Meg, deg og sosiologien

Tekst og foto: Sigurd Martin Nordli Oppegaard

Ah, sommerferie. Etter mange, mange timer med forelesning, pugging og eksaminering er det endelig sommerferie. De etterlengtede dagene der du kan gjøre null, tenke på niks. Minst av alt skole, som for brorparten av leserne av dette blogginnlegget sannsynligvis vil være synonymt med sosiologi.

Det er bare ett problem: Du går ned gata, griller i parken med noen venner, solgrilles på stranden eller flyr til Syden og merker at ingenting er som før. Menneskene og situasjonene du egentlig kjenner så godt er ikke lenger til å kjenne igjen, nå som du studerer sosiologi. Du trodde kanskje du kunne ta deg litt fri fra faget, men sosiologien slipper ikke taket i deg bare fordi du har ferie. Om du vil eller ei, ønsker det eller avskyr det, så har sosiologien sneket seg inn i dypet av din kropp. Det lureste du kan gjøre er å omfavne den, bli venn med den og bruke den.

Ivan Szelenyi skriver i sitt svært interessant innlegg på contexts.org, The triple crisis of sociology , at sosiologien i dag ikke tiltrekker seg radikale studenter med en revolusjonær bevissthet som ser sosiologien som et verktøy i deres kamp for endring, slik den gjorde på 60- og 70-tallet.

Det skal ikke stikkes under stol at mange sosiologistudenter starter på sosiologi fordi de ikke har noe bedre å gjøre, eventuelt ikke gode nok karakterer til å komme inn på “drømmestudiet” sitt. Et årsstudium i sosiologi har heldigvis aldri skadet noen, selv om det kan føre til en lite engasjert studentmasse. Det er derfor ingen overraskelse at mange sosiologistudenter klager over få (eventuelt diffuse) muligheter for arbeid etter endt utdanning. En studentmasse med uklare motiver og variert motivasjon vil ganske naturlig slite med å finne studenttilværelsen meningsfull i seg selv, og forsøke å knytte dens verdi opp mot eksterne og mer materielle goder.

I innlegget Hva skal jeg bli når jeg blir stor? skriver min medblogger Lars A. Hole om mangelen på på systemkritikk, og hvordan det forventes at sosiologistudentene reproduserer det eksisterende, noe som uten tvil gjør det vanskeligere for oss å se for oss en alternativ fremtid enn den media, professorer og analytikere skisserer for oss. Det er ikke rart mange av oss er bekymret for hvordan vi skal tjene vårt daglige brød om noen år.

Men sosiologiens oppgave er ikke å fortelle deg hva den skal brukes til. Sosiologien hjelper oss å forstå samfunnets organisering og menneskers atferd, ikke hvordan man skal tjene mye spenn. Heldigvis. Kanskje viktigst av alt er at sosiologiens lærer deg om deg selv.

Studiet av menneskelig atferd inkluderer også din egen atferd. Vi har en lei tendens til å gå rundt og tenke at vi er så himla unike. I virkeligheten er vi en del av statistikken vi også. Marx, Weber, Durkheim og alle etter dem skrev, i hvert fall delvis, om deg. Mange av de konseptene og teoriene sosiologer har kommet frem til er svært sannsynlig også sanne for deg og ditt liv. Og nettopp dette er noe av det som gjør sosiologen så interessant: Den handler i bunn og grunn om deg selv.

Så når du er på grillparty hos en perifer venn, for eksempel en ingeniørstudent med en overmåte fancy gassgrill, IPA og avanserte kjøttretter, og kjenner sosiologien nærme seg kokepunktet under den solbrente huden din: Omfavn trangen til å kategorisere, fortolke og forstå.

Ta sosiologisk teori og forskning til hjelp for å forstå deg selv, dine ønsker og aspirasjoner, fortid og potensielle fremtid. Hvorfor kjøper du akkurat det du kjøper på taxfree? Handler du i det hele tatt på flyplassen? Hvorfor får du en vemmelig smak i munnen hver gang noen snakker om entreprenørskap eller klimakvoter? Jogger du eller liker du best gruppetimer på Elexia? Te eller kaffe? Cava eller cannabis?

Rett sosiologiens redskaper mot deg selv og ransak deg selv grundig. Det kan være smertefullt og vanskelig, men det å virkelig – og tvers igjennom – forstå et fenomen du før har tatt for gitt eller aldri tenkt noe videre over er fantastisk givende og tilfredsstillende. Hverdagen skjuler mange gåter som roper på sosiologiske svar.

Når man som sosiologistudent etterhvert klarer å ta innover seg at man på mange måter studerer seg selv – sitt liv, sin hverdag – vil faget være mye mer spennende og motiverende. Dårlige jobbutsikter vil bli en bekymring i annen rekke. Det å være en del av statistikken er noe vi bare må akseptere, og bruke til vår fordel.

Ja, sosiologer bør bruke sosiologien til å forstå seg selv og seg selv til å forstå sosiologien. Det vil skape både gode mennesker og god sosiologi. Durkheim mente det var enormt viktig for sosiologer å kvitte seg med sine for-forståelser og en forutsetning for det er et bevisst forhold til egne for-forståelser.

Du vil alltid, uten å tenke på det, bruke deg selv når du fortolker og forsøker å forstå, og det kan – men bare hvis det er gjort på riktig måte – være svært nyttig. Vi vil alltid ta utgangspunkt i oss selv, noe som kan være en ulempe av dimensjoner, hvis man ikke vet hvordan en selv fungerer og henger sammen. Løs opp den hånden du har knyttet bak ryggen og bruk den. Selvforståelse er en stor fordel for dem hvis virke det er å forstå andre. Veien dit kan bli mye, mye letter hvis man tar sosiologien til hjelp.