Vintersolverv

Felleskap fasinerer meg. Spesielt «nye» felleskap, slik som den noe paradoksale oppblomstringen av naturreligioner og wicca i sosiale medier. Mellom individualiseringens krav og standardiseringens ramme er det ditt ansvar å konstruere og opprettholde ditt unike eller konforme selv. I mitt tilfelle som skeiv, fleksitarianer og stadig sterkere grønn anti-kapitalist, ser det mørkt ut for «christmas» med ribbe minutt for minutt.  Men jeg vil jo også feire, spise god mat, tenne lys, og ha det hyggelig nå i mørketiden. Spesielt i år, når hjem til jul er et etisk dilemma med koronatest og karantene, eller ensomhet. Når du først tar vurderingen, er det interessant å se litt nærmere på hva som egentlig vurderes.

Jul er så mangt. Det er syv slag, Tøfflus, og blåtimen. Det er cola-lastebilen, komedie, og Mariah Carey. Det er Solsnu, en feiring over at mørketiden en over. Jul er ribbe, pinnekjøtt, og nøttestek. Det er nisser og nek, Jesus og røkelse. Når det kommer til tradisjon tro kan du nærmest velge og vrake, og et valg er vintersolverv. For det første gir navnet mening, «vinter-sol-verv», solens «vinter-verv» er over. Det samme gjelder jo forså vidt «Jul» men den kulturelle konnotasjonen forstyrrer ordets «opprinnelige» betydning. Jul eller «hjul» markerer at mørket ender, og en ny syklus starter, hjulet snur igjen. Altså kan du fortsette å kalle det jul, om Solsnu eller Vintersolverv er for fremmed. Som sosiolog må jeg innrømme at det er noe kjært ved alt som minner om vinterens vakreste eventyr, vinterseminaret.

Når navnet er på plass, gjenstår innholdet, hva feires? Det er flust av digitalt materiale når det kommer til naturreligioner og likende, for den som måtte lure. For min del er det enkle godt nok, jul er overdådig nok ellers. Hva som feires er at vi gå mot lysere tider, veldig bokstavelig talt, solen «snur» tilbake. Det blir varmere og lysere – mer enn grunn nok å juble for!

Men hvordan ferie det? Holde snu-selskap for solen? Spise solskinnsboller?  Vel, her undres jeg enda selv. Men med «reduce, reuse, recycle» i bakhode tenker jeg mindre plastpynt, mer nedbrytbare pynt, julemusikk og alt en allerede har, med mer fokus på maten og det sosiale fremfor gaver. Alle kan få en bit av god mat, det blir som å lage en fin fellesgave, fremfor å stresse mellom ønskelister, lommebok og tid. Og til pynt kan du slå opp til tre fluer i en smekk! Har du juleappelsinen klar? Kanskje du ikke egentlig liker appelsin så godt, eller kanskje du gjør, men har glemt den bort og nå smaker den rart. Kutt den opp, legg på rist og stek. Et voila, rustikk, halv-tradisjonell, nedbrytbar, solformet julepynt! Tørket appelsin er fint både knyttet på gaver, eller festet med hyssing på juletre.