Om hedersprisen
Norsk sosiologforenings Hederspris skal gå til personer som på en fortjenestefull måte har preget norsk sosiologi eller til norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Hederspriskomiteen er oppnevnt av arbeidsutvalget i Norsk sosiologforening, og har bestått av Johan
Fredrik Rye, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo, og
Kari Stefansen, forsker ved NOVA, Oslomet.).
Årets prisvinner er en sosiologisk entreprenør, både heime og ute i verden. Han var sentral for etableringen av det sørlandske sosiologi-miljøet og har gitt vesentlige bidrag til etableringen av religionstudier som sosiologisk fagfelt, nasjonalt og internasjonalt. Han har også vært avgjørende for et uttall andre sosiologers yrkeskarrierer. Mottakeren av Norsk sosiologforenings Hederspris 2025 er Pål Repstad.
Repstad (f. 1947) er i dag professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, og i sitt syttiåttende år fortsatt en høyst aktiv forsker. Databasen Cristin registrerte ikke mindre enn ti oppslag i løpet av det forrige året, både kronikker, bokanmeldelser og vitenskapelige fordrag.
Ikke minst kom det også ut en ny og oppdatert utgave – den femte i rekken – av læreboka som han kanskje er aller mest kjent for blant norske sosiologer, metodeboka Mellom nærhet og distanse – kvalitative metoder i samfunnsfag (Repstad 2024).
Biografi
Repstads (f. 1947) akademiske løpebane startet ved Universitet i Oslo. Her tok han Cand. polit.-eksamen med hovedfag i statsvitenskap i 1973. Det var likevel kombinasjonen av de to støttefagene som han tok – et mellomfag i kristendomskunnskap og et grunnfag i sosiologi – som har preget hans videre akademiske karriere.
Etter studiene i Oslo fikk han først stilling som amanuensis i samfunnsfag ved Rogaland distriktshøgskole, fra 1978 med opprykk til førsteamanuensis. Samme tittel tok han med til Agder distriktshøgskole året etter, der han så fikk videre opprykk til høgskoledosent i 1983.
Repstad hører til generasjonen som gjerne tok doktorgraden litt senere ute i karrieren, når de allerede hadde opparbeidet seg en del akademisk ballast. I 1994 forsvarte han dermed sin dr. philos avhandling Teologisk profilering i sosial kontekst: Kristian Schjelderups liv, tid og teologi ved Universitetet i Oslo.
Fra 1999 og frem til pensjonering i 2017 var han professor i religionssosiologi ved Høgskolen i Agder, som så ble til Universitetet i Agder.
Parallelt med hovedstillingene har Repstad også hatt 20-prosent stillinger ved Diakonhjemmets høgskolesenter (1991-1993), Det teologiske fakultet, UiO (1995-1999) og KIFO Institutt for kirke-, religion- og livssynsforskning (2003-2011).
Religionssosiologi
Det er religionssosiologien som har vært Repstads domene, og som han i betydelig grad selv har bidratt til å etablere som fag, i Norge og internasjonalt. Hans CV er omfattende. Godt over 100 titler kommer opp i Cristin-registeret over fagfellevurderte kapitler og artikler, en lang rekke monografier, og et stort antall andre bidrag til den samfunnsvitenskapelige offentligheten.
Spesielt kan man nevne boka ‘Innføring i religionssosiologi’, skrevet sammen med Inger Furseth, som kom ut første gang i 2003. Den har vært et viktig referansepunkt for forskning på feltet og har kommet i flere opplag, og som oppdatert utgave i 2023. Samme år publiserte Routledge også en engelsk utgave av boka: An Introduction to the Sociology of Religion. Classical and Contemporary Perspectives.
Repstads forskning har i det hele hatt et bredt nedslagsfelt, både heime og ute. I alt er hans fagbøker oversatt til sju språk. Hans forskningsbidrag spenner også over mange temaer. Bare de senere årene har han vært involvert i forskningsprosjekter om etno-religiøse spenninger i Norden, estetisering av religion og nyere, historiske endringer i religiøst liv – også dette med Norden som empirisk kontekst.
Han har også høstet internasjonal anerkjennelse. I 2010 ble han utnevnt til ‘Hedersdoktor’ ved Uppsala universitet for sin innsats på forskningsfeltet.
Og han har blitt hedret av sine kolleger. I 2007 redigerte Inger Furseth og Paul Leer-Salvesen boken Religion in late modernity – essays in honour of Pål Repstad (Furseth og Leer-Salvesen 2007). De legger vekt på Repstads brobygger-rolle mellom teologi og sosiologi, slik at teologene kan dra nytte av sosiologiske perspektiver, men også ved at tro blir et akseptert som et allment sosiologisk studieobjekt. Sentralt er begrepet ‘metodological agnostic’, en reformulering av Bergers ‘methodological atheism’, og trekker frem Repstads forbilledlige evne til å skille mellom normative og deskriptive vurderinger. Samtidig har Repstad også lagt vekt på å følge sitt eget råd til unge studenter og forskere og, i Leer-Salvesens formulering, ‘to get away from theirs desks and out in the real world to obtain material for their research (Leer-Salvesen 2027: 15).
Selv har sørlendingen som vokste opp i Søgne og bibelbeltet, spilt en viktig rolle som representant for skillet mellom religionssosiologi og vitenskap, på de ene siden, og kristen tro og kristen-konservativ politikk på den andre, samtidig som han har etablert relasjoner på tvers av feltene.
Slik har han markert seg som både religionsosiolog og kristen-sosialist, helt siden hans aller første bokutgivelse som hadde tittelen Raud preikestol? Politikk i kyrkja i 1973, og han har hatt flere politiske verv i Sosialistisk Venstreparti og bidratt til å gjøre kristenfolket stuerent i arbeiderbevegelsen.
Lærebokforfatter
Samtidig har Repstad alltid hatt et bredere faglig perspektiv enn det religionsosiologiske, både som forfatter og som bidragsyter til institusjonaliseringen av faget. To viktige sosiologiske utgivelser er innføringsboka i disiplinen: Hva er sosiologi?, og hans lærebok Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsvitenskapene, som har hatt et nedslagsfelt langt utenfor sosiologifaget.
Som en sosiolog formulerte da han skulle begrunne nominasjonen av Repstad som kandidat til Hedersprisen: ‘Å lese Pål Repstad er som å bruke en god barberhøvel. Det er såpass behagelig at man ikke merker hvor skarpt det faktisk er.’
Også titlene på mange av forskningsbidragene hans vitner om at Repstad er en god formidler av skarp sosiologisk innsikt. Fra de senere årene kan vi nevne disse: «Mellom karisma og kontor. Pinseledere i det moderne Norge» (publisert i boka Religiøse ledere), «Mykere teologi, lavere gjerder. Et sosiologisk blikk på norske trossamfunn (publisert i boka Kirkesamfunn i Norge) og «Fra lov til lønnkammer? Religion og livssyn i dagens Norge (fra Det norske samfunn).
Organisasjonsbygger
Hederpris-komiteen vil også trekke frem hans betydning for utviklingen av det sørlandske sosiologimiljøet.
Ikke minst har han vært en aktiv bidragsyter til andres forskerkarrierer, blant annet som hoved- eller medveileder for 26 doktorgradsstudenter. Han har også sittet i en rekke doktorgrads-kommisjoner i de skandinaviske landene.
Repstads omfattende CV viser også hans mange andre verv og oppdrag gjennom mer enn femti års akademisk virke.
Han var redaktør for Nordic Journal of Religion and Society mellom 2004 og 2015 og rådsmedlem i International Society for the Sociology of Religion (ISSR) fra 1999 til 2007.
Repstad har også hatt et bredt spekter andre verv og oppdrag innen sosiologi og samfunnsfag, alt fra å være redaksjonsmedlem i Sosiologisk tidsskrift, bidra som medlem i Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora), til å lede Forsknings- og utviklingsutvalget i Norsk kulturråd flere år på starten av 2000-tallet. I samme periode ledet han også fagkomiteen for samfunnsvitenskap (FRISAM) i Norges forskningsråd.
Vi gratulerer Pål Repstad med Hedersprisen 2025 og ønsker ham lykke til i sitt mangeslugne sosiologiske virke.
Referanser
Furseth, Inger og Paul Leer-Salvesen (red.) (2007) Religion in Late Modernity. Essays in Honor of Pål Repstad, Inger Furset og Paul Leer-Salvesen (red.). Trondheim: Tapir Academic Press
Leer-Salvesen, Paul (2007) ‘A close-up look at Pål Repstad in social context’. I: Religion in Late Modernity. Essays in Honor of Pål Repstad, Inger Furset og Paul Leer-Salvesen (red.). Trondheim: Tapir Academic Press, 13-17
