På årets vinterseminar kan du velge mellom hele 18 gruppesesjoner når du melder deg på. Gruppesesjonene er en mulighet for deg å fordype deg i ett spesifikt tema sammen med andre interesserte. Du kan legge fram og få kommentarer på et paper, en presentasjon, eller en ide. Vi oppfordrer både nye og erfarne til å gripe muligheten. Ved spørsmål, kontakt den aktuelle sesjonslederen oppgitt under den aktuelle gruppesesjonen. For annen informasjon om Vinterseminaret 2024, klikk her.
Årets gruppesesjoner er som følger:
Anvendt «data science» for samfunnsvitere
I de siste årene har utviklingen av algoritmer økt mengden av datakilder og kapasitet for analyse for samfunnsvitere. I dag kan digitalisering, strukturering og analyse av tekstdata skjer mye raskere enn for noen år siden. På samme måte har bruk av maskinlæringsmodeller for å analysere både eksisterende og nye datasett gitt verdifull innsikt om forhold vi ikke har tenkt på tidligere.
Sesjonen er åpen for bidrag som benytter (eller vil benytte) nye metoder for innhenting, strukturering eller analyse av tekstdata eller forskjellige typer av maskinlæringsmodeller i analyse. Tematisk er sesjonen åpen for alle interesserte i å anvende disse metodene. Vi tar imot bidrag i alle faser: fra prosjektideer til ferdige artikler.
Kontakt: Yuri Kasahara (yurik@oslomet.no)
Boligens og nabolagets sosiale betydning: Identitet, tilhørighet og livssjanser
Boligspørsmål blir stadig mer sentrale i offentlige debatter om sosial endring. Et dominerende perspektiv er at vi står overfor en «boligkrise» med manglende tilgang på rimelige, trygge og gode boliger, som vil forsterke gamle og skape nye sosiale skillelinjer i befolkningen. Videre innebærer deinstitusjonalisering økt behov for ulike boformer, der boligen skal utgjøre fundamentet for størst mulig grad av selvhjulpenhet. Bolig er grunnleggende for den enkeltes velferd og en viktig forutsetning for inkludering og deltakelse i samfunnslivet. Å bo er en sosial aktivitet som har betydning for identitet, tilhørighet og isolasjon. Bosituasjonen vår både former og blir formet av våre sosiale liv. Hvordan vi bor, skaper muligheter og begrensninger som påvirker våre livssjanser på andre områder av livet. I denne sesjonen ønsker vi å samle sosiologer med ulike tilnærminger til boligens betydning. Vi ønsker med andre ord alle boligrelaterte presentasjoner velkommen. For påmelding til sesjonen for bolig og boligpolitikk, send inn tittel og abstrakt innen 15. desember, til gruppelederne.
Vi ønsker en uformell sesjon med lave skuldre, så presentasjonene trenger ikke være gjennomarbeidede paper. Ideer til en artikkel, oppsummeringer av rapporter, tanker om et tema en brenner for kan være gode innlegg i en sammenheng som denne. Tanken er at dette skal være en mulighet til å drøfte ulike sider av et stort forskningsfelt.
Kontakt: Hans Christian Sandlie (hcsan@oslomet.no) og Maja Flåto (majafl@oslomet.no)
Digitalisering og teknologi
Digitalisering og teknologi berører alle aspekter av det moderne liv, fra våre daglige rutiner til globale strukturer. I denne sesjonen ønsker vi å samle alle som er interessert i forholdet mellom teknologi og sosiologiske kjernetemaer som endring, identitet, institusjonalisering, kommunikasjon, meningsskaping, ritualer, samhandling, ulikhet, og aktør-struktur-dynamikker.
Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler.
Bidragene kan presenteres enten muntlig (som en «vanlig» konferansepresentasjon) eller som paper (som på en skriveworkshop). De som legger fram paper vil få oppnevnt en opponent.
Deadlines og prosessen fram til seminaret er som følger:
- 22. desember: Frist for å sende et 100-300 ords abstract til larsem@oslomet.no. Oppgi om du ønsker å presentere muntlig eller legge fram paper.
- 21. januar: Frist for å sende paperutkast til larsem@oslomet.no (kun for de som skal presentere paper).
Ønsker du å delta uten å presentere noe? Send en epost til larsem@oslomet.no så får du tilsendt detaljert program og papere på forhånd.
Kontakt: larsem@oslomet.no eller fossan@oslomet.no
Helsesosiologi
Pandemien løftet helse fram på orkesterplass når det gjelder tema som får mye plass i offentligheten. Pandemien har dessuten illustrert hvordan helse og sykdom er et fenomener der globale og lokale prosesser veves sammen. Den har også vist hvordan det å håndtere helseutfordringer griper inn i en rekke samfunnssektorer, i ulike deler av folks liv og i ulike faser i forhold til sykdommen – fra forebygging, via håndtering av både akutte og kroniske tilstander til oppfølging av ettervirkninger av sykdom, og det både innen somatikk og psykisk helse. Samtidig er sykdom og helseinstitusjoner allerede før pandemien koplet til en rekke andre samfunnsutfordringer: Evnen til å kunne håndtere eldrebølgen, utfordringer i forhold til begrenset tilgang på arbeidskraft, koplingen mot miljø- og klimautfordringer, sammenheng med sosial ulikhet både i lokal norsk sammenheng og i global sammenheng, evnen til å styre noen av de mest komplekse institusjonene i samfunnet (sykehus og helsevesen). Evnen til å kunne håndtere helseutfordringene dette setter på dagsorden er ikke bare avhengig av framskritt innen medisin, teknologi og biologi, men i stor grad også i kunnskap om de samfunnsmessige rammebetingelser for helse og helsevesen. Denne kunnskapen vil være viktig som grunnlag både for politisk ledelse og ledelse på institusjonsnivå og ikke minst samordning mellom institusjoner og samfunnssektorer.
Vi ønsker bidrag til sesjonen både fra forskning og praksis. Det kan være alt fra refleksjoner over aktuelle tema, via utkast/sammendrag av forskningsartikler som er ferdige eller under arbeid til erfaringsbaserte innspill. Ber om at de som vil legge fram noe, melder fra innen 10. januar. Uavhengig av det som meldes inn, legges det opp til en generell debatt om pandemihåndteringen. Deltakere som ikke legger fram noe, er også hjertelig velkomne.
Kontakt: Per Magnus Mæhle (pemm@ous-hf.no) og Beret Bråten (Beret.Braten@fafo.no).
Institusjonell etnografi
Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.
Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.
Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen. For folk som er interessert i å lese mer om institusjonell etnografi før sesjonen anbefaler vi I hjertet av velferdsstaten, Institutional Ethnography in the Nordic Region (https://www.routledge.com/Institutional-Ethnography-in-the-Nordic-Region/Lund-Nilsen/p/book/9780367030353) og de nylig publiserte bøkene Erfaringer med institusjonell etnografi (Open access) (https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/195) og Institusjonell etnografi – En innføring (https://www.universitetsforlaget.no/institusjonell-etnografi)
Sesjonen ledes av Ann-Torill Tørrisplass (Nord universitet) og Berit Irene Vannebo (Nord universitet). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til ann-torill.torrisplass@nord.no innen 10. desember.
Kontakt: ann-torill.torrisplass@nord.no og berit.i.vannebo@nord.no
Kjønn
Kjønnssesjonen ønsker bidrag som omhandler betydningen av kjønn for (u)likhet i utdanning, arbeidsmarkedet, eller andre samfunnsarenaer. Relevante temaer kan være (men er ikke begrenset til) kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, holdninger til kjønn og likestilling, institusjonelle likestillingsbarrierer, likestilling i familien, menns likestillingsutfordringer og samspillet mellom kjønn og andre ulikhetsdimensjoner, som klasse, etnisitet og alder. I tråd med årets tema ønsker vi særlig velkommen bidrag som omhandler kjønn og sted, inkludert virtuelle steder, betydning av lokale kontekster og sted som komparativ dimensjon.
Bidrag i alle faser er velkomne, fra prosjektideer og påbegynte utkast til (nesten) ferdige artikler. Vi legger opp til at de som ønsker det kan sende ut paper i forkant av seminaret, og oppnevner opponenter til disse. Det er også mulig å melde seg på med muntlig presentasjon. Deadline for innsending av abstract (100-500 ord) er 8. desember.
Kontakt: Liza Reise (liza.reisel@samfunnsforskning.no)
Kultursosiologi
Kultursosiologi-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passe inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag.
Kontakt: Tore Rafoss (tore.rafoss@kifo.no)
Kvantitativ pedagogikk (NB: Kun på lørdag)
Studieprogrammene i sosiologi er noe ulikt bygd opp basert på bl.a. faglige prioriteringer, tilgjengelige ressurser og studentsammensetning. Programmene er dermed ulike på flere måter, men i denne gruppen setter vi fokuset på undervisning i kvantitative metoder. Vi legger opp til en erfaringsutveksling på tvers av studiestedene om hva som fungerer godt og mindre godt, hva som er mulig, og hva som er ønskelig.
Temaene kan være gode og dårlige erfaringer, målsettinger og pedagogiske grep, bruk av software, pensum, progresjon fra BA til MA etc. Det er også åpent for å tematisere metodeemnenes rolle i studieprogrammet mer generelt, mulighet for videre metodisk spesialisering, bruk av digitale undervisningsressurser og erfaringer med nye undervisningsmetoder osv. Kort sagt: alle temaer som kan knyttes til undervisning i kvantitative metoder!
Målet for sesjonen er å samle undervisere i kvantitative metoder på sosiologiprogrammene og andre metodisk interesserte for faglig-pedagogisk påfyll og diskusjoner.
Kontakt: torbjorn.skardhamar@sosgeo.uio.no
Migrasjon, integrasjon og ulikhet
Migrasjon og integrasjon er i dag et sentralt tema i sosiologifaget. Det dreier seg om menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, opprettholdelsen av transnasjonale bånd, og tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Samtidig omhandler temaet de sosiale endringene som følger av disse prosessene for både individer, grupper og samfunn, og om voksende ulikhet langs etniske skillelinjer knyttet til blant annet rasisme og diskriminering. Forskningsfeltet omfatter også studier av staters og myndigheters håndtering av migrasjon, om politikk og tiltak for integrasjon, om hvordan og hvorfor en splittende offentlig debatt ofte har migrasjonsrelatert ulikhet som omdreiningspunkt.
Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon, integrasjon og ulikhet på Vinterseminaret 2. – 4. februar 2024. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, basert på studier av både kvalitative og kvantitative data. Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til sesjonslederne innen 1. desember.
Kontakt: jhf@fafo.no (Jon) eller Arnfinn (a.h.midtboen@sosgeo.uio.no)
Miljø, klima og natur
Temaet står høyt på den politiske dagsorden, men det er få tegn på et stort skifte. De siste årene har klima- og naturkrisen fått konkurranse av pandemier, kriger og energikrise. Hvilke sosiologiske perspektiver og teori er velegnet for å forstå situasjonen? Hvilke holdninger, tanker, praksiser eller verdier preger samfunnets og enkeltaktørers respons på miljøproblemer? Er det en sterk kobling mellom klasse og miljø? Hvordan kan vi forstå klimafornektere? Hvem har makt i norsk klimapolitikk? Vi ønsker velkommen bidrag om denne typen tema, empiriske så vel som teoretiske.
Vi ønsker å samle sosiologer som forsker på Miljø, klima og naturspørsmål. Mange typer teknologiforskning kan også passe inn på denne sesjonen. Er du i tvil, ta kontakt. Vi ønsker en konstruktiv og uformell sesjon som også er til nytte for dem som deltar. Vi inviterer til muntlige innlegg, presentasjon av ideer til presentasjon av utkast på tekster. Dersom du har en tekst du ønsker tilbakemelding på vil vi legge opp til sirkulering av denne til de som har meldt seg på og fordeling av hovedansvar for å kommentere på teksten. Frist for å sende inn presentasjon, abstrakt med paper eller annet er 21. januar.
Ta kontakt med: Marthe Elden Wilhelmsen: marthe.elden.wilhelmsen@uia.no eller Gisle Andersen: Gisle.Andersen@norceresearch.no.
Politikk, demokrati og sosiale bevegelser
Sesjonen vil være et samlingssted for forskning på ulike aspekter ved politikk og demokrati, for eksempel politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Vi ønsker også bidrag om sosiale bevegelser, hvor tema som rekruttering, utvikling av felles politiske identiteter, organisering og strategiutarbeiding, eller samhandling mellom bevegelser og andre politiske eller kulturelle aktører kan inngå. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.
Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og vi satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. De som ønsker det kan sirkulere skriftlige artikkelutkast på forhånd. Deltakere uten utkast er også hjertelig velkommen.
Kontakt: kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no eller eli.melby@uib.no
Religionssosiologi
Religionssosiologisesjonen er for alle som jobber med religion og samfunnsmessige forhold i krysspunktet mellom religion, kultur, migrasjon, etnisitet, kjønn, utdanning/skole, politikk og økonomi. Men vi tar imot bidrag også innenfor andre temaer. Gruppen er åpen med tanke på teoretisk og metodisk tilnærming.
Målet for denne sesjonen er å speile mangfoldet i sosiologien ved å samle religionssosiologer og andre sosiologer som er opptatt av religionsforskning. Bidrag i alle faser av prosessen kan legges fram. Ansvarlig for sesjonen er Ronald Mayora Synnes
Kontakt: ronald.synnes@uia; Ingrid.Storm@mf.no; Lars.L.Iversen@mf.no
Rus, straff og kriminalitet
I denne sesjonen ønsker vi å ha bredt blikk på sosiologiske forståelser av rus, kriminalitet og straff. Hvordan og hvorfor vi straffeforfølger og straffer berører grunnleggende verdi- og kunnskapsoppfatninger i samfunnet, som er i endring. Aktuelle kriminalpolitiske debatter, som gjengkriminalitet, ungdomsoppfølgning og rusreformen, reiser ikke bare spørsmål om hva samfunnet skal kriminalisere og hvorfor, men også hvordan politiet opptrer og straffeforfølger, og hva som skal være straffens innhold og formål. Både fortellingene om veier ut og inn av kriminalitet er tett forbundet med rus. Samtidig som rusbruk kan være en kilde til blant annet mening, glede og fellesskap, kan den også føre til livskriser, skade, kriminalitet og utenforskap. «Rusproblemet» handler også om hvordan samfunnets hjelpe- og kontrollapparat fungerer. Hvordan møtes folk som bruker rusmidler i samfunnet vårt, hvem bruker hva og hvilke konsekvenser medfører rusbruken? Avvikssosiologiske grunntematikker knyttet til livskvalitet, helse, ulikhet, utenforskap, stigma, krenkelsesprosesser, institusjonalisering og makt er av betydning.
Vi inviterer alle som forsker eller arbeider med problematikker som er relatert til rus, kriminalitet og straff til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! De som vil delta uten paper er altså også hjertelig velkomne.
Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 12. januar. Opponenter vil bli oppnevnt til hvert paper, og deltagere oppfordres til å lese gjennom paperne i forkant for å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon.
Kontakt: ingrid.rindal.lundeberg@krus.no og hilgunn.olsen@krus.no
Sosial ulikhet
Et mulig gjenvalg av Trump, fremvekst av klimaendringsfornektere, og den nye høyrebølgen i Europa viser mer enn noen gang relevansen av tradisjonelle klasseulikheter i møte med hurtige samfunnsendringer og utfordringer. Sosial ulikhet ser ikke ut til å være et forbigående fenomen i moderne samfunn, og heller ikke i Norge. Tvertimot ser ulikheten til å reprodusere seg over generasjoner og innad i livsløp langs flere klassiske sosiologiske dimensjoner som klasse, status, etnisitet, og kjønn. Noen ulikhetsdimensjoner ser også ut til å bli stadig viktigere, som for eksempel økende formueulikheter og betydning av dem. Målgruppen for seminaret om «sosial ulikhet og lagdeling» er sosiologer og samfunnsforskere som undersøker aspekter ved denne ulikheten i utdanning og arbeidsmarked, og i samfunnet ellers.
Kontakt: Øyvind Wiborg (o.n.wiborg@sosgeo.uio.no
En sosiologi for urbanisering og byutvikling
Dette er en sesjon for sosiologer med interesse for urbanisering og byutvikling. Med urbanisering menes ikke bare sentralisering, men også en kulturell urbanisering av Det norske samfunn, med endringer i verdier og preferanser. Med byutvikling menes ikke bare byens fysiske og sosiale kart, eller den kvantitative framstillingen av nabolag, men også den diskursive formasjonen av steder som resultat av interesser og forhandlinger mellom grupper. I hvilken grad er sosiologien egnet til å bidra med nyttige analyser i en byutvikling som preges av transformasjon av post-industrielt areal, fortetting og ideal om byliv i offentlig rom?
Byutvikling er et samfunnsfelt med høy temperatur om dagen. Byene vokser som regionale kraftsentre, økonomisk og kulturelt. Mange steder stilles det sosiologiske spørsmålet: «Hva skal bli vår identitet?» eller «Hvilken rolle skal vi spille, lokalt, regionalt eller nasjonalt?».
Det er behov for en sosiologisk tilnærming til aktuelle byutviklings-spørsmål, som er mer oppdatert, nyansert og effektiv, enn de tradisjonelle, kritiske sosiologiske perspektivene på ulikhet og makt.
Hvordan kan denne se ut, hva kan den bestå i teoretisk og metodisk? Husk at byutviklingsbransjen er en konsulentbransje der timeføringen setter begrensninger for analysens omfang og poenget gjerne skal sies på ti minutter i en visuell presentasjon!
I denne sesjonen inviterer vi til åpen diskusjon om sosiologifagets potensial i byutvikling, arkitektur og planlegging. Vi vil gjerne ha erfaringer, presentasjon av caser, masteroppgaver og artikler, eller annen kunnskap som kan bidra til felles kunnskapsutvikling.
Frist for å sende inn bidrag: 15. desember 2023. Kontakt: Knut Schreiner (ks@rodeo-arkitekter.no)