Hedersprisen til Elin Kvande og Bente Rasmussen
Sosiologforeningens hederspris for 2023 går i år til to sosiologer som gjennom sin forskning i betydelig grad har bidratt til å endre våre forståelser av arbeids- og organisasjonsliv i lys av kjønn, likestilling og mangfold.
Det er to sosiologer som har preget utviklingen av det sosiologiske fagmiljøet, gjennom sine bidrag til disiplinen nasjonalt og internasjonalt – og i Trondheim, særlig ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, der årets hedersprisvinnere – Elin Kvande og Bente Rasmussen – har arbeidet siden tidlig på 1990-tallet.
Les hele begrunnelsen her.
Formidlingsprisen til Ketil Skogen
Prisvinneren for 2022 har gjennom mange år vært en aktiv formidler av sosiologisk forskning og innsikt til en bred norsk offentlighet. Han er kjent for sine populærvitenskapelige skrifter, foredrag og medieopptredener. Han har også bidratt med sosiologiske perspektiver i rettsvesenet, som ekspertvitne. I en avgjørende dom i Borgarting lagmannsrett, som staten for øvrig tapte – ble hans vitneutsagn sterkt vektlagt.
Prisvinneren har en egen evne til å forklare komplekse sosiologiske begreper, som makt og klasse, på en enkel måte, slik at hans forskning og innsikter er tilgjengelige for et bredt publikum. Han har også en fast spalte i Jakt og fiske, som leses av 200 000 lesere.
(…) Det å få til å formidle så masse, med så få ord – det er forbilledlig, for å si det mildt. Egentlig er det en kunst.
Så formidlingsprisen 2022 går til Ketil Skogen, som er ansatt ved Norsk institutt for naturforskning.
Les hele begrunnelsen her
Prisen for best norskspråklige artikkel til Cathrine Egeland, Mari Holm Ingelsrud og Eirin Pedersen
Norsk sosiologforenings pris for beste norskspråklige artikkel 2022 går til «Fremmedgjort på hjemmekontor?» av Cathrine Egeland, Mari Holm Ingelsrud og Eirin Pedersen. Denne er publisert i Norsk sosiologisk tidsskrifts temanummer om arbeid, som ble redigert av Ida Drange og Marit Aure.
Egeland, Ingelsrud og Pedersen har intervjuet 26 arbeidstakere om hjemmekontorets betydning for arbeid, sosiale relasjoner og produkter av arbeidet. Arbeidstakerne kommer fra 13 virksomheter i ulike bransjer, og utvalget er basert på variasjon. Ved å intervjue dem «over skjerm» har forfatterne innhentet interessante erfaringer fra unntakssituasjonen som pandemien var. De stiller de to forskningsspørsmålene: Hvilke erfaringer har arbeidstakere med hjemmekontor? Og, Er fremmedgjøring et nyttig begrep for å forstå arbeidstakeres erfaring på hjemmekontor?
Artikkelen dokumenterer viktige erfaringer fra en spesiell tid, samtidig som den viser relevansen av et klassisk sosiologisk begrep. Forfatterne gir en god innføring i fremmedgjøring fra Marx’ begrepsfesting til nyere bruk av bl.a. Kai Erikson. Forfatternes åpne og pragmatiske begrepsbruk gir studien andre sosialpsykologiske linser enn slike som ellers er anvendt i arbeidsforskningen.
Les hele begrunnelsen her
Prisen for best engelskspråklige artikkel til Ruth Eva Jørgensen og Torkild Hovde Lyngstad
Prisen for beste engelskspråklige artikkel i 2022 går til Ruth Eva Jørgensen og Torkild Hovde Lyngstad for artikkelen «Does local income and wealth inequality affect mortality? A registerbased fixed effects study of 58 million person-years», publisert i Scandinavian Journal of Public Health.
Studien er basert på norske registerdata som dekker alle norskfødte menn og kvinner i alderen 25–84 år i perioden 1993–2013. (…) Målt ved hjelp av Gini-koeffisienter for individers pensjonsgivende inntekt og nettoformue, har Jørgensen og Lyngstad funnet at økt inntekts- og formuesulikhet ikke er assosiert med høyere dødelighetsrisiko i Norge. Resultatene reiser ytterligere tvil om eksistensen av en kontekstuell effekt av økonomisk ulikhet på helse i en nordisk setting.
Komiteens konklusjon er at Jørgensen og Lyngstad med sine analyser gir ny innsikt i relasjonen mellom økonomisk ulikhet og helse i Norge. Studien er et bidrag til to viktige debatter. For det første har Jørgensen og Lyngstad testet inntektsulikhetshypotesen i en norsk kontekst, og inkludert ulikhet i velstand som en av de sentrale ulikhetsdimensjonene i Norge. For det andre, istedenfor å gjennomføre en økonomisk studie der man kun ser på aggregerte kryssnasjonale sammenligninger av inntektsulikhet og helseutfall som Pickett og Wilkinson primært har gjennomført, har forfatterne i denne studien inkludert både individ- og kommunenivå-kontroll, samt aggregerte mål for ulikhet. Artikkelen framstår totalt sett som et velkomponert og gjennomarbeidet sosiologisk bidrag.
Les hele begrunnelsen her
Praksisprisen til Bilkollektivet
Årets jury mener Bilkollektivet oppfyller kravene til praksisprisen på en forbilledlig måte. Bilkollektivet, som ideell ide og som levende praksis, har i 25 år grepet inn i samfunnsstrukturen og endret medlemmers praksis og tenkemåte. I tillegg utfordrer de alle ikke-medlemmer kun ved å være synlige som et alternativ til den rådende bilmodellen hvor å eie egen privatbil er norm.
At Bilkollektivet har en tydelig grønn profil, med mål om å bedre både klima og få ned folks
forbruk, er i tråd med både kravet fra FN og følelsen mange har av et prekært behov i verden.
Ved å dessuten møte folks behov i det daglige, fordi de sosio-materielle forholdene krever bil,
og samtidig vende oss vekk fra privatbilisme, er Bilkollektivet et slags kompromiss mellom
det sosialt nødvendige og mulige.
Det er også viktig å understreke at Bilkollektivet aldri har blitt drevet med mål om profitt eller
overskudd, men mot medlemskap og fellesskap der alt overskudd investeres i et bedre tilbud
til medlemmene. En modell som i seg selv er kontrær og inspirerende, men som lett kunne
blitt en «tenketank». Gud forby! Kun ved å eksistere og vise oss at en slik forretningsmodell
er mulig, inspirerer Bilkollektivet til helt andre modeller å drive bedrift og å være gründer på
og samtidig skape sosial endring. Bilkollektivet trer fram som en «gjøretank», og har drevet
en modell som er grønnere og mer sosialt rettferdig enn det dominerende bilsystemet generelt.
Modellen begrenser ulikheter ved å ha en så lav inngangsbillett og brukspris at det skal være
plass til alle som innimellom trenger en bil.
Les hele begrunnelsen her
