Vinterseminaret 2027: Oversikt over gruppesesjoner

Gruppesesjonene er en mulighet for deg å fordype deg i ett spesifikt tema sammen med andre interesserte. Du kan legge fram og få kommentarer på et paper, en presentasjon, eller en ide. Vi oppfordrer både nye og erfarne til å gripe muligheten. Ved spørsmål, kontakt den aktuelle sesjonslederen oppgitt under den aktuelle gruppesesjonen. For annen informasjon om Vinterseminaret 2027, klikk her.

Idrettssosiologi (Arve Hjelseth, Nils Asle Bergsgard)

Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftsliv. Ikke minst er forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer, for eksempel sosial ulikhet, folkehelse, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, ungdomssosiologi, publikumsforskning, teknologisk endring, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.

Vi ønsker å ha så langt mulig forberedte opposisjoner, så deltagerne må distribuere sine presentasjoner til alle deltagerne en uke før seminaret.

Kontaktpersoner: Nils Asle Bergsgard (nils.a.bergsgard@usn.no) og Arve Hjelseth (arve.hjelseth@ntnu.no)

Innføring og bruk av kunstig intelligens (KI) i norsk arbeidsliv (Lars-Erik Becken)

Regjeringen og de åtte hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden inngikk 2. oktober 2026 en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i norsk arbeidsliv (KI-avtalen). Samarbeidet bygger på den norske arbeidslivsmodellen. Avtalepartene skal blant annet bidra til at arbeidsmiljøloven og de tariffavtalte ordningene for medvirkning og medbestemmelse brukes aktivt – ved at ledelse, tillitsvalgte og ansatte involveres i den enkelte virksomhet.

Gruppesesjonen retter søkelys på partssamarbeid i den enkelte virksomhet og hvordan kunstig intelligens og algoritmestyrt ledelse kan påvirke lederrollen, arbeidsoppgaver, roller, samarbeid, arbeidsmiljø, regulering mv. Sesjonsleder, som jobber i avtalens sekretariat, vil innlede med en presentasjon av avtalen og status for partenes oppfølging. Deretter er det åpent for innlegg som bygger på artikler og rapporter, eller på egen praksis og rolle. Sesjonen retter seg mot forskere på arbeidsliv, representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og andre som jobber med personal, HR og ledelse.

Har du en artikkel eller et paper, utnevnes det en opponent, og teksten må sendes til sesjonsleder innen 15. januar. Du kan også holde en presentasjon uten artikkel/paper. Ønsker du å presentere, sender du tittel og abstract (maks en halv side) på e-post innen 2. januar.

Kontakt: lars-erik.becken@dfd.dep.no

Institusjonell etnografi (Janne Lund og Ann C. Nilsen)

Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.

Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.

Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen.

Sesjonen ledes av Janne Lund (Universitetet i Agder) og Ann Christin Eklund Nilsen (Universitetet i Agder). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til ann.c.nilsen@uia.no innen 1. januar 2027.

Sesjonen går kun fredag.

Kontakt: janne.lund@uia.no og ann.c.nilsen@uia.no

KI og maskinlæring (Yuri Kasahara, Nan Bakkeli, Johannes Bennetzen)

I de siste årene har utviklingen av KI og maskinlæring økt mengden datakilder og analysemetoder for samfunnsvitere.

Sesjonen er tenkt som et sted hvor man kan legge frem erfaringer med bruk av ML/KI. Kom og presenter forskningsopplegg, få kommentarer på artikler eller delta i diskusjoner.

Både metodiske og teoretiske bidrag er velkomne! Alt fra hvordan man kan bruke KI til programmering til frykten for at roboter tar over verden.

Opplegget er fleksibelt slik at alle kan delta uavhengig av kunnskapsnivå, fra masterstudenter til etablerte forskere.

Frist for å sende inn bidrag er 15. januar. Bidrag sendes til Johannes Bennetzen: bennetzen@gmail.com.

Kontakt: Johannes Bennetzen, bennetzen@gmail.com

Kjønn og ulikhet (Sara Seehuus, Liza Reisel)

Kjønnssesjonen ønsker bidrag som omhandler betydningen av kjønn for (u)likhet i utdanning, arbeid, familien eller andre samfunnsarenaer. Relevante temaer kan være (men er ikke begrenset til) holdninger til kjønn, kjønnsroller og likestilling, institusjonelle likestillingsbarrierer, kjønn og familie, pardannelse og fertilitet, kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, likestilling i arbeidslivet, gutter og menns likestillingsutfordringer, kjønn og teknologi, og samspillet mellom kjønn, makt og andre ulikhetsdimensjoner, som klasse, etnisitet og alder.

Bidrag i alle faser er velkomne, fra prosjektideer og påbegynte utkast til (nesten) ferdige artikler. Vi legger opp til at de som ønsker det kan sende ut paper i forkant av seminaret. Det er også mulig å melde seg på med muntlig presentasjon. Frist for påmelding og innsending av abstract (100-500 ord) er 10. desember. Oppgi gjerne om du ønsker å presentere muntlig eller sende ut paper på forhånd.

Kontakt: Sara Seehuus sara.seehuus@samfunnsforskning.no og Liza Reisel liza.reisel@samfunnsforskning.no

Sesjonen går over to dager, fredag og lørdag.

Migrasjon, integrasjon og ulikhet (Julia Orupabo og Jon Horgen Friberg)

Migrasjon og integrasjon er i dag sentrale temaer i sosiologifaget. Det dreier seg om menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, opprettholdelsen av transnasjonale bånd, og tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Samtidig omhandler feltet de sosiale endringene som følger av disse prosessene for både individer, grupper og samfunn, og om voksende ulikhet langs etniske skillelinjer knyttet til blant annet rasisme og diskriminering. Sesjonen inkluderer også bidrag knyttet til staters og myndigheters håndtering av migrasjon, om politikk og tiltak for integrasjon, og den splittende offentlige debatten om innvandring og integrasjon.

Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, basert på studier av både kvalitative og kvantitative data. Sesjonen vil bestå av paperpresentasjoner, og krever ikke innsending av papere på forhånd.

Om du ønsker å delta, er det bare å sende et sammendrag til Julia Orupabo: jor@samfunnsforskning.no innen 1. desember.

Miljø, klima og natur (Gisle Andersen, Marthe Elden Wilhelmsen)

Vi samler sosiologer som forsker på miljø-, klima- og naturspørsmål, mange typer teknologiforskning passer også godt inn. Er du i tvil, ta kontakt! Sesjonen er konstruktiv og uformell, og til nytte for alle som deltar. Vi oppfordrer til å delta med en tekst. Det kan være alt fra en løs ide til en nesten ferdig artikkel. Tekster blir sirkulert til de påmeldte i forkant, vi fordeler hovedansvaret for å kommentere hver tekst før seminaret. Jo flere som har fått lest tekstene, jo bedre diskusjoner!

Du kan også holde en muntlig presentasjon eller delta uten noen av delene.

Påmelding innen tirsdag 5. januar 2027. Gi oss en arbeidstittel på innlegget/teksten din og skriv noen få ord om innholdet. Tekster deles med de andre deltakerne i sesjonen senest fredag 29. januar 2027. Vi fordeler kommentatoransvaret i løpet av januar, slik at alle som deler en tekst får grundig tilbakemelding.

Kontakt: Gisle Andersen, NORCE (Gisle.Andersen@norceresearch.no), Marthe Elden Wilhelmsen, UiA (marthe.elden.wilhelmsen@uia.no)

Politisk sosiologi (Kari Steen-Johnsen, Mette Andersson, Daniel Stoltenberg)

Sesjonen vil være et samlingssted for forskning på ulike aspekter ved politisk sosiologi, for eksempel politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Vi ønsker også bidrag om sosiale bevegelser, hvor tema som rekruttering, utvikling av felles politiske identiteter, organisering og strategiutarbeiding, eller samhandling mellom bevegelser og andre politiske eller kulturelle aktører kan inngå. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og vi satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. De som ønsker det kan sirkulere skriftlige artikkelutkast på forhånd, og får da utnevnt en opponent i tillegg til at alle forventes å ha lest. Deltakere uten utkast er også hjertelig velkomne.

Sesjonen går både fredag og lørdag. Frist for påmelding og innsending av abstract er 11. januar.

Kontaktperson: Daniel Stoltenberg, daniel.stoltenberg@samfunnsforskning.no

Sikkerhet, kriser og samfunn (Lars Erik L. Gjerde)

Den offentlige samtalen preges stadig mer av sikkerhetsspørsmålet – nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet, individuell sikkerhet diskuteres hyppig i akademisk og populærvitenskapelig litteratur. Fra klimakrise og pandemi til krig i Europa, demokratisk beredskap, migrasjon, kriminalitet og ny teknologi aktualiseres spørsmål om hvordan samfunnet forstår og håndterer sikkerhet og usikkerhet.

Samtidens sikkerhetsorientering utfordrer oss til å stille en rekke spørsmål for samfunnsvitenskapene generelt og sosiologien spesielt. Hvilke sosiologiske teorier og perspektiver kan hjelpe oss å forstå vår tids kriser? Hvilke ideologier, praksiser og strukturer bidrar til å opprettholde eller undergrave sikkerhet? Hvem inkluderes og ekskluderes når bestemte fenomener defineres som sikkerhetsspørsmål?

Sesjonen inviterer bidrag om sikkerhetsproblematikk i bred forstand. Aktuelle temaer kan blant annet være demokratisk beredskap, totalforsvar, krig og geopolitikk, klimaendringenes sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser, samt risikoer og muligheter knyttet til ny teknologi og kanskje spesielt kunstig intelligens (KI). Det inviteres også til kritiske bidrag, som studier av hvordan fenomener, enten det er snakk om migrasjon, kriminalitet, KI eller andre faktorer, sosialt og diskursivt blir sikkerhetsspørsmål.

Vi ønsker både teoretiske, metodologiske og empiriske bidrag, og sesjonen er åpen for prosjekter i alle faser – fra idéutkast til nesten ferdige artikler. Målet er en uformell og åpen diskusjon. Deltakere som ønsker det, kan sirkulere tekstutkast på forhånd og vil da få oppnevnt en opponent. Deltakere uten tekstutkast er også hjertelig velkomne.

Frist for å sende 100-300 ords abstract: 15. desember.

Frist for å sende paperutkast: 15. januar.

Kontakt: Lars Erik L. Gjerde, lars.e.gjerde@uit.no

Sosial ulikhet i samtiden: gamle og nye skillelinjer (Øyvind Wiborg)

Vi lever i urolige tider med store samfunnsendringer. Mye av det som har vært tatt for gitt og etablert, går i oppløsning på en nærmest anomisk måte, slik Durkheim beskrev det. Demokratier utfordres, samfunnet blir mer polarisert både politisk og økonomisk, og vi ser diskriminering og konflikter mellom ulike samfunnsgrupper. Ikke minst øker den sosiale ulikheten betydelig langs mange dimensjoner. Sosial ulikhet følger fortsatt etablerte skillelinjer knyttet til klasse, sosial status, etnisitet og kjønn. Samtidig har andre dimensjoner, særlig formue, fått økt oppmerksomhet i ulikhetsforskningen. Det er også viktig å forstå hvordan ulike former for ulikhet virker sammen. Seminaret retter seg mot sosiologer og andre samfunnsforskere som undersøker sosial ulikhet og betydningen den har for livssjanser, utdanning, politiske holdninger, partnervalg, helse, og arbeidsmarked.

Både kvalitative og kvantitative studier er velkomne. Formatet er presentasjoner med tilhørende diskusjon, der hver deltaker også kommenterer en annen presentasjon. Bidrag som knytter seg til det overordnede temaet for seminaret, er spesielt interessante. I tillegg blir det Q&A etter hver presentasjon. Ønsker du å presentere, send en kort beskrivelse av bidraget ditt. Det kan være alt fra pågående arbeid med foreløpige resultater til ferdige artikler. De som ønsker å delta uten å legge frem, kan melde interesse for å få tilsendt materiale fra presentasjonene.

Frist for å sende inn bidrag er 15. desember. Bidrag sendes til Øyvind Wiborg: o.n.wiborg@sosgeo.uio.no.

Kontakt: Øyvind Wiborg, o.n.wiborg@sosgeo.uio.no

Sosiologisk undervisning (Johan Fredrik Rye, Truls Tunby Kristiansen)

Sesjonen følger opp fjorårets Vinterseminar-workshop om sosiologisk undervisning, også denne gang med fokus på masteroppgavene i sosiologi. Hvordan/ ut fra hvilke kriterier vurderes faglige kvaliteter i masteroppgaver? Hva er forventninger og krav til teoretiske, metodologiske og metodiske elementer? Hva forventes av forankring i faglitteratur? Diskusjonene er slik forankret i det mer grunnleggende spørsmålet om hva som er ‘god’ sosiologi og hvilke disiplinære idealer som må/bør og faktisk signaliseres til masterstudentene, som representerer den neste generasjonen sosiologer. Alle involverte i masteroppgave-veiledning/ annen undervisning ved lærestedene inviteres til sesjonen, men også andre som er interesserte i utviklingen av masteroppgavene som en inngangsport til det sosiologiske forskningsfellesskapet er velkomne. Presentasjoner kan gjerne dele erfaringer fra egne institusjoner og undervisningspraksis, men også andre bidrag er velkomne.

Merk at sesjonen har et underviser-perspektiv, og ikke rettet mot masterstudenter som primært ønsker tips/innspill til hvordan man selv skriver en god masteroppgave. Innlegg om masterundervisningen fra et kritisk studentperspektiv vil derimot være svært relevant.

Ta kontakt med Johan Fredrik Rye (johanfry@uio.no) innen 20. desember 2026 hvis du ønsker å presentere et innlegg på sesjonen. Sesjonen går kun fredag ettermiddag.

Teknologi og digitalisering (Lars E. F. Johannessen og Erik Børve Rasmussen)

I denne sesjonen ønsker vi å samle alle som er interessert i forholdet mellom teknologi/digitalisering og sosiologiske kjernetemaer som endring, identitet, institusjonalisering, kommunikasjon, kunnskap, meningsskaping, ritualer, samhandling, ulikhet og aktør-struktur-dynamikker. Målet med sesjonen er å skape en mer allmenn sosiologisk bevissthet rundt teknologiers rolle i og for sosialt liv.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler. Det er også rom for innlegg som drøfter pedagogiske opplegg og utfordringer. Vi vil prioritere bidrag som berører teoretiske/metodologiske/pedagogiske spørsmål av mer allmenn sosiologisk relevans, knyttet til temaer som de vi nevner ovenfor.

Bidragene kan presenteres enten muntlig (som en «vanlig» konferansepresentasjon) eller som paper (som på en skriveworkshop). De som legger fram paper vil få oppnevnt en opponent.

Deadlines og prosessen fram til seminaret er som følger:

–             18. desember: Frist for å sende et 100-300 ords abstract til larsem@oslomet.no. Oppgi om du ønsker å presentere muntlig eller legge fram paper.

–             27. januar: Frist for å sende ferdig paperutkast til larsem@oslomet.no (de som presenterer muntlig trenger ikke sende noe på forhånd).

–             29. januar: Aksepterte papere sendes ut til gruppedeltakerne for gjennomlesning før sesjonen.

Sesjonen er planlagt å gå over to dager, men kan også justeres ned til én dag (lørdag) ved behov.

Ønsker du å delta uten å presentere noe? Send en epost til larsem@oslomet.no så får du tilsendt detaljert program og papere på forhånd.

Kontakt: larsem@oslomet.no eller fossan@oslomet.no

Teori og kultur (Tore Rafoss)

Teori og kultur-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passe inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag.

Kontakt: Tore Rafoss (tore.rafoss@kifo.no).

Åpen forskning (Gunn Elisabeth Birkelund)

Åpen forskning dreier seg om mye mer enn hvordan publisering finansieres (Plan S).

«Open Science vektlegger en forskningspraksis der prosesser og resultater er åpent tilgjengelige så langt det lar seg gjøre. Dette innebærer å åpne opp metode, prosess, kildekode, programvare, forskningsdata og publisering for tilgjengeliggjøring, gjenbruk og etterprøvbarhet.» (Kilde: Universitetet i Oslo, «Åpen forskning»)

En fersk studie har undersøkt etterprøvbarheten til 274 positive funn fra 164 kvantitative samfunnsvitenskapelige artikler (publisert 2009–2018). De finner at 51% av studiene i sosiologi kan repliseres, 49% i psykologi, 52% i statsvitenskap og 42% i økonomi. Flere og flere tidsskrifter i psykologi, økonomi og til dels statsvitenskap krever nå at forskerne deler datagrunnlag og kode ved publisering, med mindre juridiske eller forskningsetiske retningslinjer (f.eks. relatert til sensitive personopplysninger) hindrer det. Det er pekt på at sosiologi ‘henger etter’.

I denne gruppen kommer jeg til å innlede kort om følgende:

  1. a) Hva er ‘open science’? Målet med økt åpenhet er at forskningen blir mer transparent, etterprøvbar, effektiv og demokratisk. Økt åpenhet kan også gi bedre brukermedvirkning. Dette har betydning for tillit til forskning.
  2. b) Forskningsetiske vurderinger og juridiske rammer for deling av data.
  3. c) Hvordan kan dette gjennomføres med ulike typer data? Kravene til åpenhet kan være mer kompliserte for kvalitative data (intervjudata, feltobservasjoner og annet), men både kvalitative og kvantitative data skal diskuteres.

Vi legger opp til en åpen diskusjon (sic), med mål om å frembringe noen anbefalinger som igjen kan diskuteres videre i fagmiljø og tidsskriftredaksjoner. Tanken er å starte en prosess som etter hvert vil favne sosiologi og andre samfunnsfag på en inkluderende måte.

Spesiell invitasjon går til forskere med kvalitative data som spesiale. Noen relevante lenker: https://qdr.syr.edu 

https://discover.ukdataservice.ac.uk/qualibank

https://www.cos.io/blog/qualitative-preregistration

Frist for påmelding: 15. desember.

Legg gjerne ved en kort tekst om hvorfor du mener dette tema er viktig, eventuelt problematisk, og hvorvidt deling av data fremstår som umulige krav, eller om det finnes farbare veier for økt åpenhet.

Kontakt: Gunn Elisabeth Birkelund, g.e.birkelund@sosgeo.uio.no

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Les mer

Søk