Hedersprisen til Pål Repstad
Sosiologforeningens hederspris for 2025 gikk i år til Pål Repstad for hansbidrag til etableringen av religionstudier som sosiologisk fagfelt, nasjonalt og internasjonalt.
Formidlingsprisen til Liza Reisel
Formidlingsprisen gikk i år til Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning. I sin begrunnelse skriver juryen:
Årets vinner av Sosiologforeningens formidlingspris har gjennom flere år vært en markant stemme i norsk offentlighet og formidlet solid og nyansert om sin egen og andres forskning omkring kjønn og likestilling.
Den offentlige debatten på prisvinnerens forskningsfelt er tidvis opphetet og tilspisset, og har den siste tiden dreiet seg mye om menn. På uforutsigbart vis veksler debatten mellom å handle om (og noen ganger sause sammen) kjønnsforskjeller i lønn, høyredreiningen blant unge menn, barnløshet og reduksjonen i barnetall, yrkesfagene, gutters skoleprestasjoner, kriminalitet og selvmord, utdanningsforskjeller i kvinners favør, menneskehetens overlevelse, kvinners selektivitet og menn som ikke har noen å ligge med.
Å holde hodet kaldt og argumentene saklige i en slik debatt er ikke lett, men prisvinneren har bidratt til å gjøre den offentlige samtalen om kjønn og likestilling mer nyansert og kunnskapsbasert. Det siste året har prisvinneren utmerket seg spesielt og vært synlig på flere arenaer. Hun får ikke prisen for en bestemt artikkel eller kronikk. Hun får prisen som en anerkjennelse av den store formidlingsinnsatsen hun har gjort i forbindelse med mannsutvalgets NOU.
Prisen for best norskspråklige artikkel til Anne Krogstad
Prisen for beste norskspråklige artikkel gikk til Anne Krogstad for artikkelen: «Se deg om i vrede. En ilter sosiologs studie av brukervennlighet og systemdesign.», publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift. 8(6), s. 9-26. I sin begrunnelse skriver juryen:
Artikkelen tar på en usedvanlig vellykket måte utgangspunkt i forfatterens egne frustrasjoner og handler om erfaringer med alt som går galt i møtet med teknologi vi møter i hverdagen. Artikkelen bidrar til forståelse og dokumentasjon av flere sider ved vårt digitale medborgerskap og aspekter som kan skape digitalt utenforskap. Dette gjøres gjennom en brukersentrert tilnærming og et perspektiv som legger vekt på hverdagslige emosjoner. Artikkelen er utradisjonell og morsom, lett å lese og den bruker egne erfaringer og et rikt utvalg eksempler på ulike felter som datagrunnlag.
Artikkelen spør hvordan vi takler alt som går galt i en teknologisk krevende hverdag og hva slags følelser slike problemer utløser. Analysene tar utgangspunkt i frustrasjoner i møte med bruksanvisninger og dagligdags interaksjon med verktøy og datasystemer, som offentlige selvbetjeningsløsninger og digitale systemer innen helse-, transport- og universitetssektoren.
I tråd med den empiriske innretningen bruker forfatteren en fenomenologisk tilgang i analysene., I møte med de sosiotekniske systemene vektlegger hun frustrasjon og motstand, i motsetning til positive følelser som hun viser oftere inngår i slike analyser. Det skaper gjenkjenning hos leseren, og gjør at analysene har et veldig konkret utgangspunkt. Forfatterenbruker dette til å løfte klassiske sosiologiske diskusjoner om fremmedgjøring og kontroll, endringer og endringstakt, emosjoner og kroppslighet. Ikke minst analyserer hun hvordan digitale møteplasser mellom menneske og maskin har erstattet, eller kolonialisert mange fysiske og sosiale møteplasser og samhandling mellom mennesker. Analysen viser hvordan bruksanvisninger og brukergrensesnitt i stedet for å hjelpe brukeren, ofte bidrar til økt psykisk stress, manglende mestringsfølelser og tilbaketrekning. Hun spør om det oftere er organisasjonenes behov, snarere enn brukeren som står i sentrum for mange av disse prosessene.
Artikkelen er sjangeroverskridende, og utfordrer både tradisjonelle krav til empirisk arbeid og idealer om å framstå balansert og nøytral. Dette gjør artikkelen til et interessant bidrag til diskusjon av hva vi gjør til empiri og hva et tydelig perspektivvalg betyr i sosiologiske analyser. Med sine mange perspektiv og eksempler fra ulike felt er artikkelen også en inspirerende invitasjon til videre utforskning av fenomenene som tas opp.
Artikkelen demonstrerer verdien av koplingen av en utradisjonell metodisk tilnærming, et tydelig standpunkt, teknologistudier, en inkluderende skrivestil og solid bruk av sosiologisk teori, i en underholdende og mangefasettert analyse av særdeles viktige samfunnsutfordringer.
Komiteens vurdering er at artikkelen utgjør et solid bidrag til viktig sosiologisk innsikt i digitaliseringen som er en av vår tids store samfunnsendringer. Det gjør den på en svært morsom og tilgjengelig måte.
Prisen for best engelskspråklige artikkel til Simon Roland Birkvad
Prisen for beste engelskspråklige artikkel i 2024 gikk til Simon Roland Birkvad for artikkelen «Circles of alienation: examining first-hand experiences of citizenship deprivation through the perspective of emotions and estrangement» publisert i Journal of Ethnic and Migration Studies. 50(2), 483–502. I sin begrunnelse skriver juryen:
Å tilbakekalle noens statsborgerskap er en dramatisk rettslig reaksjon, med svært store konsekvenser for både de som rammes og de som risikerer å bli rammet. I artikkelen «Circles of alienation: examining first-hand experiences of citizenship deprivation through the perspective of emotions and estrangement» publisert i Journal of Ethnic and Migration Studies undersøker Simon Roland Birkvad denne praksisen i Norge. Der tidligere forskning primært har fokusert på juridiske og symbolske implikasjoner av statsborgerskapstilbakekalling, retter Birkvad oppmerksomheten mot (de kroppsliggjorte) erfaringene til de som står i fare for å miste sitt norske statsborgerskap. Artikkelen undersøker følgende problemstilling: Hvilke følelser sirkulerer og fester seg i statsborgerskapstilbakekallingens affektive økonomi? Hvordan former disse følelsene individuelle kropper, familier og fellesskap som utsettes for statsborgerskapstilbakekalling.
Analysen er basert på et helt unikt datamateriale: Dybdeintervjuer med 28 personer som sto i fare for å miste statsborgerskapet. At Birkvad for det første lyktes i å få tilgang til disse personene og for det andre gjennomføre så gode intervjuer, illustrer en særlig metodisk og medmenneskelig ferdighet. I artikkelen framstilles datainnsamlingen og analysen forbilledlig gjennomsiktig og interessant, med gode refleksjoner over forskningsetikk og forskerens rolle i denne typen svært sensitive og følelsesladde intervjuer.
Birkvad trekker på Ahmeds økonomiske og relasjonelle begrepsfesting av følelser og måten de sirkulerer mellom kropper og tegn, og komiteen ble imponert over hvordan forfatteren bruker dette teoretiske utgangspunktet for å gjøre sine egne analyser og framheve sammenhenger i datamaterialet. Her skiller Brikvad mellom tre ulike følelsesmessige konstellasjoner hos informantene: 1) smerte, sinne og fremmedgjøring fra den nasjonale kroppen. 2) destabilisering av familier og fellesskap. 3) Utmattelse og selvfremmedgjøring. Denne tredelingen viser de mangefasetterte emosjonelle reaksjonen og relasjonene knyttet til statsborgerskapstilbakekalling og understreker kompleksiteten og alvorligheten i fenomenet. Birkvad viser på den måten hvordan følelser spiller en essensiell – men ofte oversett – rolle i juridiske prosesser.
Komiteens vurderinger at denne artikkelen utgjør et svært godt stykke analytisk håndverk og sosiologisk forskningsarbeid. Artikkelen er også spesielt velskrevet, og Birkvad får fram informantenes historier og erfaringer på en for leseren på samme tid gripende og opplysende måte som lykkes i å yte informantene og deres livssituasjon rettferdighet. I tillegg intervener den i et samfunnsmessig svært viktig felt som både av forskningen og offentligheten i alt for stor grad oversees og bidrar på den måten med nye relevante innsikter og analyser.
