Den sosiologiske offentlighet

Morten Ryen – rådgiver og tekstforfatter

Forskning var et mer ensomt arbeid enn det Morten Ryen hadde sett for seg. En jobb med skriving og formidling innen kommunikasjonsbransjen passet ham bedre.

MortenRyen

Morten Ryen var med å starte kommunikasjonsbyrået Fete typer i 2003. I utgangspunktet så han for seg en karriere innen forskning, og jobbet for Institutt for sosialforskning og Forskningsrådet før han startet opp som selvstendig næringsdrivende.

 

TEKST: Silje Kathrine Høyland 
FOTO: Heidi Stormoen

–  Hva jobber du med?

– Jeg jobber som rådgiver og tekstforfatter i kommunikasjonsbyrået Fete typer, som jeg var med på å starte i 2003. Vi var 4 personer ved oppstarten, nå er vi 25 totalt. Vi har en passe blanding av offentlige og private kunder, og jobber både strategisk og operativt med kommunikasjon. Veldig mange av våre oppdrag handler om «business to business» kommunikasjon, det vil si at vi driver lite med myndighetskontakt, mediekontakt og massekommunikasjon, men mest med å få våre kunder til å kommunisere bedre med sine kunder. Det vi har sett i de årene vi har holdt på, er en stadig kraftigere dreining fra papirbaserte virkemidler som magasiner, rapporter, brosjyrer og tradisjonelle websider, til mobile løsninger og sosiale medier. Det er både spennende og utfordrende.

Fordi flere av våre rådgivere har en typisk akademisk bakgrunn, får vi ofte en god dialog med offentlige etater, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Morten Ryen

– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

– Som en av partnerne og seniorene i selskapet er jeg mye i møter, enten for å planlegge ulike tiltak for eksisterende kunder eller for å selge våre tjenester til nye kunder. I tillegg jobber jeg mye med å skrive tilbud, spesielt knyttet til konkurranser om offentlige oppdrag. Vi har vært heldige og har hatt mange gode og langvarige rammeavtaler med virksomheter som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Universitetet i Oslo, Statsbygg, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet. Fordi flere av våre rådgivere har en typisk akademisk bakgrunn, får vi ofte en god dialog med offentlige etater, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Vi har lett for å sette oss inn i deres problemstillinger. I tillegg til rådgivning og salg jobber jeg også mye med ideer og konsepter, og med produksjon av innhold til magasiner, årsrapporter og nettsider.

 

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Selv om jeg vanligvis starter dagen med å sykle til kontoret, kan jeg si at nesten ingen dager blir lik den foregående. Noen dager er fulle av interne og eksterne møter, og jeg må være forberedt på å hoppe fra den ene problemstillingen til den andre ganske raskt. Andre ganger kan jeg jobbe med et stort tilbud eller et mer omfattende tekstarbeid sammenhengende over flere dager. Innimellom er jeg også ute på intervjuer eller reportasjeturer for noen av magasinene vi lager, eller jeg planlegger og gjennomfører workshops. Heldigvis har jeg også mulighet til å skjerme meg på hjemmekontoret hvis jeg trenger å konsentrere meg om en bestemt oppgave.

 

– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med da du studerte sosiologi?

– Da jeg studerte sosiologi på 1980-tallet, tror jeg de fleste – meg selv inkludert – så for seg en karriere enten i forskning på universitetet eller i instituttsektoren, eller i ett eller annet departement. Jeg hadde nok lyst til å jobbe med forskning, og heldigvis fikk jeg anledning til å begynne som forskningsassistent på Institutt for sosialforskning (INAS), det som i dag heter NOVA, rett etter studiene. Der ble jeg noen år, men etter hvert fant jeg ut at forskningen var en mye mer ensom og isolert aktivitet enn jeg hadde forestilt meg. Det passet ikke meg så godt.

 

– Hvordan fikk du jobben du har nå, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde?

– Den jobben jeg har nå har jeg fått ved å starte eget firma, og det hadde nok ikke så mye å gjøre med min bakgrunn fra sosiologi. I ettertid tenker jeg at det er to avgjørende hendelser som har ført meg dit jeg er i dag. Den første var da jeg bestemte meg for å avslutte forskerkarrieren – selv om jeg allerede var i gang på doktorgradsprogrammet – fordi jeg heller ville jobbe med skriving og formidling enn med forskning. Det ga meg en jobb i kommunikasjonsavdelingen i Forskningsrådet (egentlig NAVF et par år før Forskningsrådet ble etablert), der jeg fikk utviklet og utvidet mine ferdigheter med kommunikasjon og formidling. Deretter var det et avgjørende vendepunkt da jeg noen år senere bestemte meg for å slutte i Forskningsrådet (og offentlig sektor) for å starte for meg selv som frilanser/selvstendig næringsdrivende. Det var et stort sprang fra en trygg tilværelse til mye usikkerhet, men det ga utrolig tilfredsstillelse å skape sin egen arbeidsplass! Jeg jobbet mye, men tjente godt og hadde stor fleksibilitet. Det passet bra i en travel småbarnsfase. Senere jobbet jeg i et annet kommunikasjonsbyrå noen år før jeg startet Fete typer.

Innenfor kommunikasjonsbransjen er sosiologer og andre samfunnsvitere gode kandidater […] også fordi hele kommunikasjons- og PR-faget bygger på kunnskap og teori fra sosiologi, sosialpsykologi og psykologi.

Morten Ryen

– Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for at du fikk jobben?

– Grunnen til at jeg fikk den første jobben i NAVF/Forskningsrådet etter at jeg forlot forskningen, var nok en kombinasjon av gode skrive- og formidlingsferdigheter og en samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Samtidig mener jeg en sosiologiutdanning gjør deg rustet til mange typer jobber fordi du tilegner deg gode analytiske og strategiske ferdigheter, blir god på planlegging og gjennomføring, har god samfunnsforståelse og kritiske perspektiver. Innenfor kommunikasjonsbransjen er sosiologer og andre samfunnsvitere gode kandidater av samme grunn, og også fordi hele kommunikasjons- og PR-faget bygger på kunnskap og teori fra sosiologi, sosialpsykologi og psykologi.

 

– Bruker du sosiologiutdanningen din på jobb?

– Indirekte hele tiden, men ikke så ofte direkte. Av og til gjør vi undersøkelser, intervjuer eller gruppesamtaler der metodekunnskaper kan være relevante. Ellers får jeg bruk for utdanningen min når vi jobber strategisk med kommunikasjon. Hele tenkningen omkring budskap og målgrupper, påvirkning og holdningsendring, henter jo mye fra sosiologien, spesielt den sosialpsykologiske delen av faget. Jeg er også glad for sosiologien og min akademiske utdanning når jeg møter andre fagfolk hos kundene. Selv om jeg ikke deler fagkunnskapene til en ingeniør, klimaforsker eller medisiner, er tenkemåten og problemstillingene lettere å forstå når du har en akademisk utdanning selv. Det gir deg også større selvtillit når du – som meg – ofte skal oversette vanskelig fagstoff til forståelig norsk.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk