Disse vant priser under Vinterseminaret 2022

Hedersprisen til Grete Brochmann

Norsk sosiologforenings ‘Hedersprisen for 2022’ tildeles Grete Brochmann. Hun er blant de yngste av Hedersprisvinnerne, men har kanskje ventet lengst av alle, skriver hederprisens jury Johan Fredrik og Mari Teigen i sin begrunnelse. Her er en større smakebit fra den:

Grete Brochmann har vært en sosiologisk nybrottskvinne. På 1980-tallet var migrasjon et marginalt felt for norske sosiologer, i et samfunn som fortsatt hadde et fåtall internasjonale migranter og, frem til Fremskrittspartiets vekst mot slutten av tiåret, et lavt politisk konfliktnivå knyttet til innvandring. Selv reflekterte Brochmann over fagfeltets korte tradisjon i et intervju med Nationen.

«Jeg skrev min doktorgrad på slutten av 1980-tallet og hadde da jobbet med internasjonal migrasjon siden begynnelsen av 80-tallet. På den tiden syntes mine kolleger at det jeg holdt på med var eksotisk og sært. I dag er dette et av de mest brennbare spørsmål i tiden.»

(…)

Samtidig har Grete Brochmann gjennom hele sin sosiologiske karriere vært en bidragsyter utenfor de mer snevre akademiske tellekant-sirklene. Ikke minst har hun vært sosiolog i skjæringspunktet – ofte et minefelt – mellom akademia og politikk på migrasjonsfeltet. Mest kjent er hun for de to ‘Brochmann-utvalgene’. Den første Velferd og migrasjon – den norske modellens framtid ble publisert i 2011, oppfølgeren Integrasjon og tillit — Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, Begge utvalgene gav klart råd til politikerne om å hegne om den såkalte ‘arbeidslinja’. Flyktninger, asylsøkere og alle andre innvandrere må ut av velferdssystemene og inn i arbeidslivet, og storsamfunnet må stille klare forventninger til innvandrenes bidrag.

Brochmann er ingen klassisk ‘professor-politiker’ som sømløst deltar på begge arenaer, i det ene øyeblikket som ‘professor’, i det neste like gjerne som politiker. Professor Brochmanns bidrag er å spille inn gjennomarbeidede faglige resonnementer i den politiske diskursen, men på måter som viser hvordan sosiologiske analyser er uløselig vevet inn i politiske prosesser og vedtak. Hvordan sosiologer velger å forstå og forklare samfunnet har implikasjoner. Våre analyser skaper diskusjoner, politiske reformer og noen ganger også et inderlig og ektefølt engasjement, langt utenfor disiplinens grenser.

Marthe Michelet fikk ‘lyst til å knuse ting’ etter å ha lest Brochmann I-utvalgets analyser. Den gamle venstresosialiseten ble skyteskive for nye generasjoner av radikalere.

Brochmann får derfor også prisen for å være en ‘kontroversiell’ sosiologi – fordi hun viser at sosiologi er mer enn tørre tall og tekster i auditorier og seminarrom og at vår sosiologiske viten kan skape ringer i vannet, iblant også storm, langt utenfor faget.

Les hele begrunnelsen her.

Formidlingsprisen til Arve Hjelseth

Arve Hjelset har lenge vært en aktiv formidler og samfunnsdebattant, for eksempel gjennom formidlingskanaler som Panorama, Khrono, Universitetsavisa, Morgenbladet, Klassekampen, fotballtidsskriftet Josimar, Sosiologen.no, Dagbladet og VG.

Han har skrevet tekster om alt fra skitvang i skolen, og intelligentsiaens trening, knefall og forfall, alltid med analytisk kreativitet og lekenhet, i tillegg til et treffende og sylskarpt sosiologisk skråblikk på samfunnet.

Kandidaten er blant norsk sosiologi sin mest fremtredende og viktigste offentlige stemmer, og har vært det i en årrekke. Han bruker sin kritiske røst der andre tier og ikke orker å ta til motmæle. Kronikken hans «Avmaktens sosiologi» (teksten ble publisert flere steder, blant annet i Khrono 21.10.2020) er et utmerket eksempel på akkurat dette. Vi mener det er på tide å hylle kandidaten for sin brede, presise og omfattende formidling over tid, med både kvantitet og kvalitet

Vi tror dessuten at kandidatens formidlingsiver smitter over på andre sosiologer, slik det for eksempel i vårt tilfelle har gitt inspirasjon til å ta plass i offentlige debattfora. Derfor anser vi også kandidaten som en pådriver for offentlig norsk sosiologi utover egen person. I sum fortjener derfor kandidaten formidlingsprisen, heter det i juryens begrunnelse.

Les hele begrunnelsen her.

Praksisprisen til arrangementet «Forskningspub: hjernen og boksing», og «Tøyen Boligbyggelag»

I kriteriene for tildeling av praksisprisen understrekes vekt på evne til å anvende perspektiver og innsikter fra sosiologisk forskning. Prisvinneren trenger ikke selv å være sosiolog, men tiltaket må ha en tydelig sosiologisk profil, ha relevans for håndtering av vesentlige samfunnsutfordringer, og vise sosiologiens samfunnsrelevans. Juryen har besluttet å tildele Norsk sosiologforenings praksispris 2021 til to aktører.

Begrunnelsen for tildeling av prisen til Forskningspub: hjernen og boksing, er arrangementets forening av praksisfelt og forskning, av stemmer fra ståsted i og utenfor akademia, og faglig samtale på tvers av disipliner. En vil særlig fremheve Tjønndals eget bidrag i arrangementet, og hennes evne til å tydelig vise sosiologiens samfunnsrelevans for en dagsaktuell problemstilling innen idrettsfeltet, gjennom kritiske analyser av forholdet mellom utstyrspolitikk, utøversikkerhet og kommersialisering, av kjønnede maktforhold i beslutningsprosessene og kjønnsblindet i det medisinske kunnskapsgrunnlaget på feltet.

Tøyen Boligbyggelags oppdragsmandat er å «utvikle inkluderende, ikke-kommersielle boligtilbud av høy kvalitet i bydel Gamle Oslo». TBBL er i den forstand et eksempel på en aktør som i dag forsøker å gjenoppta den sosialdemokratiske boligbyggerånden, både politisk og i praksis. Med en grunnstamme i «boligen» jobber TBBL aktivt med sosiologiske spørsmål som reiser seg fra mikro til makro – fra konsekvenser for individuelle liv til konsekvenser på samfunnsnivå. Gjennom en målsetting om å etablere innovasjon og nytekning så vel som praktiske løsninger, finner vi at TBBL er en spesielt verdig mottaker for årets praksispris, heter det i juryens begrunnelse.

Les hele begrunnelsen her.

Prisen for best norskspråklige artikkel til Ove Skarpenes

Beste norskspråklige artikkel for 2020/2021 tildeles Ove Skarpenes for artikkelen «De unges problem – individualisering og kvantifiseringskultur i skolen», Nytt Norsk Tidsskrift, 2021, 38(1-2): 139–153.

I 2020 var det 100 år siden vedtaket om enhetsskolen la grunnen for en felles grunnskole i Norge, og den har, som årets norskspråklige vinnerartikkel påpeker, siden alltid blitt problematisert. Skarpenes problematiserer to trekk ved dagens skole: individualiseringstendenser som nedfelles i det faglige og den statistiske kvantifiseringskulturen. Artikkelen redegjør for krysspresset eleven utsettes for mellom disse to tendensene. «Skolen er som et radarapparat. Her kan vi avlese hva slags samfunn vi lever i», skreiv Nils Christie i 1971 i Hvis skolen ikke fantes, og det er denne tradisjonen Skarpenes viderefører, med et særlig fokus på at skolen også skaper nye selvforståelser.

Artikkelen bygger på Skarpenes’ tidligere arbeider om norsk skole og norske læreplaner, og tendensen han har pekt på som en tiltakende elevsentrering, eller pedosentrisme – og at elevenes livsverden koloniserer det faglige. Det vil si at innholdet i skolen skal knyttes direkte til elevenes livserfaringer og være relevante for dem, potensielt på bekostning av det faglige. Her føres analysen videre til å også inkludere Reform 97, Kunnskapsløftet og fagfornyelsen i 2020.

Artikkelen belyser og problematiserer viktige utviklingstrekk i den norske skolen, med et godt øye for hvordan dette skaper utfordringer for elever og potensielt for samfunnet ettersom «nye borgere» blir utdannet i skolen. Her er mange viktige tråder å følge videre for norsk sosiologi, og tankevekkende innspill til en generell offentlighet, heter det i juryens begrunnelse.

Les hele begrunnelsen her.

Prisen for best engelskspråklige artikkel til Marianne Nordli Hansen og Maren toft

Beste engelskspråklige artikkel for 2020/2021 tildeles Marianne Nordli Hansen og Maren Toft for artikkelen “Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country”, American Sociological Review, 2021, 86(4): 603–638. 

De skandinaviske landene framheves gjerne som kjennetegnet ved likhet. Denne artikkelen utfordrer nettopp forestillingen om Norge som et egalitært samfunn. Det eksisterer i dag store ulikheter i formue mellom nordmenn, og betydningen av klassebakgrunn synes å ha økt i nyere tid; den som får de største formuene i voksen alder har gjerne vokst opp i den økonomiske overklassen. Oppsamling av kapital plassert i aksjer, boliger og hytter er en måte de bedrestilte klassene kan overføre privilegier til neste generasjon. Forskjellene i inntekt framstår som mindre. Det er dette paradokset – stor formuesulikhet, men mindre forskjeller i inntekt –  Marianne Norli Hansen og Maren Toft tar opp. Søkelyset er på hvordan klasserelaterte gap i formuer har utviklet seg i de siste 25 år, sammenlignet med klasserelaterte inntektsforskjeller.

Det er en imponerende innsats som ligger bak dette bidraget. Her sammenstilles klasseteori og systematiske data gjennom omfattende statistiske analyser, fulgt opp med innsiktsgivende fortolkninger. Klassebasert oppsamling av formuer med økende ulikhet som resultat har vært en oversett problemstilling. Forskningen som presenteres gir ny kunnskap av vesentlig betydning, både for det internasjonale fagmiljøet og det politiske feltet utover akademia. Artikkelens høye kvalitet har resultert i publisering i et av verdens ledende sosiologiske tidsskrifter. Artikkelen belyser et stadig mer påtrengende samfunnsproblem, og dens funn og argumenter er viktige for diskusjonen om utviklingen av det norske velferdssamfunnet og den sosialdemokratiske modellen, heter det i juryens begrunnelse.

Les hele begrunnelsen her.