Vintersolverv

En resirkulert høytid, perfekt for den kritiske tenker, så vel som den ensomme, sekulære student, skriver Katarina Bonnevie.

Felleskap fasinerer meg. Spesielt «nye gamle felleskap», slik som den noe paradoksale oppblomstringen av naturreligioner og wicca i sosiale medier. Det finnes flere slike «nye gamle» oppblomstringer av tradisjoner og tro. Norrønt har, trolig på grunn av Game of Thornes og Vikings, både kommet og gått, og kommet igjen som trend, på godt og vondt. Felles for dem er å ferier at solen snur mot lysere tider.

Mellom individualiseringens krav og standardiseringens ramme er det ditt ansvar å konstruere og opprettholde ditt unike, komforme selv. I mitt tilfelle som likekjønnet forlovet, fleksitarianer og stadig sterkere grønn anti-kapitalist, så ser det mørkt ut for «christmas» og ribbe minutt for minutt.  Men jeg vil jo også feire, spise god mat, tenne lys, og ha det hyggelig nå i mørketiden. Spesielt i år, når hjem til jul er et etisk dilemma med koronatest og ytterlig karantene, mot ensomhet. Når du først tar vurderingen, er det interessant å se litt nærmere på hva som egentlig vurderes. Hva er jul?

Foto: Katarina Bonnevie

Jul er så mangt. Det er syv slag, Tøfflus, og blåtimen. Det er cola-lastebilen, komedie, og Mariah Carey. Det er Solsnu, en feiring over at mørketiden en over. Jul er ribbe, lutefisk, and, og nøttestek. Det er nisser og nek, Jesus og røkelse. Når det kommer til «tradisjon tro» kan du nærmest velge og vrake.

Men la meg komme med et eksperimentelt forslag; vintersolverv. For det første gir navnet intuitiv mening, «vinter-sol-verv», solens «vinter-verv» er over. Det samme gjelder jo forså vidt «Jul» men den kulturelle konnotasjonen forstyrrer ordets «opprinnelige» betydning. Jul eller «hjul» markerer at mørket ender, og en ny syklus starter, hjulet snur igjen. Altså kan du fortsette å kalle det jul, om Solsnu eller Vintersolverv er for fremmed. Som sosiolog må jeg innrømme at det er noe kjært ved alt som minner om vinterens vakreste eventyr, vinterseminaret.

(foto: Szabo Viktor, unsplash.com)

Navnet er på plass, da gjenstår innholdet, hva feires? Det er flust av digitalt materiale når det kommer til naturreligioner og likende, for den som måtte lure. For min del er det enkle godt nok, jul er overdådig nok ellers. Hva som feires er at vi gå mot lysere tider, veldig bokstavelig talt, solen «snur» tilbake. Det blir varmere og lysere – mer enn grunn nok å juble for!

Men hvordan ferie det? Holde snu-selskap for solen? Spise solskinnsboller?  Vel, her undres jeg enda selv. Men med «reduce, reuse, recycle» i bakhode tenker jeg mindre plastpynt, mer rustikk og nedbrytbare pynt, julemusikk og alt en allerede har, og mer fokus på maten, fremfor gaver. Alle kan få en bit av god mat, det blir som å lage en fin fellesgave, fremfor å stresse mellom ønskelister, lommebok og tid. Og til pynt kan du slå opp til tre fluer i en smekk! Har du juleappelsinen klar? Kanskje du ikke egentlig liker appelsin så godt, eller kanskje du gjør, men har glemt den bort og nå smaker den rart. Det skjedde hvertfall meg. Kutt den opp, legg på rist og stek. Et voila, rustikk, halv-tradisjonell, nedbrytbar, solformet julepynt! Tørket appelsin er fint både knyttet på gaver, eller festet med hyssing på juletre.

20201214_141057

Dette blir mitt første forsøk på en høytidsfeiring jeg føler er «mer meg».  Og om dette ble litt for Grinch, alt for alternativt, eller kanskje til og med litt skummelt og provoserende, anbefaler jeg likevel nøttestek og appelsinpynt.  Og i dag står jo tross alt planetene i posisjon

Jeg ønsker alle lesere en god jól, Happy Holidays, søt solsnu?

 

Og ikke minst et vakkert vintersolverv!