Hvorfor valgte du sosiologi?
Jeg valgte å studere sosiologi fordi jeg alltid har vært interessert i mennesker, og forstå hva som skjer mellom oss, både som samfunn og i møter mellom enkeltmennesker. At jeg er adoptert fra Sør-Korea, kan kanskje også hatt noe å si for utdanningsvalget, uten at jeg har reflektert noe mer over det. Men har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting henger sammen, eller kanskje mest hvordan vi mennesker henger sammen.
Hva jobber du med i dag?
I dag jobber jeg i Kristiansand kommune som rektor ved Knuden – Kristiansand kulturskole, og tiltrådte stillingen i august. Det er mye nytt å sette seg inn i og mange krevende og spennende oppgaver. Som leder får jeg anledningen til å jobbe med og for mennesker, og det er dette som er drivkraften og det som engasjerer meg. Når jeg i tillegg har en stor interesse og lidenskap for musikk, kunst, film, barn og ungdomskultur, opplever jeg dette som drømmejobben!
Tor Egil Vaule Andersen er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo. I dag jobber han som rektor på Knuden – Kristiansand Kulturskole.
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
En vanlig dag er veldig variert. Den kan inneholde alt fra økonomistyring, plan og strategiarbeid, møter, samtaler med medarbeidere og ulike driftsoppgaver. Knuden har nettopp fått nye lokaler på Silokaia, så en del av arbeidsdagen går også til rydding, pianobæring og vask. Så akkurat nå er arbeidsdagen veldig spennende og variert! Når arbeidsdagen er over, drar jeg hjem til lekselesing og Peppa Gris med barna. Og får jeg litt ekstra tid, går jeg ut i annekset og spiller litt gitar eller skriver en låt.
Hva er sosiologi for deg?
For meg er sosiologi et par gode briller som hjelper meg til å forstå samfunnet, mennesker og organisasjoner, som handler om tilstrekkelig nærhet og tilstrekkelig distanse. Da jeg studerte, husker jeg vi ble fortalt at sosiologien vel så mye handler om å avsløre det selvsagte. Dette er noe jeg har tatt med meg videre i livet, og har blitt et viktig prinsipp for meg. Og selvsagtheter er jo kanskje det beste gjemmestedet for både de mest fantastiske og mest grusomme ting i samfunnet vi lever i.
Var det noen spesielle felt innenfor sosiologien som vekket din interesse?
Da jeg begynte å studere sosiologi på Blindern, ble jeg veldig fascinert av de store samfunnsmodellene til Habermas, Bourdieu og Giddens. Forholdet mellom struktur, kultur, individ og den mer filosofiske delen ved sosiologien. Jeg vil tro at denne interessen også handler mye om forelesningsrekken til Gunnar T. Aakvaag, som på en helt unik og entusiastisk måte kunne fortelle om Habermas sitt demokratiprosjekt og kommunikativ handling, eller Bourdieu sin deterministiske klasseteori og habitus. Etter hvert ble jeg også veldig inspirert av Nils Christie og kriminologisk teorier. Så i masteroppgaven skrev jeg om råning og kulturell motstand; «Råning – en meningsfull vei fra ung til voksen».
Hvordan bruker du sosiologien i arbeidet ditt?
I rollen som leder, står man ovenfor beslutninger og beslutningsprosesser hver eneste dag. I mange tilfeller er det komplekse og vanskelige avgjørelser, hvor det er mange hensyn å ta. Da handler det om å balansere flere perspektiver og ivareta ulike interesser. For meg er sosiologien en fagbakgrunn som bidrar til at jeg kan stå stødigere i mange av beslutningene, og hvor den analytiske forståelsen kanskje kan bidra til å kunne ta bedre avgjørelser. Og på samme tid tror jeg bakgrunnen som sosiolog kan bidra til en mer ydmyk inngang til sannheten, eller til det som ved første øyekast oppleves som selvsagt.
