Avtrer som redaktør

 Etter nesten fem år trer Arve Hjelseth av som redaktør for Norsk sosiologisk tidsskrift. Han peker på behovet for norsk sosiologisk begrepsutvikling som en av de viktigste oppgavene for tidsskriftet.

Hjelseth tiltrådte som redaktør i 2016 da Norsk Sosiologisk Tidsskrift ble stiftet etter sammenslåingen av tidsskriftene Sosiologi i dag og Sosiologisk tidsskrift. Det var to ulike typer tidsskrift som på et tidspunkt strevde med å få inn nok bidrag.

 

– Det var foreningen som tok grep og ville slå sammen de to tidsskriftene. Jeg ble da oppringt og spurt om jeg ville å ta over som redaktør for det nye tidsskriftet, forteller Hjelseth.

 

Tanken var at annet hvert nummer skulle være åpne for generelle bidrag og den andre halvparten skulle være temanumre. I de første årene var May-Len Skilbrei og Kari Stefansen med som redaktører for tema-utgavene, i dag er det Hans Erik Næss.

Arve Hjelseth

Avtroppende redaktør for Norsk Sosiologisk Tidsskrift Arve Hjelseth. Foto: NTNU

Hjelseth forteller at de i starten fikk mange bidrag og måtte avvise publiseringsverdige tekster. Siden har det gått opp og ned med hvor mange som sender inn.

– I 2019 og 2020 fikk vi inn spesielt få bidrag, påpeker Hjelseth, og legger til at situasjonen ser lysere ut igjen nå.

– Men vi vil ikke gå på akkord med kvalitetskriterier. Så dersom vi ikke har nok stoff må vi utsette nummeret eller gjøre publikasjonen litt tynnere.

 

Hva er kriteriene for å få akseptert en innsendt tekst i Norsk sosiologisk tidsskrift?

– Det må være et vitenskapelig bidrag som er publiserbart. Og så må det dytte litt på forskningsfronten innen et lite felt, svarer Hjelseth.

 

Han legger til at de ønsker å være et generelt sosiologisk tidsskrift. Det innebærer at dersom man sender inn bidrag om små avgrensede felt, må man gjerne vise hvordan det er relevant for den generelle sosiologiske diskusjonen.

Hvordan opplever du at internasjonaliseringstrenden i akademia har påvirket hvor mange som sender inn bidrag til dere?

– De mest aktive norske sosiologene vil sannsynligvis publisere i internasjonale tidsskrift fremfor å sende inn til Norsk sosiologisk tidsskrift. Men det er derfor jeg har vært opptatt av å påpeke viktigheten av et norsk sosiologisk fagspråk.

 

Hjelseth, som til daglig er førsteamanuensis ved NTNU, mener hovedoppgaven til Norsk sosiologisk tidsskrift nemlig ligger i å bidra til et norsk sosiologisk fagspråk.

– Jeg mener jo at den offentlige opplyste samtalen vil svekkes hvis vi ikke har et norsk sosiologisk fagspråk.

– Begrepsutvikling er en del av selve forskningsprosessen. Og det er derfor viktig at vi ikke gjør alt på engelsk, men at vi også skriver på norsk slik at nye fagbegreper blir utviklet.

Hjelseth trekker frem de to norske Maktutredningene som eksempel. Det var viktig at de ble skrevet på norsk og ikke engelsk, mener Hjelseth.

– I maktutredningene ble det utviklet begreper som i dag er med i den offentlige opplyste debatten.

 

Har du noen tanker om veien videre som du vil dele med de nye redaktørene?

– Bruk ressurser på å få sosiologer til å skrive for Norsk Sosiologisk Tidsskrift, slik at vi kan fortsette å utvikle det norske sosiologiske fagspråket. Det er vel i bunn og grunn tidsskriftets begrunnelse.

– Og ja: lykke til!