Studentblogger Inna oppsummerer noe av det hun har lært etter tre år på sosiologi. (Foto: Privat)
Bacheloren er levert, og siste eksamen er avlagt. Endelig kan jeg nyte etterlengtet sommerferie etter et halvt år med hardt arbeid. Nå har jeg all verdens med tid til å reflektere over livet mens jeg ligger i solen og hører vinden suse. I denne anledningen tenkte jeg å skrive noen ord om hva sosiologien har gitt meg.
Ikke bare en haug med mennesker
Når jeg først startet på sosiologi høsten 2015, så jeg for meg at dette var en studie om samfunnet, noe det for så vidt er. Det jeg ikke så for meg var hvor komplekst og dynamisk samfunnet var, noe sosiologien klarte å formidle allerede et halvt år inn i studieløpet.
Samfunnet var plutselig ikke en haug med masse mennesker som gjorde sin greie, men mange ulike grupper og enkeltindivider, med ulik bakgrunn, yrker, demografi, utdanning, etnisitet osv. Som til sammen utgjorde det vi kaller for samfunnet. Samfunnets sammensetning var plutselig ikke svart/hvitt, men fargerik og nyansert.
Sosiologien har lært meg å forstå andre mennesker i relasjon til andre. Man påstår at psykologien er læren om mennesket, hjernen og atferd. Det man kanskje glemmer er at mennesket er formet av miljø og samfunnet. Etter endt første år på bacheloren forstod jeg at det er ikke en selvfølge at alle tar høyere utdanning og at foreldrenes bakgrunn hadde noe å si for hvilke studievalg du ville ta i framtiden. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men noen mønstre indikerer dette.
Jeg antar at studiet har hatt en liten finger med i spillet for at jeg har blitt mer inkluderende
Jeg forstod også at de holdningene jeg har hatt har mulig vært formet av de kulturelle aspektene rundt meg. Opprinnelig kommer jeg fra et oppvekstmiljø der man antar at flyktninger og innvandrere ikke ønsker å komme ut i arbeidslivet.
Sosiologien har vist meg at det ikke stemmer. Sosial kontroll er ikke bare utøvd innenfor ulike innvandrermiljøet, med også fra samfunnets side. Samfunnet og ulike aktører innenfor yrkeslivet har også noe å si for hvem som kommer ut i arbeid. Denne forståelsen gjorde at jeg bestemte meg for å bli mer åpen i møte med andre mennesker fra andre kulturelle grupper.
Blitt mer inkluderende
Min væremåte overfor andre kan mulig ha en betydning for mennesker rundt meg. språk er nøkkelen til samfunnet, men det er vanskelig å lære seg et nytt språk dersom man ikke har noen å snakke med. Kanskje var det sosiologien som gjorde meg mer bevisst på dette, og gjør at jeg i dag er flinkere til å slå av en prat med fremmede. Selv om jeg ikke alltid forstår hva som blir sagt.
Jeg antar at studiet har hatt en liten finger med i spillet for at jeg har blitt mer inkluderende.
Etter det andre året på sosiologien forstod jeg at man skal ikke akseptere alle argumenter som blir servert bare de blir begrunnet med «dette finnes det forskning på»
Mer kritisk
Etter det andre året på sosiologien forstod jeg at man skal ikke akseptere alle argumenter som blir servert bare de blir begrunnet med «dette finnes det forskning på». All forskning trenger ikke å være av kvalitet. Nå har jeg blitt flinkere til å ta dette argumentet med en klype salt og stille spørsmål rundt forskningdesign av en studie.
Et eksempel fra nærmeste framtid er rapporten om hvor mye tid studenter på de ulike studieretningene bruker på å studere. I dette studiet kom overraskende nok sosiologistudenter dårligst ut. Jeg kjente at dette provoserte meg og hadde veldig lyst til å sende en mail til de som gjennomførte dette studiet med spørsmål om hvordan i all verden kom de fram til disse tallene og hvordan kunne man sikre at selvrapportert studietid stemte overens med den faktiske tiden studentene bruker på sine studier.
«Rødstrømpe”
Jeg tror også at sosiologien har bidratt til at jeg har blitt en «rødstrømpe”, eller som tilhengere av Listhaug ville kalt for «medlem av det venstrevridde hylekoret». Sosiologien har vist meg at det er ikke økonomien som skaper vekst i samfunnet, men menneskene som må jobbe hardt for økonomisk vekst. Dersom man ivaretar alles behov og alle bidrar til fellesskapet, kan alle i større grad benytte felles goder.
Dersom du begynner å studere sosiologi er det en viss fare for at du vil utvikle analytiske evner og begynner å forstå samfunnet på en slik måte som andre ikke forstår
Sosiologi til å le av
Sosiologien har også bidratt til min humoristiske sans. Jeg føler at i løpet av de siste tre årene har jeg utviklet en eller annen form for internhumor som bare sosiologer forstår. Jeg husker en gang jeg gikk gjennom byen med ei venninne som også studerer sosiologi. Vi så en person som klesmessig skilte seg ut fra andre mennesker på gata. Da sa jeg «ja, hen er et sosialt avvik i gata».
Da begynte begge å le. De utenforstående ville kanskje synes dette er litt nerdete og ikke særlig morsomt. Men når du er inne i det selv så syns du dette er fryktelig morsomt. Dersom man skal se dette fra et sosiologisk perspektiv har alle grupper noen former for felles normer, regler og bestemte koder. Min sosiologiske tilnærming til humor gjør kanskje det at jeg føler en tilhørighet til studenter og andre som tilhører sosiologien.
Analytiske evner
Dersom du begynner å studere sosiologi er det en viss fare for at du vil utvikle analytiske evner og begynner å forstå samfunnet på en slik måte som ikke alle andre forstår. Det er også fare for at disse analytiske egenskapene og all teorien du har lært i løpet av studietiden blir en del av deg som person.
Det har i hvert fall blitt sånn for meg.
