Sosiologisk Ferskvare pleier å være et høydepunkt på Sosiologforeningens Vinterseminar. Her presenterer utvalgte masterstudenter sine masteroppgaver, innenfor en uformell ramme der det er mulighet til å både å gå i dybden på tematikken de har valgt, på metode- og teorivalg, samt hvordan prosessen har vært for dem. Vi sitter alltid igjen med en følelse av et fag i bevegelse, som tar for seg spennende og noen ganger uventede temaer, og det er fint å høre friske, nye sosiologiske stemmer. I forkant har alle universitetene fått mulighet til å nominere noen masteroppgaver de mener er spesielt relevante, så gjøres det endelige utvalget av AU.
Da Vinterseminaret 2022 ble avlyst, og muligheten til å oppleve ferskvare live forsvant, bestemte vi oss for at vi i alle fall ikke skulle gå glipp av muligheten til å lese om de sterke arbeidene som ble utvalgt til Ferskvare 2022. I det som følger har vi bedt de fire vinnerne presentere sine oppgaver, og lagt ved lenker for de som vil lese mer. Håper dette blir til glede og inspirasjon både for kommende og etablerte sosiologer!
Personen bak tiltalen av Maja Joner Ognedal (NTNU)
I masteroppgaven min studerer jeg hvordan tiltalte i straffesaker blir fremstilt av forsvar og aktorat, og hvilke virkemidler som brukes for å oppnå dette. For å undersøke dette gjorde jeg etnografiske observasjoner av seks straffesaker i tingretten. Mye av inspirasjonen rundt oppgaven kom fra teorien om at retten ikke bare dømmer forbrytelsen i seg selv, men også trekk ved personen som har utført forbrytelsen (Foucault, 1999).
Ved bruk av teorien om institusjonelle identiteter (Gubrium & Holstein, 2001) har jeg studert hvordan advokater konstruerer den tiltaltes institusjonelle identitet på måter som er relevante for rettens oppgave, nemlig å avsi en passende dom. Identitetene jeg har sett i empirien min er tiltalte som offer, upålitelig, tidligere kriminell eller ikke, rusavhengig, forelder og arbeider. Den tiltalte kan ikke selv konstruere sin identitet; den konstrueres gjennom interaksjoner i rettssalen, og det er i stor grad advokatene som styrer interaksjonene og legitimerer fremstillingene.
Maja Ognedal Joner er tidligere masterstudent ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (foto: privat)
Advokatene kan fremstille den tiltalte på ulike måter, ved å inkludere eller utelate forskjellige elementer i gjenfortellingen av den potensielt kriminelle handlingen, slik som den tiltaltes tanker, følelser og handlinger (Kjus, 2009). Basert på funn i empirien har jeg laget begrepet «juridiske makrofortellinger» for å vise hvordan fortellingene og fremstillingen av vedkommende gjøres relevant i en juridisk kontekst, så fremstillingen kan knyttes opp til skyldspørsmålet.
I tillegg kan tiltalte bli konstruert ved bruk av emosjonelle strategier (Wettergren & Bergman Blix, 2016; Flower, 2018); advokatene kan uttrykke emosjoner strategisk for å fremstille tiltalte på ulike måter, eller påvirke vedkommende til selv å uttrykke seg emosjonelt i rettssalen. De juridiske makrofortellingene og de emosjonelle virkemidlene er knyttet sammen, ved at fortellinger om tiltaltes følelser rundt handlingsøyeblikket blir viktige juridiske poeng, og at emosjoner som utspilles i rettssalen – som anger eller irritasjon – støtter opp om fremstillingene og poengene til advokatene.
‘Nedenfra-og-opp’ og ‘ovenfra-og-ned’: Sosial mobilitet og livskvalitet i Norge av Benedicte Nordahl Berntsen (UiO)
Høy sosial mobilitet blir forbundet med lav sosial ulikhet og forstås som en viktig faktor for å forhindre at levekårsutfordringer går i arv over generasjoner. Oppadgående mobilitet anses derfor som ønskelig og høye mobilitetsrater er ofte et sentralt politisk mål i mange samfunn.
Historier om «klassereiser» fra en enkel oppvekst til suksess og rikdom er velkjent i moderne populærkultur, men noen av disse historiene har et negativt fortegn ved å fremheve personlige kostnader ved oppadgående mobilitet og utfordringene med å finne sin plass i en ny klasseposisjon. Et kjent litterært eksempel er den dystre skjebnen til hovedpersonen Jay Gatsby i F. Scott Fitzgeralds klassiske roman The Great Gatsby.
Benedicte Nordahl Berntsen er tidligere masterstudent ved Universitetet i Oslo (foto: Ellen Oftedal Schwencke)
Et klassisk spørsmål i mobilitetsforskningen er på lignende vis hvorvidt slike «klassereiser» også har negative konsekvenser for de som opplever dem. Den innflytelsesrike sosiologen Pitrim Sorokin hevdet tidlig på 1900-tallet at mobilitet er en sosialt forstyrrende erfaring som svekker ens familierelasjoner og ens psykososiale helse. De siste årene har mobilitetsforskningen vist en fornyet interesse i Sorokins ‘dissosiasjonshypotese’. En rekke studier er blitt publisert, men resultatene varierer og det finnes ingen rådende konsensus.
I min masteroppgave utvidet jeg dette klassiske sosiologiske spørsmålet ved å undersøke tre konkurrerende hypoteser om sammenhengen mellom personers utdanningsmobilitet og deres sosiale relasjoner, livskvalitet og psykososial helse (23 indikatorer). Med utgangspunkt i datamateriale fra den norske ‘LOGG-studien’ var denne oppgaven det første norske bidraget til denne revitaliserte, pågående fagdebatten.
Resultatene fra analysene viste gjennomgående den samme hovedtendensen: selv med en tydelig forskjell mellom personer med et høyt- og et lavt utdanningsnivå, er det ingen tegn til at sosial mobilitet i seg selv – uansett retning – har noen sammenheng med personenes sosiale relasjoner, livskvalitet eller deres psykososiale helse. Konklusjonen er at det ikke er noen konsekvenser av selve mobilitetserfaringen. Jeg argumenterer for at det er på tide for sosiologer å legge Sorokins antagelser til side, og heller rette oppmerksomheten omkring hvordan faktiske levekår påvirker personers livskvalitet. Dette vil trolig være et mer verdifullt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for utforming av politikk om psykososial helse og sosial ulikhet enn undersøkelser av mobilitetserfaringen per se.
Handling og endring av Ørjan Arnevig Samuelsen (UiA)
Masteroppgaven min er en ren teoretisk oppgave der jeg tar for meg de to sosiologiske grunnbegrepene handling og endring i et forsøk på å løse den evigvarende sosiologiske konflikten mellom aktør og struktur.
I oppgaven hevder jeg at en eventuell løsning på aktør/ struktur problemet er avhengig av å handlingsteoretisk kunne gjøre rede for sosial endring. Tidligere løsninger har ikke klart dette på en tilfredstillende måte fordi de utelukkende har basert seg på det tradisjonelle orden-perspektivet på handling som historisk sett har vært en svært sentral del av sosiologien helt siden Hobbes og Parsons. Der man gjerne har spurt seg selv hvorfor folk gjør som de gjør eller hvorfor folk ikke gjør noe annet (enn det man allerede vet at de gjør), spør jeg heller hvordan folk faktisk kan gjøre noe annet. Er det i det hele tatt mulig? En slik alternativ tilnærming er handlingsteoretisk gunstig ettersom det er langt mer produktivt å legge begrensninger på muligheter enn muligheter på begrensninger.
Ørjan Arnevig Samuelsen er tidligere masterstudent ved Universitetet i Agder (foto: privat)
Basert på en diskusjon av handlingsteoriene til Habermas (teorien om den kommunikative handling) og Bourdieu (habitus) konstruerer jeg en egen handlingstypologi kalt “en kognitiv handlingsprosess”. Denne prosessen (eller syklusen om du vil) består av to handlingstyper kalt “å forstå” (selve forståelsesprosessen) og “har forstått” (forståelsesprosessens slutt), der førstnevnte (til forskjell fra sistnevnte) ikke har noen direkte innflytelse over sosialt rom. Handlingstypene er likevel empirisk og logisk tilknyttet hverandre gjennom tid (som syklus eller prosess). Det er kun “å forstå” som besitter mulighetene for endring, mens “har forstått” representerer begrensningene for endring (altså orden). Mitt handlingsteoretiske bidrag kan på den måten sees på som en invertering av Habermas sin teori om den kommunikative handling, som videre gjør det mulig å ta vare på innsikten til Bourdieu uten at aktøren mister sin mulighet til å avvike fra sin strukturelle forutsetning.
Unge med gjeldsproblemer av Marthe Bosvik Birkeland (UiB)
Min masteroppgave er en kvalitativ studie med intervjuer av unge mennesker med gjeldsproblemer og gjeldsrådgivere. Ved å fokusere på dynamikken mellom historie og biografi presenterer jeg en kontekstsensitiv forståelse av unge menneskers gjeldsprosess i en tredelt typologi: å måtte – å innse – å vente.
Å måtte viser at inngangen til et gjeldsproblem kan være på grunn av forventinger, forpliktelser og fristelser. Dette illustrerer gjeldsproblemer som mer sosialt og kontekstavhengig enn den etablerte forklaringen om manglende økonomisk kunnskap. Å innse fokuserer på vendepunktet som kan inntreffe idet den unge innser gjeldsproblemet. Dette kan oppleves som et nederlag, og føre den unge alene i skam og gjeld. Ved å dele vanskelighetene rundt gjeldsproblemet, kan den unge oppleve anerkjennelse i åpenhet. Relasjoner kan dermed få den unge inn i gjeldsproblemer, men også hjelpe dem ut. Å vente viser til den institusjonaliserte ventetiden de unge opplever i håndtering av gjeldsproblemet, og dermed opphopning når det gjelder milepæler å nå i overgangen til voksenlivet. Sammenlagt fører dette til at de unge må vente på framtiden.
Marthe Bosvik Birkeland er tidligere masterstudent ved Universitetet i Bergen (foto: Ingvild Verpe Sandve)
Funnene i oppgaven tilsier at unge menneskers gjeldsproblem er sosialt betinget, og at de unge er ikke like frittstående i sin håndtering av gjeldsproblemet som de blir behandlet som juridisk, politisk og sosialt. Hvilken sosial bakgrunn du har vil dermed i stor grad avgjøre hvor dypt du havner i gjeldsproblemet, og hvor raskt du kommer deg ut. Økt økonomisk kunnskap (financial literacy) som universell løsning er en simplifisering av problemstillingen og en individorientert forklaring som overfører ansvaret fra system til individ. Unge menneskers gjeldsopptak og gjeldshåndtering må forstås som dynamiske prosesser – de er sammenvevd med sosiale relasjoner og den historisk spesifikke tilgjengeligheten til kreditt, og sammenfaller og påvirkes, av strukturelle og individuelle valg individet tar gjennom livsløpet.
Klikk her for å lese Bosvik Birkeland’s oppgave i sin helhet.
