Hedersprisen 2018 – Nils Petter Gleditsch

TEKST: Torkild Hovde Lyngstad og Cathrine Holst, begge professorer ved UiO.

Kort biografi

For årets mottaker av hedersprisen går det en linje fra fødselen til faglig orientering. Han ble født i London under en stor mellomstatlig konflikt, den andre verdenskrig. 26. februar 1979 skrev Aftenposten på lederplass at årets mottaker av hedersprisen er «en politisk propagandist» man bør vokte seg vel for. «Den seriøse forsker forsvinner i tåken» skrev avisen, og advarte mot den “videnskapelige” metode han var blitt en eksponent for. Nils Petter Gleditsch hadde nylig avslørt amerikansk-finansierte lyttestasjoner i Norge, noe han siden ble dømt til bøter og betinget fengsel for.

Han avla magistergraden i sosiologi i 1968, med filosofi og sosialøkonomi som støttefag. Dette var etter han hadde vært ved University of Michigan og tatt emner i sosiologi, sosialpsykologi og internasjonale studier. I dag ville ikke Nils Petter fått noen stilling ved et norsk universitet. Søkertallet til slike stillinger er stort, og i utsilingsprosessen før sakkyndig vurdering er gjerne de uten doktorgrad forlengst lagt til side. Ingen doktorgrad? Nei, han organiserte et opprop mot graden; en protest mot en grad som fungerte mer som akademisk testamente enn som forskerutdanning.

Han var en politisk aktiv student, og holdt til på venstresiden av norsk politikk. Samme dag som Berlinmuren ble reist i 1961 ble han utvist fra DDR. Han ble gjenstand for nærgående, og ifølge Lund-kommisjonen, helt ubegrunnet interesse fra Politiets overvåkningstjeneste. Han var en sentral person i den norske fredsbevegelsen og ble i 1966 formann i Det norske studentersamfund.

Ved eksamen i 1968 hadde Nils Petter allerede vært tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) i fire år. Siden har han, med noen avbrekk som bl.a. universitetsstipendiat i sosiologi, vært å finne på PRIO som forsker, direktør, forskningsgruppeleder, og ikke minst mangeårig redaktør for Journal of Peace Research. I en årrekke har han også hatt tilknytning til Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Nils Petter Gleditsch har allerede mottatt mange utmerkelser for sin forskning, blant andre Årets Möbius (Forskningsrådets pris for fremragende forskning), Lewis F. Richardson Lifetime achievement award, og nylig Peace Science Societys Founders’ Medal. Han er medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi. Innen sitt eget forskningsfelt har han også hatt en lang rekke verv, blant annet som President for International Studies Association.

Forskningsbidrag

En internasjonalt orientert forsker blir godt kjent med nettverket av internasjonale flyruter og flyplasser gjennom konferansereiser og seminarer. For Nils Petters del kan kausaliteten være omvendt. Hans magistergradsarbeid i sosiologi handlet om nettverket av ruter som et uttrykk for sosial stratifikasjon og internasjonale maktstrukturer. Arbeidet resulterte i en rekke artikler publisert i sosiologiske tidsskrifter.

Følger man publikasjonslisten fremover i tid finner man en lang rekke tema: økonomiske konsekvenser av krig og opprustning, informasjonsfrihet, EF-avstemningen i 1972, artikler om metoder og data, og så videre. Felles for alle disse temaene er at de høyst relevante i sin samtid, gjerne i opposisjon til “makta.”

Etter slutten av den kalde krigen kommer to faglige tyngdepunkter særlig tydelig frem. Et er forholdet mellom demokratiske institusjoner og konflikt på ulike nivåer, “den demokratiske freden.” Demokratiske land går ikke til krig mot hverandre. Men hvorfor er det slik? Debatten har beveget seg mot en konklusjon om at det rett og slett ikke lønner seg. Denne ideen om liberal fred trekker ikke bare på demokratiske institusjoner, men også på internasjonal handel og sterke internasjonale organisasjoner. Hvordan forholder så EEC- og NATO-motstanderen fra 1960-tallet seg til ny empiri? Her er det forskningsresultatene som former politikken og ikke omvendt.

Et annet tyngdepunkt er forholdet mellom begrensede naturressurser og konflikt, herunder spørsmålet om klimaendringer kommer til å endre konfliktbildet. På dette området har den politiske debatten frakjørt forskningen, for det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er fortsatt tynt. Nils Petter og hans mange kolleger på området har gitt oss en tentativ konklusjon: Usikkerheten om de sosiale virkningene av klimaendringer er langt større enn usikkerheten om virkningen på naturen. Selv om klimaendringer vil ha store konsekvenser for menneskesamfunnet, så er det liten grunn til å tro at krig og konflikt vil øke i antall og omfang. Dette er nå brennende spørsmål for oss alle, men Nils Petter har arbeidet med dem lenge.

Relevansen av forskningsinnsatsen er åpenbar.

Hans viktigste bidrag til feltet freds- og konfliktforskning kan likevel sies å ha vært redaktørgjerningen i Journal of Peace Research. Som redaktør har han løftet fram andre og spisset akademiske debatter til å bli bedre og mer relevante enn de ellers ville vært. Det er påtagelig at mange svært anerkjente forskere har sine mest siterte artikler i tidsskriftet. Det samme kan også sies om rollen som som veileder og mentor for yngre forskere fra en rekke ulike deler av samfunnsvitenskapen. Han har vært den klart viktigste arkitekten bak det sterke freds- og konfliktforskermiljøet som nå eksisterer i Norge, og som uten tvil er en markant aktør i norsk samfunnsforskning.

Årets prisvinner har altså skapt og blomstret i, et fler- og tverrfaglig miljø: freds- og konfliktforskning. Ikke alle dagens sosiologer vil se studiet av internasjonale forhold og relasjoner som høyst relevant for deres egen virksomhet. Hva kan de lære av fredsforskeren Nils Petter Gleditsch?

Vi legger vekt på tre momenter:

• Ikke sutre for mye (om tellekanter): Mange sukker imøtet med tellekanter og impact factors. Enkelte avviser siteringsstatistikk som indikatorer av betydning. Blant forskere i Nils Petters generasjon kan lange karrierer bli avspist med få siteringer. og lite oppmerksomhet fra forskersamfunnet utenfor Norge eller mindre kretser av fagfeller. Selv er han under dagens regime en femstjernes forsker: Han er sitert over 11000 ganger og har en såkalt h-indeks på 45, ifølge Google Scholar.
• Del data og metoder: De siste tiårene har det vokst frem en kraftfull bevegelse i retning av mer vitenskapelig åpenhet, deling av data, og transparens i fremgangsmåter. Her kan vi lære av Nils Petter og hans kolleger. Flere av innholdet i hans mest siterte artikler er åpent tilgjengelige datasett, brukt av forskere verden rundt. At åpenhet også gir oppmerksomhet er antydet av Gleditsch-artikkelen “Posting your data: will you be scooped or will you be famous?” Diskusjonen om datadeling og større åpenhet i forskning er en diskusjon sosiologer behøver, og det gjelder ikke bare de som arbeider med statistiske data.
• Delta i debatt: I over et halvt århundre har det kommet avisinnlegg og populærvitenskap fra Nils Petter Gleditschs hånd. Fra 1964, et innlegg om “krigens statistikk.” Fra 2016, boken “Mot en fredeligere verden?” hvis hovedbudskap er at det har blitt færre konflikter, og sjansen for at vi skal dø i krigshandlinger stadig blir mindre. Som formidler av forskning opererer Nils Petter som en slags spesialisert (og rekvisittløs) utgave av den nylig avdøde epidemiologen Hans Rosling. Med harde fakta gjendrives påstander om verdens elendighet og manglende fremtidstro.
• Gjør forskningen relevant: Nils Petters karriere viser at det er fullt mulig å kombinere samfunnsvitenskap med tydelig politisk og samfunnsmessig relevans: forhindre krig, bevare fred. Det finnes mange nok som mener noe om verdens beskaffenhet. Ikke alle av disse bygger sine argumenter på den beste tilgjengelige, vitenskapelig frembrakte kunnskap.

Konklusjon

I sum har altså sosiologen Nils Petter Gleditsch hatt en eksepsjonell karriere med et tydelig fotavtrykk i internasjonal samfunnsforskning. Han møter det ene av to tilstrekkelige kriterier for hedersprisen. Det andre er det verre med. For lite av hans liv har vært tilbrakt i kjernen av sosiologifaget. Det er verdt å merke seg at i tiden da Nils Petter fikk sin utdannelse var faget en netto eksportør av talent. (I parentes bemerket kan vi spørre: Hvorfor er det ikke lenger slik?) Det gikk med Nils Petter som med flere samtidige sosiologer: de fant seg til rette i tverrfaglige forskningsfelt eller nabodisipliner.

En vitenskapssosiologisk innsikt er at operasjonelle kriterier for disiplintilhørighet varierer over tid og rom. Etter minst én definisjon av sosiologi er hverken den som mottar eller de som deler ut årets pris sosiologer “nok.” En annen mulig definisjon legger vekt på akademisk primærsosialisering, og kan uttrykkes med en parafrasering av et amerikansk ordtak: “You can take the boy out of sociology, but you can’t take sociology out of the boy.”

Vi gratulerer Nils Petter Gleditsch med Norsk sosiologforenings hederspris for 2018!