Eivind Nilsen – kursholder

TEKST: Vilde Blix Huseby

– Hva jobber du med?

– Jeg er partner i et voksende selskap der det å bygge et selskap er en viktig del av arbeidsdagen. Strategi, rekruttering, økonomi og kunderelasjoner er ved siden av arbeid som prosessleder, kursholder og foreleser med på å gjøre jobben spennende og utfordrende.

Vi jobber for og sammen med departementer og direktorater, private selskaper, skoleverket og frivillig sektor. Vi tilbyr blant annet kurs og veiledning i det å formidle og presentere. Dette året har vi i samarbeid med Høgskolen i Buskerud opprettet et studie i en metodikk som har dette som utgangspunkt: Appreciative Inquiry.

– Hvordan fikk du denne jobben?

– Jobben jeg har nå har blitt til gjennom mange års arbeid med å utvikle et slikt firma vi ønsket å jobbe i. Fordelen er naturligvis at man kan bevege seg dit man selv vil. Ulempen er at det innebærer år med litt uoversiktlig arbeidstid og inntjening. Vi er en gruppe mennesker med åpenbar omsorg for hverandre, noe jeg tror er en viktig forutsetning for at vi har lykkes med å skape vår «drømmejobb».

– Hvordan får du bruk for sosiologiutdannelsen i jobben din?

– Sosiologien har bidratt til at jeg raskt orienterer meg i ulike landskap, og har gitt meg en nysgjerrig åpenhet til å se sammenhenger og strukturer. Jeg opplever i mange sammenhenger at det jeg har lært gjennom sosiologiutdanningen gir tyngde og perspektiv til oppgaver som tilsynelatende ikke har noe med sosiologi å gjøre.

Mye av det vi tilbyr og bidrar med for våre oppdragsgivere ligger i skjæringspunktet mellom sosiologi og pedagogikk. Med det mener jeg at læring og utvikling ofte er relasjonelle aktiviteter som utspiller seg i og mellom grupper. Vi er tilretteleggere for kurs og prosessarbeid med utgangspunkt i å skape bred involvering. Skjervheim brukte begrepsparet «tilskuer og deltaker». For meg er dette sosiologi  i praksis – å legge til rette for konstruktive fellesskap der alle opplever å være viktige. Noe av tanken bak våre bestrebelser er at det er dumt å gå glipp av tilstedeværende ressurser i et fellesskap fordi vi ikke evner å la folk få sine stemmer hørt.

Mine negative opplevelser med faget og institusjonen er også en drivkraft. På universitetet opplevde jeg en slags fastlåsthet i form og kategorier som jeg ønsker å bidra til å oppheve. Det er bra å ville noe – å skape endring. Å bli en del av noe og stille spørsmål er alltid en intervensjon som gjør at verden er litt annerledes.