Veileder til masterveiledning

Mange førsteårsstudenter i sosiologi må snart begynne å tenke på hvem de kunne tenke seg å ha som veileder. Det kan være nyttig å tenke aktivt rundt hva som passer deg selv og oppgaven din best, skriver Frøydis Petersen Jensen.

Til sommeren er jeg master i sosiologi, etter å ha fullført mitt hittil største akademiske verk. Arbeidet med masteroppgaven har vært krevende, men det har vært verdifull hjelp å få fra veilederen min. I denne teksten fremlegger jeg egne refleksjoner rundt masterveiledningen i sosiologi, som forhåpentligvis kan være nyttige for deg som skal i gang med oppgaven.

Veileder eller veiledere?

Typisk før arbeidet med masteroppgaven settes i gang, tar du en beslutning om du ønsker en biveileder i tillegg til hovedveilederen. Det kan være nyttig å tenke aktivt rundt hva som passer deg selv og oppgaven din best. Om du skriver kvantitativ master er det særlig viktig å ha en veileder med kvantitativ kompetanse, for du vil trenge metodisk hjelp etterhvert. Tematisk kompetanse er nyttig uavhengig av metode, for veilederen din kan da komme med innspill om blant annet teorier og tidligere forskning.

Finner du ikke en veileder som har begge deler, kan det være særlig aktuelt å ha biveileder i tillegg. Det er til og med mulig at en av veilederne er fra et (noe) annet sosiologisk felt, for da kan hen se saker en som er veldig inni feltet tar for gitt. Samtidig kan nok medstudenter fylle noenlunde samme funksjon.

For noen er det vel så greit å ha én veileder. Med kun hovedveileder forholder du deg til én persons innvendinger, arbeidsstil og timeplan. Dette kan passe godt for noen og det kan være smart å reflektere rundt om det kan passe for deg. Selv har jeg bare hatt hovedveileder og har vært veldig fornøyd med det, og jeg kjenner flere med samme opplevelse. Hvis jeg har trengt innspill fra noen andre eller veilederen min har vært bortreist, har jeg funnet en professor med åpen dør.

Frøydis

Frøydis skriver masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Oppgaven hennes er en kvantitativ flernivåanalyse av foreldrepermisjon og kvinners fullførte fruktbarhet i OECD-land.

Avklaring av forventninger og ønsker

For å unngå frustrasjon og skuffelse kan det være nyttig å tidlig avklare hva slags forventninger og ønsker veilederen har til deg og du har til veilederen. Alle er forskjellige, inkludert deg og veilederen din. Hvordan foretrekker hen å følge opp studentene sine, og samsvarer det med dine ønsker? Vil dere gå for tett oppfølging med flere og kortere møter, eller spredte og lengre møter? Dette er spørsmål som er verdt å stille.

Selv er jeg glad i kommunikasjon via e-post, mens veilederen min synes å foretrekke at jeg kommer innom kontoret hennes. Jeg har tilpasset meg det for en mer effektiv veiledning og dermed unngått frustrasjon.

Ærlighet varer lengst

Ved å være ærlig med veilederen din, kan du få bedre tilpasset veiledning. Selv har jeg vært ærlig om hva med oppgaven jeg synes har vært særlig vanskelig. Tilbake har jeg fått bekreftelse på at jeg ikke er alene om mine utfordringer, og jeg har dessuten fått råd som er tilpasset meg. Tidsplanen min ble for eksempel justert etter det faktum at jeg opplevde teorikapittelet som utfordrende å skrive. Dermed var det smart for meg å få dette i boks før de mindre krevende kapitlene, som introduksjons- og bakgrunnskapittelet. Det samme gjelder om å være ærlig dersom det er noe du ikke forstår. Veilederen din er tross alt på et annet faglig nivå enn deg og det er ikke nødvendigvis slik at hen forstår at du ikke forstår. Det kan virke fristende å klare seg selv og imponere veilederen sin, men jeg mener ordningen er på plass av en grunn.

Frister og behandlingstid

Å avtale nærmere frister for innlevering av ulike tekstutkast kan være smart å gjøre løpende og i dialog med veileder. Veilederen din kan plutselig være bortreist eller ha avtaler som påvirker når hen får sett på teksten din. Når vi avtaler den enkelte frist, sier gjerne veilederen min ifra om når hun kan ha klar kommentarer til utkastet mitt. Dersom ikke veilederen din gjør det samme, bør du ikke være redd for å be om det. Når du vet (omtrent) når du får kommentarer er det, etter min erfaring, enklere å få noe fornuftig ut av tiden fra innlevering til tilbakemelding av utkast. Du må finne ut hva du skal jobbe med i mellomtiden, nå som du har levert utkastet ditt.

Stille spørsmål til veileder

Når du leverer tekst til veileder, kan det dessuten være fornuftig å notere spørsmål og kommentarer i utkastet. Som oftest er det noe man er usikker eller ønsker særlig tilbakemelding på, eller noe man tenkt å utfylle om, men ikke rukket enda. Det er effektivt at veilederen vet dette ved gjennomlesning, så hen vet hva som bør fokuseres på (og ikke) ved utkastet. Selv er jeg flittig bruker av kommentarfunksjonen i Word og anbefaler andre til å være det samme.

Tidsplaner som kommunikasjonsverktøy

Tidsplaner er ikke bare nyttig for å strukturere arbeidet ditt med masteroppgaven, men også et kommunikasjonsverktøy. Ved å levere foreløpige tidsplaner til veilederen min, har jeg fått tilbakemelding på hvordan jeg ligger an, hva som bør prioriteres og i hvilken rekkefølge. Flere ganger har jeg stilt eksplisitte spørsmål til veileder om planen og fått nyttige svar. Tidsplanen er ikke bare for deg selv, men et verktøy å kommunisere med veilederen din om oppgavens gang og din progresjon.

Tidlig etter sommerferien leverte jeg en nøye tidsplan for det første semesteret av skrivingen, samt en grovere plan for det andre. Jeg tok selv initiativ til å levere første tidsplan og har utformet et par reviderte tidsplaner etter det. Kanskje vil du også ta initiativ til dette.

Lykke til!

Hvis du som leser dette skal eller er i gang med masteroppgaven, vil jeg ønske deg lykke til. Man kjenner seg selv best, men forhåpentligvis har du fått noe ut av mine veiledningsrefleksjoner.