Hvordan våger hun? En kritisk diskursanalyse av Greta Thunberg

I mer enn tre tiår har budskapet fra flere klimaforskere og aktivister vært det samme: vi må gjøre det vi kan for å stanse klimaendringene. Selv om globale rapporter, mål og avtaler gjør at det virker som om vi beveger oss i riktig retning, er ikke målene oppnådd i tide, om de blir nådd i det hele tatt. Klimaforskning blir stadig bedre dokumentert, men likevel virker det som om folk blir mindre bekymret. Det er bred enighet om at tilstanden til naturen og klima er svært bekymringsfull.

Variasjonen på tema er hvordan det blir kommunisert, heller enn forståelsen av hvor alvorlig det er (Hessen, 2020). Kunnskap om kommunikasjon kan derfor spille en sentral rolle for å redusere klimaendringer (Arnslett, Bjørnæs, & Lannoo, 2018). Dette inspirerte meg til å gjøre en kritisk diskursanalyse av Greta Thunbergs taler. Jeg var nysgjerrig på hvordan hun har klart å mobilisere og aktivere så mange over hele jordkloden, når så mange har prøvd før henne.

Mitt forskningsspørsmål ble: Hvordan vinkler Greta Thunberg klimakrisen i talene sine? Masteroppgaven ble skrevet på engelsk, og “frames” blir oversatt til “vinkling” i denne korte presentasjonen av oppgaven selv om jeg ikke synes det er et like beskrivende begrep. Jeg bruker ordet “imaginary” i denne presentasjonen ettersom jeg ikke finner et godt norskt alternativ.

«Huset vårt brenner»  – en sosiolog til unnsetning

Selv om klimaforskning ofte er representert av naturvitenskapene, mener jeg at flere sosiologer bør bidra. Min oppgave utforsker Thunbergs budskap ved å identifisere de ulike vinklingene hun bruker. Disse indikerer hvilket «imaginary» hun tror på og appellerer til. Imaginaries er delte forståelser og meninger blant noen eller flere mennesker. Disse er grunnlaget for felles handlinger og praksiser og har en bred følelse av legitimitet (Levy et al., 2013). Diskurser kan uttrykke ideologiske posisjoner og bidra til sementeringen og rettferdiggjøringen av maktbalanser (Unger, Wodak, & KhosraviNik, 2016).  Derfor bør ikke vinklinger (frames) bli sett på som kun et synspunkt, men et uttrykk for imaginaries som igjen reflekterer tilfredsheten eller misnøyen med eksisterende maktforhold.

Oppgaven utforsket også kvaliteter til idealtypen av en karismatisk leder for å få en bedre forståelse av hvem Thunberg er og hvilke kvaliteter som kan ha engasjert og mobilisert så mange mennesker. Jeg ville også se på retoriske appellformer for å få en forståelse av hvordan hun prøver å overtale, hvordan hun rettferdiggjør sine argumenter og hvordan hun appellerer til folk. I tillegg så jeg på mentale barrierer som kan føre til at folk unngår å snakke om klimaendringer for å undersøke om Thunberg knuser disse barrierene, eller om hun gjør det lettere for publikum å opprettholde dem. Målet med oppgaven er å øke forståelsen av Thunbergs suksess spesifikt, og bidra med kunnskap om klimakommunikasjon generelt. Denne oppgaven konkluderer med at Thunbergs suksess er basert på hva hun sier, hvordan hun vinkler og legitimerer sitt budskap, og hvem hun er.

Det er krise

Thunbergs uttalte mål er å få lederne til å opprettholde Parisavtalen. Imidlertid belyser de fem vinklingene i talene hennes dette budskapet på ulike måter. Identifiseringen og analysen av de fem vinklingene er hovedfunnene i denne avhandlingen og blir derfor presentert i denne korte introduksjonen. Funnene fra hennes apellformer blir ikke presentert, selv om disse også er sentrale for hennes suksess. Avslutningsvis presenterer jeg kort noen trekk fra idealtypen karismatisk leder.

1. The moral prophet frame 

Our house is still on fire. Your inaction is fueling the flames by the hour. And we are telling you to act as if you loved your children above all else (Guardian News, 2020, 9:53).

Innenfor den moralske profet-vinklingen gjør hun moralske evalueringer om hva som er rett og galt. Hun prøver å overbevise folk om hvem som er ansvarlige, skape en felles forståelse av situasjonen, hvordan vi skal tenke og føle om klimaendringer og definere hva vi skal gjøre. Hun fokuserer på likhet og kritiserer kapitalisme og markedet. Hun sier ofte at lederne har et valg, og at de nå velger å mislykkes. 

       2. The generational justice frame 

They say, ´Let children be children´. We agree. Let us be children. Do your part, and not leave the responsibility to us. Then we can go back to being children (CBS News, 2019a, 10:25).

Denne vinklingen består av at hun beskylder lederne for å ha tatt fremtiden fra barna ved å ta ikke-bærekraftige valg. Hun tar både opp seg selv og skolestreikerne, men også ledernes barn og barnebarn. Hun skaper en assosiasjon mellom skolestreikerne inkludert seg selv, og ledernes familier. Dette gjør at budskapet hennes føles nærmere publikum. Igjen prøver hun å overbevise om hva som er rett og galt. 

       3. The power shift frame

You have ignored us in the past and you will ignore us again. We have run out of excuses and we are running out of time. We have come here to let you know that change is coming whether you like it or not. The real power belongs to the people (Thunberg, 2018, 3:09).

Innenfor denne vinklingen skifter hun maktbalansen. Hun kaller dem med makt uansvarlige barn, at de ikke har gjort leksene sine og derfor ikke forstår krisen. Hun bruker retorikk knyttet til en voksen som snakker med et barn. Hun forteller dem at hvert politiske parti og media har feilet, men at folk ikke har mislyktes. Systemet har feilet, og derfor må systemet endres. Makta ligger hos folket.  Det at hun som ei ung “ubetydelig” skolejente tar opp kampen mot mektige ledere og det globale økonomiske systemet kan i seg selv være appellerende for mange unge. Det kan inspirere dem til å innse at de har makt, og at de ikke trenger å tåle alt lederne gjør om de er uenige. 

       4. The empty rhetoric frame

I still believe that the biggest danger is not inaction. The real danger is when politicians and CEOs are making it look like real action is happening when in fact almost nothing is being done apart from clever accounting and creative PR (Extinction Rebellion, 2019, 8:38). 

Innenfor denne vinklingen beskylder hun lederne for å bruke tomme ord. Derfor er budskapet villedende og beroligende ettersom lederne gir inntrykk av at de handler, når ingenting egentlig blir gjort. Dette er setninger som å senke utslipp og ambisiøse mål istedenfor å kutte utslipp og ha konkrete mål og tidsplaner. Thunberg sier at dette ikke er tiden for å komme med vage og fjerne mål. Vi må snakke i svart-hvitt. 

       5. The scientific frame

You can’t simply make up your own facts just because you don’t like what you hear (Thunberg, 2019, 4:43).

Innenfor denne vinklingen snakker hun om vitenskapen bak klimaendringene. Hun viser til Parisavtalen og Klimapanelets hovedrapporter. Hun hevder ikke å være spesiell. Hun ber folket og lederne om å lytte til forskerne, siden hun bare gjentar det de har sagt i flere år allerede. Klimapanelets hovedrapport og Parisavtalen er grunnlaget i hennes argumenter, og forsterker de andre vinklingene ettersom hun presenterer fakta og tall for å støtte opp om sine moralske evalueringer. Uten vitenskapen bak det kunne det fremstå som “synsing”. En tatt for gitt sannhet i hennes budskap er at man kan stole på vitenskap og at man ønsker en fremtid for sine barn.

Det unike ved bare å være “ei skolejente”

Thunberg er i en unik posisjon ettersom hun ikke trenger å inngå kompromisser. Hun er ikke medlem av et politisk parti med forskjellige saker på agendaen. Hun er ei ung jente som snakker på vegne av sin generasjon. Hun har en moralsk integritet og autentisitet. Hun mottar ikke økonomiske fordeler av aktivismen sin, hun donerer bort pengepremier og hun ber ikke om at folk skal gjøre noe hun selv ikke gjør. Hun blir emosjonell når hun snakker om ødeleggelsene av klimaendringer, og at hun burde være tilbake på skolen, noe som viser at hun virkelig bryr seg og at det påvirker henne nå. Ikke om hundre år. Hun gir håp ved å bli hørt. Klimaendringer kan virke abstrakt og uhåndterlig, og folk kan tenke at de er ubetydelige. Men hun var også “ubetydelig” før hun satt seg utenfor det svenske stortinget første gang.

Hennes suksess kan være forankret i det hun sier, måten hun vinkler inn og legitimerer sitt budskap på, og det faktum at hun blir hørt. Hun er en del av budskapet. Hun er en talsperson vi kan relatere oss til og engasjere oss i. Hun tar på seg kampen mot mektige ledere og et system. Dette kan gjøre at folk heier på henne. Hun erkjenner også at det er sammensatt og at det vil være vanskelig, så hun er ikke naiv. Hun er en ukonvensjonell leder som bryter reglene og forskyver maktbalansen, noe som bidrar til hennes karismatiske appell. Hun prøver å endre troen på imaginaries som har latt lederne fortsette som før og legitimere deres handlinger. 

Greta som vippepunkt

Thunberg og klimaforskere snakker ofte om vippepunkter i naturen når det gjelder klima, som er irreversible kjedereaksjoner utenfor vår kontroll. Hun kan være det sosiale vippepunktet som trengs i klimakrisen. Før Thunberg kunne ledere slippe unna med å ikke opptre i henhold til Paris-avtalen, fordi folk ikke var klar over eller ikke følte at de kunne gjør noe med det. Etter Thunberg kan folk ha innsett at de har makt. Hun har laget en vakthund i bevegelsen Fridays For Future. De vil holde lederne ansvarlige for sine feil, selv om det ikke er offisielle eller juridiske sanksjoner for å ikke nå sine klimaforpliktelser.

Kanskje har hun startet en irreversibel kjedereaksjon innen folks kontroll, men utenfor lederens kontroll. Per nå har vi ikke sett en stor endring i lederne og politikken. Det som derimot har endret seg, er at folk, spesielt unge, snakker høyt imot klimaødeleggelse. Hennes type appell og karisma har bidratt til mobiliseringen av mennesker over hele kloden. Å forstå disse kollektive og revolusjonerende kreftene kan være et felt der miljøsosiologi kan bidra. 

Referanser

Arnslett, A., Bjørnæs, C., & Lannoo, E. (2018). Effektiv klimakommunikasjon -Trender og fakta 2018. In: CICERO Center for International Climate and Environmental Research – Oslo.

CBS News (Producer). (2019a, 27.09.). Greta Thunberg delivers speech at Montreal climate change rally. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=n0bqG1GzlHU

Extinction Rebellion (Producer). (2019, 11.12.). Greta Thunberg’s speech at UN climate change conference. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=Ml3f0KeZnsY

Guardian News (Producer). (2020, 21.01.). Davos: Greta Thunberg makes opening remarks at session on averting `climate apocolypse´ – watch live. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=p8UoOAKhiZY

Hessen, D. O. (2020). Verden på vippepunktet : hvor ille kan det bli? (1. utgave. ed.). Oslo: Res publica.

Levy, D. L., Spicer, A., Wright, C., Nyberg, D., De Cock, C., & Whiteman, G. (2013). Contested imaginaries and the cultural political economy of climate change. Organization, 20(5), 659-678. doi:10.1177/1350508413489816

Thunberg, G. (Producer). (2019, 23.07.). Greta Thunberg speech at the National Assembly in Paris 2019-07-23. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=J1yimNdqhqE&feature=youtu.be

Thunberg, G. (Producer). (2018, 12.12.). Greta Thunberg speech at COP24. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=2fycgrYgXpA&feature=youtu.be

Unger, J. W., Wodak, R., & KhosraviNik, M. (2016). Critical Discourse Studies and Social Media Data. In D. Silverman (Ed.), Qualitative research (4th ed. ed., pp. 277-294). Los Angeles, Calif: Sage.