Transpersoners møte med forventninger til kjønn

Hvordan navigerer transpersoner i Norge terrenget mellom forskjellen på biologisk og sosialt kjønn, og den offentlige og private kroppen? Spørsmålet danner utgangspunktet for fersk masteroppgave.

Marte Gjerstad Hodneland har blitt valgt ut av Norsk sosiologiforening til å delta på Vinterseminaret 2020 som en del av «Ferskvare»-konseptet, hvor fire studenter får mulighet til å fortelle om sine masteroppgaver.

De siste årene har temaet kjønn og transpersoner blitt mer synlig i den offentlige debatten, media og innen forskning. Det økte fokuset har ført til flere større endringer som loven om juridisk kjønn og at transseksualisme som diagnose ble fjernet fra kategorien psykiske sykdommer i 2018 av Verdens helseorganisasjon (Lein, 2018).

Transseksualisme som begrep og diagnose har møtt mye kritikk for å fokusere for mye på seksualitet og ikke kjønnsidentitet. I den forbindelse ble det erstattet med samlediagnosen «kjønnsinkongurens» som beskriver et manglende samsvar mellom biologisk og opplevd kjønn (Lein, 2018). 

Hodneland

(Foto: privat)

Begrepene transkjønn og transperson betegnes ofte som «paraplybegreper», dette vil si at de i stor grad rommer flere oppfattelser av kjønn og mangfoldige kjønnsidentiteter (Gressgård, 2010). Jeg valgte i min oppgave å benytte meg av begrepene transperson og transkjønnet og ikke transseksuell, selv om dette inntil nylig har vært navnet for diagnosen. Dette fordi jeg i min oppgave ønsket et hovedfokus på kjønnsidentitet heller enn seksualitet. Begrepene transperson/transkjønnet brukes i denne forbindelse om en personer som har en kjønnsidentitet som ikke nødvendigvis samsvarer med deres biologiske kjønn.

Kjønnsidentitet

Før 1970 tallet var studier av transpersoner i hovedsak gjort innen medisin og psykologi, med fokus på enkeltpersoners historier i møte med kjønnsbekreftende behandling (Lagos & Schilt, 2017). Etterhvert begynte også sosiologer å fatte interesse for temaet. Den medisinske disiplinen har i stor grad fokusert på det rent kroppslige og biologiske ved å endre kjønn, mens sosiologisk forskning åpner for å få frem flere aspekter ved kjønnsidentitetsproblematikk (Sanger, 2010). Dette inkluderer blant annet sosial interaksjon, normer og den sosiale og kulturelle konstruksjonen av kjønn.

Ved å problematisere vår egen oppfattelse av kjønn kan vi også avdekke de tatt for gitte normene rundt kjønnskategoriene og med det gjøre dem synlig (Sanger, 2010). Kjønnsnormene blir ofte synlige for oss når kjønnet er uklart eller ved at noen utfordrer kjønnsnormene. Sosiologiske studier av transpersoner kan være med på å avdekke tatt for gitte prosesser rundt kjønn og å problematisere vår oppfattelse om at det sosiale og biologiske kjønnet er noe som følger hverandre (Marques, 2019).

Den medisinske disiplinen har i stor grad fokusert på det rent kroppslige og biologiske ved å endre kjønn, mens sosiologisk forskning åpner for å få frem flere aspekter ved kjønnsidentitetsproblematikk

Med utgangspunkt i dette stiller jeg i min masteroppgave spørsmålet: Hvordan opplever og fortolker transpersoner forventinger til kjønnet? Mitt valg av tema for oppgaven ble tatt med utgangspunkt i at jeg hadde et ønske om å skrive om noe av det som hadde vekket størst interesse for meg i løpet av sosiologistudiet. Dermed falt valget på å skrive om kjønn og etterhvert transpersoner, da kjønnstematikken og det tatt for gitte rundt kjønn tidlig var noe jeg interesserte meg for innen sosiologien.

Metode 

Valg av metode for oppgaven gjorde jeg utifra hvilke data jeg mente kunne besvare problemstillingen på best mulig måte. Ettersom jeg var ute etter opplevelser og erfaringer fra transpersoner falt valget på en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Datamaterialet for oppgaven består av fire videointervjuer samlet inn av Skeivt Arkiv som er et nasjonalt kunnskapssenter for skeiv historie ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Ved Skeivt Arkiv tar de både vare på, formidler og dokumenter LHBT- historie og skeiv historie. De som intervjues er personer som selv definerer seg som transperson eller transkjønnet. Et av kriteriene for utvalget var at informantene selv skulle definere seg som transperson eller transkjønnet, hva dette innebærer har de en subjektiv oppfattelse om.

Betydningen av det synlige ytre 

Funnene i oppgaven viser hvor viktig betydningen av det ytre er for at informantene selv skal føle tilhørighet i egen kropp, men også hvor viktig det ytre er for at de skal kunne passere som det kjønnet de ønsker at andre skal oppfatte dem som. Det kommer frem hvordan informantene bevisst driver med det Goffman (1992) beskriver som «impression management» for å styre og kontrollere inntrykkene de avgir. Ettersom transpersoner i større grad enn andre vil være forberedt på at deres kjønn kan feiltolkes så vil det også være mer selvbevisste på hvordan de presenterer seg selv når det kommer til kjønn. Informantene har avdekket flere tatt for gitte normer rundt kjønn.

Disse ble spesielt synlig gjennom reaksjoner fra familie og venner som kommenterte hva de lekte med, hvilke aktiviteter de ville være med på, samt klær og oppførsel. En av informantene oppdaget normer rundt hvilken oppførsel som var forventet av han da han fikk kommentarer som «det skal ikke jenter gjør» og «det passer seg ikke». Da normene ble synlige for dem kunne de også bruke denne kunnskapen som et hjelpemiddel for å uttrykke og gjøre kjønn. Gjerne ved bruk at stereotypiske rekvisitter som etter kjønnsnormene anses å være klart feminine eller maskuline.

Ettersom transpersoner i større grad enn andre vil være forberedt på at deres kjønn kan feiltolkes så vil det også være mer selvbevisste på hvordan de presenterer seg selv når det kommer til kjønn

I møte med helsevesenet

Informantenes møte med helsevesenet bærer preg av at de deler kjønn inn i mann og kvinne. Dette kan ifølge informantene skape problemer for transpersoner som ønsker medisinsk behandling fordi ikke alle identifiserer seg som klart kvinne eller mann. Flere har en mer flytende kjønnskategori og står dermed i fare for å ikke få behandling fordi de ikke kan plasseres i en klar kategori. I informantenes beskrivelser av helsevesenet kommer det frem at de har klare forventinger til kjønnet, dette kommer blant annet til syne når en av informantene forteller om spørsmålene han måtte besvare for å få behandling

Du skjønner jo hvis det du vil er å få tilgang til testosteron og de spør om du lekte med dukker eller biler når du var liten så er jo svaret opplagt, du sier jo selvfølgelig at du lekte med biler. Så tenker du jo for deg selv at det spiller da vel ingen rolle hva jeg lekte med.

Informanten mente selv det var opplagt hvilke svar helsevesenet mente var riktig å svare på spørsmålene og dermed rettet han seg etter hva han selv trodde helsevesenet mente var riktig.  Ettersom denne informanten var ute etter å få testosteron som hormonbehandling ble det dermed naturlig å svare lekebil fordi dette assosieres med det mannlige og maskuline. Selv mente han at flere av spørsmålene som ble stilt i spørreskjema ikke var relevant for å si noe om han var en mann eller kvinne. Informantene etterlyser en bredere forståelse av kjønn og kjønnsmangfold hos helsevesenet. 

Informantene etterlyser en bredere forståelse av kjønn og kjønnsmangfold hos helsevesenet

Den offentlige og private kroppen 

Funnene viser et skille mellom den offentlige og private kroppen. Når det kommer til den offentlige kroppen er de synlige kroppslige trekkene svært viktig når vi forstår og kategoriserer andres kjønn. Skjegg er et slikt synlig trekk som vil kunne være av stor betydning for å bli identifisert som mann. Dette kan være med på å forklare hvorfor flere av informantene i denne studien trekker frem hormonbehandling som den viktigste behandlingen i prosessen. Hormonbehandlingen vil kunne endre de ytre aspektene ved den offentlige kroppen og har dermed betydning for hvordan andre ser en, mens en kjønnsbekreftende operasjon kun vil være synlig i private sammenhenger. 

For informantene i denne studien kommer det tydelig frem at kjønn for dem handler om kropp og identitet og ikke seksualitet. I sine fortellinger viser de hvordan de bryter med de kulturelle normene og forventningene for å skape sitt liv og en identitet som samsvarer med deres opplevde kjønn. Det er viktigere for informantene å passere for andre mennesker som det kjønnet de ønsker å oppfattes som, enn at kjønnsorganet samsvarer med det sosiale kjønnet. Dermed får den offentlige kroppen en større betydning enn den private, som de i større grad har makt over å velge når de skal vise frem.

Litteraturliste:
Goffman, Erving. 1992. Vårt rollespill til daglig. En studie i hverdagslivets dramatikk. Oversatt av Karianne Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Pax Forlag. 

Gressgård, Randi. 2010. «When trans translate into tolerance – or was it monstrous? Transsexual and transgender identity in liberal humanist discourse». SAGE Journals, Sexualities 13, (5): 539-561. DOI: 10.1177/1363460710375569 

Lagos, Danya og Kirsten Schilt. 2017. «The Development of Transgender Studies in Sociology». Annual Review of Sociology 43, :425-443. http://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-soc-060116-053348 

Lein, Marthe. 2018. «Transkjønnethet -hva er det?». Norsk Helseinformatikk. Lest: 21. april 2019. https://nhi.no/forskning-og-intervju/Transkjonnethet-hva-er-det/ 

Marques, Ana Christina. 2019. «Displaying Gender: Transgender People ́s Strategies in Everyday Life». Society for the Study of Symbolic Interaction 42, (2):202-228 DOI: 10.1002/SYMB.412 

Sanger, Tam. 2010. «Beyond Gender and Sexuality Binaries in Sociological Theory: The Case for Transgender Inclusion». I Transgender Identities: Towards a Social Analysis of Gender Diversity, redigert av Sally Hines og Tam Sanger, 259-276. London: Routledge Taylor & Francis Group. https://www.taylorfrancis.com/books/e/9780203856147