Alan Bendu – Prosjektleder ved SeFI

TEKST: Redaksjonen
FOTO: Alan Bendu

– Hva jobber du med? 

– Jeg jobber ved Senter for flyktningekompetanse og integrering (SeFI). Jeg er prosjektleder for to prosjekter: Jobbsjansen-prosjektet i Bydel Gamle Oslo og de integrerende tiltakene for befolkningen på Tøyen. Jobbsjansen er et arbeidskvalifiseringsprosjekt for ungdom med innvandrerbakgrunn som står uten skole eller tilknytning til arbeidslivet. Her jobbes det systematisk for å få ungdommene inn på skole og ut i arbeid. De integrerende tiltakene er en del av Områdeløft Tøyen, og handler i hovedsak om å tilby lavterskel og likeverdige tjenester til befolkningen i området. Vi sørger altså for at befolkningen skal få best mulig tjenester uavhengig av bakgrunn, utdanning og annen kompetanse. Alle skal få en tilrettelagt tilgang til bydelens tjenester. Dette kan være foreldreveiledningskurs, dialogmøter, veiledning til folk på deres eget morsmål. Vi har også opprettet et eget kontor på Tøyen der befolkningen kan komme innom å få hjelp til akkurat det de måtte trenge hjelp til. Dette kan være alt fra å oversette brev til å skrive klager, søknader, kontakte offentlige kontorer og så videre.

– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på? 

– For begge prosjektene har jeg personal-, samt økonomi- og budsjettansvar. I tillegg til den daglige driften av prosjektene har jeg ansvar for alt som er av søknadsskriving og rapportering (dokumentering av metodikk) til de som finansier oss.

Den daglige driften inneholder blant annet: Teammøter, en-til-en samtaler med de ansatte, administrering av alt som har med økonomi og personal å gjøre, møter med samarbeidspartnere, sikre faglig utvikling og promotering av arbeidet vi gjør.

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? 

– Dagene varierer veldig og det er vel ingen dager som er helt like. Jeg kan for eksempel starte dagen med et møte i ledergruppen på senteret. Der legger vi ut kursen for de ulike tiltakene, snakker om økonomiske rammer, planlegger foredrag vi holder, diskuterer HMS-arbeid, forbereder personalmøter og diskuterer hvordan vi kan være best mulig ledere for våre ansatte.

Videre har jeg kanskje et møte med ett av teamene for å planlegge uken og få en statusoppdatering på arbeidet de har gjort. På disse møtene finner vi også ut om det er eventuelle endringer som må til for at vi skal nå målsetningene våre.

Resten av dagen kan gå til administrative oppgaver: Sykefravær, økonomi, holde meg oppdatert på forskning på feltet, skrive referater, svare på e-post, ta viktige telefoner og så videre.

– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med da du studerte sosiologi? 

– Absolutt ikke. Den store interessen for integreringsfeltet kom ganske sent i studiet. Jeg har alltid vært opptatt av å hjelpe mennesker som har hatt et vanskelig utgangspunkt i livet, men jeg så ikke for meg at jeg kom til å jobbe med flyktninger og innvandrere.

Jeg drømte vel i utgangspunktet om å jobbe innen idrettsledelse, men slik ble det altså ikke, ikke foreløpig i hvert fall. Jeg fant vel også ut etter hvert at jeg hadde ganske mye kompetanse på det som hadde med velferdsstaten og innvandring å gjøre, så da gikk det nesten litt av seg selv. Jeg skrev jo også masteroppgave om ikke-vestlige innvandrere og deres forhold til det norske friluftslivet.

– Hvordan fikk du jobben du har nå, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde? 

– Jeg har jo jobbet meg opp i gradene på jobben min. Jeg startet som veileder i Jobbsjansen kombinert med jobb som programrådgiver på introduksjonsprogrammet. I utgangspunktet søkte jeg på en jobb som veileder av voksne innvandrere. Etter intervjuet opplyste de meg om at de også hadde en ledig stilling på Jobbsjansen som var arbeid med ungdom. På den tiden var jeg 25 år og hadde erfaring fra arbeid med ungdom fra tidligere. De mente jeg hadde passet perfekt til denne jobben, og vipps hadde jeg min første «voksenjobb». Lederjobben har kommet som et resultat av hard jobbing, gode resultater og en dose flaks/tilfeldigheter.

– Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for at du fikk jobben? 

– Jeg hadde jo en delvis relevant masteroppgave så det veide nok litt. I tillegg hadde de nok aldri vurdert søknaden min hvis jeg ikke hadde en samfunnsvitenskapelig master, eller eventuelt en bachelor.

Under jobbintervjuet snakket vi mest om det frivillige arbeidet jeg hadde drevet samtidig med studiene, da jeg jobbet som mentor for Mangfold i fokus i akademia (MiFA). Et godt tips til nåværende studenter er at de burde engasjere seg i aktiviteter utenfor studiet også, samt være sosiale. Det kommer man veldig langt med i de fleste sammenhenger.

– Bruker du sosiologiutdanningen din på jobb? 

– Jeg vil si at jeg absolutt har fått bruk for utdannelsen i jobben min. Det å ha en vitenskapelig tilnærming til rapporter og forskning vi blir presentert i ulik fora, er veldig viktig. Det å kunne lese med et kritisk blikk. I tillegg må vi jo tolke tabeller og grafer, så der hjelper det å ha hatt metodefag. Gjennom ulike fag jeg hadde på UiO har jeg også fått en bred oversikt over hvordan velferdsstaten fungerer og det trengs i min jobb.

Jobben som leder kan også bli litt ensom til tider og da er veldig greit å ha erfaringen med å drive egen forskning. Det har mange likhetstrekk med livet som masterstudent og man havner iblant i en liten boble.