TEKST OG FOTO: Mathilde Aarvold Bakke
Siden samboeren har innført forbud om å snakke om selfies hjemme hos oss, og alle andre jeg kjenner også begynner å bli rimelig lei, tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om min bacheloroppgave «Always stay true to your selfie» her. For dere som skal skrive bacheloroppgave dette semesteret (eller senere, for den saks skyld) kan det være fint å se hvordan noen andre har gjort dette.
Tema for min oppgave var «selfies», selvportrett som deles med andre på sosiale medier.
Jeg ønsket å finne ut hvordan disse kunne brukes i identitetskonstruksjon og selvrefleksjon og hvilken betydning selfies hadde for informantene. Oppgaven var basert på kvalitative intervjuer med fire kvinner mellom 20-25 år, som alle hadde åpne profiler på Instagram og tok mange selfies
EN HOBBY: Er egentlig litt mer glad i å ta selfies selv enn det jeg liker å innrømme.
Som analytisk tilnærming brukte jeg det som kalles «den pragmatiske kultursosiologien», som gjør det mulig å bruke kultursosiologi som perspektiv og ha kultur som forskningsobjekt. Her brukte jeg ulike teorier som gjerne knyttes til kulturfeltet i sosiologien: Alt fra teorier om sosiale medier, sosiologiske teorier om selv og identitet og kultursosiologiske teorier om kultur som forskningsobjekt og perspektiv.
I sin programerklæring om det sterke programmet i kultursosiologien argumenterer sosiolog Jeffrey C. Alexander for bruk av en strukturell hermeneutikk hvor man forener strukturalismen og hermeneutikken og gjør disse til det han kaller «fine bedfellows». Hermeneutikere er opptatt av mening og meningsproduksjon og ønsker å forstå ting ut fra den helheten ting er en del av. Strukturalismen kan brukes for å systematiser regulariteter i det sosiale livet med utgangspunkt i binære opposisjoner, som kultur/natur. Disse står i kontrast til hverandre og gir hverandre mening. For Alexander er kultur strukturer av mening som kan analyseres gjennom rike, hermeneutiske beskrivelser. Han legger vekt på tykke beskrivelser av kodene, narrativene og symbolene som skaper disse strukturene.
Det var ikke gjort mye forskning på emnet tidligere.
Jeg valgte å gjøre en hermeneutisk meningsanalyse og er (så vidt jeg vet) den eneste på bachelorkurset som valgte å gjøre dette. Det ble mye teori oppsummert på veldig få setninger, spør gjerne om dere lurer på noe i forhold til dette.Jeg har også skrevet om oppgaven min i Socius, der dette er mer grunnleggende forklart. Artikkelen kan dere finne her. Å studere selfies var utrolig spennende. Det var ikke gjort mye forskning på emnet tidligere og tross i få informanter fant jeg ut at…
- Selfies er refleksive. Sosiolog Anthony Giddens ser identitetsdannelse som et resultat av aktiv og kontinuerlig refleksjon og konstruksjon og mener selvet er refleksivt. Selfies er refleksive, derav det jeg kaller refleksive selfies, fordi de kan brukes i identitetkonstruksjon og til å reflektere over hvem man er og vil være.
- Selfies skal se bra ut. Informantene tar mange bilder, er selvkritiske og selektive og redigere bildene slik at de kan se bedre ut enn de gjør i virkeligheten. Den perfekte selfie er et bilde hvor man har en god hår- og sminkedag, smiler pent, har hvite tenner og ren hud.
- Informantene ønsker å se naturlige ut, fremstå som ekte og være seg selv. Samtidig mener de det er greit å redigere bildene.
- Gjennom kommentarer og likes får informantene bekreftet at de ser bra ut. Og at slik de ser seg selv er slik andre også ser dem.
- Selfies skal tas når man er alene. Offentlig ser andre at de er redigerte og at informantene tar mange bilder før de blir fornøyde.
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å skrive om dette temaet. Ikke bare lærte jeg utrolig mye – jeg koste meg virkelig med å skrive bacheloroppgave. Det finnes uendelig mange temaer å skrive om og teorier og metoder å benytte seg av. Dette er en av mange måter å skrive en bacheloroppgave på. Mitt råd: Skriv om det du har lyst til!
FERDIG MED OPPGAVEN: Obligatorisk selfie med den ferdige oppgaven.
Syns du selfies er et spennende tema? I så fall kan du lese mer om det sterke programmet i kultursosiologien i Jeffrey Alexanders bok «The meanings of social life. A cultural sociology», den pragmatiske kultursosiologien kan dere lese om i Håkon Larsens bok «Den nye kultursosiologien. Kultur som perspektiv og forskningsobjekt» og mer om det refleksive selvet kan dere lese om i Anthony Giddens’ «Modernity and Self-identity. Self and Society in the Late Modern Age»».
Om Mathilde:
Mathilde Aarvold Bakke (23) har en bachelorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo og er for øyeblikket enkeltemnestudent. Hun har en forkjærlighet for sosiale medier, selfies og kultursosiologi. Mathilde er også leder av PR-gruppen til Eilert, arrangementsforeningen på sosiologi ved UiO.
