Søk
Close this search box.

Den sosiologiske offentlighet

Brynjar Sagatun Nilsen – seksjonsleder for barns rettigheter i Redd Barna

-Jeg alltid har vært nysgjerrig på hvorfor samfunnet fungerer som det gjør, og for meg er sosiologi en tilnærming til å utforske dette på en dypere, systematisk og mest mulig åpen måte, Brynjar Sagatun Nilsen.

Hvorfor valgte du sosiologi?

Det er nok flere grunner til det. Samfunnsfag var det faget jeg likte best på videregående, mye på grunn av vår fantastisk lærer, Stein Rafoss. Han satt oss i gang med små undersøkelser på skolen og utallige interessante diskusjoner, som gjorde meg sulten på mer. I tillegg bør jeg vel nevne at jeg alltid har vært omgitt av mange samfunnsvitere og lignende i familie og nærmeste vennekrets. I dag er vi en ganske nerdete familie med min mor som har doktorgrad i sosialt arbeid, en bror med hovedfag i sosiologi og ikke minst min kone som er professor i sosiologi. Vi diskuterer alltid samfunnsspørsmål på mer eller mindre faglige måter, og dette har nok alltid ligget i bunnen som en interesse og nysgjerrighet hos meg.

 

Hva jobber du med i dag?

Jeg er seksjonsleder for barns rettigheter i Redd Barna, som betyr at jeg leder en gruppe med rådgivere som gir tematisk oppfølging og støtte til Redd Barna sitt internasjonale arbeid på feltene: godt styresett, barns medvirkning, likestilling, inkludering av barn med funksjonshemming og klimaarbeid. De fleste av dem er for øvrig også samfunnsvitere.

Brynjar Sagatun Nilsen - Redd Barna profilbilde

Brynjar Sagatun Nilsen er utdannet sosiolog fra Universitetet i Bergen. Nå jobber han som seksjonsleder for barns rettigheter i Redd Barna.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

Både jeg og rådgiverne jeg er leder for har internasjonale nettverk knyttet til faglige grupper i Save the Children International i USA og Europa, og med landprogrammene i sør som gjennomfører det konkrete arbeidet. Vanligvis innebærer jobben en del reising til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika, men som alle andre har vi vent oss til hjemmekontor nå. Jeg driver med personalledelse, leser og kommenterer rapporter og planer, koordinerer seksjonen sitt arbeid og forsøker å videreutvikle vår faglige tilnærming. Helt konkret innebærer det at jeg skriver utrolig mye mail og deltar i veldig mange møter på TEAMS.

 

Hva er sosiologi for deg?

Jeg alltid har vært nysgjerrig på hvorfor samfunnet fungerer som det gjør, og for meg er sosiologi en tilnærming til å utforske dette på en dypere, systematisk og mest mulig åpen måte. Faget er briller og verktøy som hjelper meg til å forstå bedre, og nesten alltid bringer det sosiologiske blikket flere nyanser og nye sider til spørsmålene mine. I tillegg gir faget meg et språk for å forklare og diskutere analyser og forståelser med andre.

 

Var det noen spesielle felt innenfor sosiologien som vekket din interesse?

Jeg tok sosiologi grunnfag i Bergen, og jeg husker veldig godt de endeløse samtalene med andre ny-frelste sosiologer på Verftet uteservering eller på Dromedar kaffebar. Flere av oss var veldig fasinert av sosialkonstruktivisme, og pensumboken «Den samfunnskapte virkelighet» av Berger og Luckman gjorde sterkt inntrykk på meg. Begrepene internalisering, eksternalisering og objektivering inngikk naturlig i samtalene våre i denne perioden, og den sosiologiske nysgjerrigheten min ble ytterligere styrket.

 

Hvordan bruker du sosiologien i arbeidet ditt ?

I Redd Barna har jeg funnet et miljø som kombinerer aktivisme og idealisme med en kunnskapsbasert tilnærming, som passer veldig godt for meg. Jeg har sjelden tid til å fordype meg og reflektere lenge over de samfunnsfenomenene vi jobber med, men sosiologien har gitt meg et sett med verktøy og begreper som jeg hele tiden benytter når jeg analyserer situasjonen vi jobber i. Dersom analysene er gode og riktige blir arbeidet mer effektivt og målrettet, og på denne måten blir sosiologien et redskap for samfunnsendring.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk