepresentasjon) eller som paper (som på en skriveworkshop). De som legger fram paper vil få oppnevnt en opponent.

Deadlines og prosessen fram til seminaret er som følger:

–             13. desember: Frist for å sende et 100-300 ords abstract til larsem@oslomet.no. Oppgi om du ønsker å presentere muntlig eller legge fram paper.

–             19. januar: Frist for å sende ferdig paperutkast til larsem@oslomet.no (de som presenterer muntlig trenger ikke sende noe på forhånd).

–             27. januar: Aksepterte papere sendes ut til gruppedeltakerne for gjennomlesning før sesjonen.

Sesjonen er planlagt å gå over to dager, men kan også justeres ned til én dag (fredag) ved behov.

Ønsker du å delta uten å presentere noe? Send en epost til larsem@oslomet.no så får du tilsendt detaljert program og papere på forhånd.

Kontakt: larsem@oslomet.no eller fossan@oslomet.no

Temanummer av NoST Barnehagen i velferdsstaten ( Ann Christin Nilsen, Ida Drange, Hedda Haakestad)

Da barnehageloven ble vedtatt i 1975 gikk under 5 prosent av barn under skolealder i barnehage. Nesten 50 år senere er andelen økt til nær 100 prosent blant de eldste barna. I løpet av denne tiden har barnehagen gjennomgått store endringer. Endringene har ikke foregått uten motstand. Blant kontroversene er synet på hva slags funksjoner barnehagen skal fylle i spennet mellom omsorg og skoleforberedelse, mellom tilpasninger til et arbeidsliv i endring og hensynet til barnets beste, og mellom ulike idealer knyttet til likestilling og familie. Barnehagens organisering og finansiering har også vært gjenstand for stor diskusjon, blant annet knyttet til balansen mellom privat og offentlige tilbydere og ulike støtteordningene for barnefamilier. Utbygging av barnehagen har både blitt omtalt som en revolusjon og som et sosialt eksperiment. Likevel har interessen for barnehagen blant norske sosiologer vært påfallende lav, særlig sett i kontrast til den vedvarende interessen sosiologer har hatt for skolen. Med dette temanummeret ønsker vi å sette barnehagen på dagsorden innenfor norsk sosiologi. Papersesjonen tar utgangspunkt i et kommende temanummer av Norsk sosiologisk tidsskrift med bidrag som empirisk og teoretisk belyser barnehagens rolle i samfunn og velferdsstat. Det er også mulig for andre å melde seg på sesjonen, men bidragene til temanummeret blir prioritert om tiden blir knapp.

Sesjonen ledes av Ann Christin Nilsen, Ida Drange og Hedda Haakestad

Kontakt: Hedda Haakestad, heh@fafo.no

Yrkessosiologar//sosiologar i arbeid (Linda Leirpoll)

Denne gruppeseksjonen er for alle sosiologar som er i arbeidslivet utanfor akademia, dei såkalla yrkessosiologane. Sosiologar som er nysgjerrig på korleis det er å vere yrkessosiolog i arbeidslivet er også sjølvsagt velkomne!

Sosiologar er allsidige, og dei finnast breitt i arbeidslivet i Noreg. Det mange sosiologar har til felles er at det ofte er få av dei på arbeidsplassen. Vinterseminaret er derfor ein fin arena til å møte andre yrkessosiologar, og kunne utveksle erfaringar og ideer på tvers. Målet med denne gruppeseksjonen er å kunne utveksle tankar om korleis ein brukar faget sitt ute i feltet, kva for utfordringar og mogelegheiter ein møter som sosiolog, og kanskje kunne inspirere kvarandre til korleis ein betre kan utøve disiplinen sin på arbeidsplassen.

Denne gruppeseksjonen kjem til å vere ein workshop der det blir sendt ut spørsmål på førehand som vi diskuterer i plenum under gruppeseksjonen. Det er også sjølvsagt mogelegheit til å komme med innspel til gjennomføring! Seksjonen vil gå over begge dagane.

Kontaktinformasjon: Linda Leirpoll, tlf 477 54 192 – mail: lindaleir-94@hotmail.com.