Den sosiologiske offentlighet

(Student)Demokrati på avveie?

Når sosiologistudenter skal velge hva de vil engasjere seg i under studietiden, bør utviklingen ved de norske universitetene og høgskolene, samt studentdemokratiets framtid være blant disse.
Tekst: Tor Anders Bye

Under stortingsvalget i 2013 lå valgoppslutningen på 78,2% når siste stemme var talt opp. I kommunestyrings- og fylkestingsvalget i 2015 lå dette tallet på 60,2% (Statistisk sentralbyrå 2016). Selv om disse er stadig synkende tall fra tiårene før, så er de likevel gode tall i og for seg. Til sammenligning ligger valgoppslutningen i lokale valg av studentrepresentanter for både universitet og høgskole på alt fra 30% (Høgskolen i Bergen for 2014 og 2015) til 6% (Høgskolen i Sogn og Fjordane for 2015 og 2016). Ved NTNU, som er Norges største universitet, falt valgoppslutningen til 8% etter fusjonen med høgskolene i Ålesund og Gjøvik (Fimland 2016). Også når man tar i betraktning både internasjonale studenter og dem som kun meldt opp til kurs over nett, så burde denne prosentandelen vært mye høyere i et velfungerende studentdemokrati.

VALG: De aller fleste bruker tid og krefter på å sette seg inn i stortingsvalget hvert fjerde år, noe som er svært positivt. Men hvordan ville det sett ut ved norske universitet og høgskoler hvis like mange der engasjerte seg i lokale valg av studierepresentanter? Foto: Nadir Hashmi/ Flickr

Man trenger ikke hovedfag i statsvitenskap for å fastslå at man har et demokratisk problem med såpass liten valgoppslutning: Dersom bare 8% av Norges befolkning stemte i stortingsvalget, ville de folkevalgte knapt nok være representative nok for seg selv, for ikke snakke om resten av landet. Omtrent alle grupper i samfunnet bryr seg om hvem som representerer dem politisk, så hvorfor ikke studenter også?

 

En verdifull institusjon
Det er verdt å bemerke at man tross alt ikke er student for alltid: På et tidspunkt skal alle som studerer gå ut fra universitet eller høgskole og inn i jobb på andre områder i samfunnet, mange i løpet av en håndfull år, og trenger ikke lenger beskjeftige seg med studenters livsvilkår eller politiske posisjon, med et mulig unntak av dem som skal jobbe i akademia og ha ansvaret for utdanningene. Mange er kanskje ikke interesserte i politikk i utgangspunktet, for ikke å snakke om studentpolitikk, og unngår diskusjonene fullstendig. Men det er flere gode grunner til å følge med på og engasjere seg i hva som skjer i og med universitets- og høgskolesektoren, selv om du aldri har tenkt å jobbe innenfor akademia selv.

Universitetene og høgskolene er svært sentrale i, og verdifulle for, et samfunn som ønsker seg opplyste, kompetente, godt reflekterte og imøtekommende borgere. De kan inspirere unge til å forfølge en karriere innen alt fra teknisk innovasjon til forfatterskap, eller hjelpe dem å finne svaret på det evige spørsmålet «hva skal jeg bli når jeg blir stor?». Vitenskapelig ansatte ved norske universitet og høgskoler er også svært kompetente i det de forsker på, og flere av dem uttaler seg jevnlig om fenomen som angår hele samfunnet. Noen av de innspillene de kommer med kan hjelpe oss å bedre forstå grupper og livssituasjoner i samfunnet som vi tidligere ikke visste like mye om, samt bidra til å gjøre livet og hverdagen for disse litt bedre. Dette og mye annet kan universitetene og høgskolene ta æren for å bidra til.

BREDDE: Mange vil nok være takknemlige for den bredden som norske universitet og høgskoler tilbyr, slik at en kan forfølge det faget en selv drømmer om. Er ikke det noe vi også ønsker skal være tilgjengelig for framtidige generasjoner? Foto: Jirka Matousek/ Flickr

Universitetene og høgskolene er svært sentrale i og verdifulle for et samfunn som ønsker seg opplyste, kompetente, godt reflekterte og imøtekommende borgere.

Svaret på spørsmålet om hva høyere utdanning er, og hva vi vil at det skal være, kan ha ringvirkninger langt utover deg og din grad her og nå: Sett at du en dag får barn, noe som i følge statistikken omfatter 90 % av kvinner og 75 % av menn (Amundsen 2014), ønsker du i det minste at også de har tilgang på en god og fullverdig høyere utdanning, selv om de ikke nødvendigvis bestemmer seg for å gjøre nettopp det. Og bestemmer de seg for å gjøre det ønsker du nok også at de i det minste får en like god, om ikke bedre, utdannelse enn det du selv får. For at det skal skje må noen ivareta studentenes livsvilkår i mellomtiden, og det kan neppe overlates til institusjonene ene og alene.

 

Hva er det vi egentlig vil med høyere utdanning?
Det er forståelig at flere muligens er litt engstelige for å engasjere seg i, for ikke å snakke om uttale seg om, utviklingen i norsk akademia: Innimellom en kaotisk og langdryg Campus-sammenslåing (Furberg 2017), en toppstyrt organisasjonsstruktur som fatter kritiske beslutninger på bekostning av de ansattes medbestemmelsesrett (Tjora 2016b, Tjora 2017), flere midlertidige stillinger på bekostning av faste ansettelser (Bjørgan 2017a), samt stor ulikhet i produksjon av publikasjonspoeng (Bjørgan 2017b) og skjevfordeling av forskningsmidler til ulike fakultet (Tjora 2016a), er det mer enn nok å bekymre seg over for dem som følger utviklingen i universitets- og høgskolesektoren. Men det er her sosiologistudenter (og dem som studerer andre former for samfunnsvitenskap) burde se sitt snitt og stille spørsmål ved hvorvidt det utdanningssystemet vi er på vei til å få er det utdanningssystemet vi faktisk ønsker oss.

Det er ganske enkelt snakk om å ta i bruk den sosiologiske fantasien, og gjøre koblingen mellom de problemene som den enkelte studenter møter på i sin hverdag mot de problemene studenter møter på som gruppe i samfunnet: Når det kommer tross alt studenter etter oss, så skylder vi det ikke til også dem å ivareta den tilgangen og de mulighetene vi er blitt gitt i dagens akademia?

Vitenskapelig og administrativt ansatte ved norske universitet og høgskoler har en sterk politisk stemme: De er godt organiserte og svært ressurssterke, men deres stemme alene vil neppe være nok til å bedre livsbetingelsene til norske studenter, også der ønsket om dette er sterkest. Uten et sterkt og engasjert sivilsamfunn kan ingen demokrati overleve – Og ved universitetene og høgskolene er det studentene som utgjør dette sivilsamfunnet. Sivilsamfunnet har den mektigste politiske stemmen som er, både på innsiden og utsiden av universitets- og høgskolesektoren, skulle de bestemme seg for å ta den i bruk.

 

Engasjer deg, for pokker!
Studenter er (og burde være) blant samfunnets mest engasjerte grupper: De er lidenskapelig opptatt av spørsmål som berører alt fra klima og miljø til sosial ulikhet og global urettferdighet. Men mer sjeldent er studenter opptatt av hvem som skal representere dem utad, hvilke livsvilkår de lever etter og hvorvidt de har en politisk sterk posisjon eller ikke. Når studiet ditt er rettet mot forbindelsen mellom menneske og samfunn, livsvilkår for ulike grupper med ulike utgangspunkt og hvilke institusjoner som rører ved disse, så burde det interessere deg som sosiologistudent, hva som skjer også i din egen bakgård.

STEM: Når stemmegivning utgjør den muligheten som studenter har til å påvirke omgivelsene sine nedenfra og opp, burde det ikke da være viktig nok til å sette seg inn i?Foto: H2Woah!/ Flickr

Studenter er (og burde være) blant samfunnets mest engasjerte grupper: De er lidenskapelig opptatt av spørsmål som berører alt fra klima og miljø til sosial ulikhet og global urettferdighet.

Hvis ingen andre har tenkt til å utvikle den sosiologiske fantasien, som lar en se forbindelsen mellom de problemene den enkelte student har og de som universitetet og høgskolen som utdanningsinstitusjoner har, så er det viktigere enn noensinne at vi som studerer sosiologi gjør det. Kan vi ikke gjøre noe med det selv, er det i det minste viktig å få advart de som har den muligheten.

Midt i et valgår burde det være ønskelig å ta lærdom både for demokratiske system som fungerer optimalt av de som fungerer mindre optimalt, og omvendt: Det er derfor verdt et tankeeksperiment å forestille seg hvordan det norske demokratiet hadde sett ut dersom like mange engasjerte seg som i studentvalg, eller omvendt.

 

 

Litteratur
Amundsen, B. (2014). Én av fire menn får ikke barn. Hentet den 18.04.2017 fra http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling-sosiologi/2014/05/en-av-fire-menn-far-ikke-barn

Bjørgan, E. H. (2017a). – Å være midlertidig påvirker det en gjør i mange sammenhenger. Hentet den 18.04.2017 fra http://www.universitetsavisa.no/politikk/2017/04/06/%C3%85-v%C3%A6re-midlertidig-p%C3%A5virker-det-en-gj%C3%B8r-i-mange-sammenhenger-65417.ece

Bjørgan, E. H. (2017b). Disse publiserer mest forskning ved NTNU. Hentet den 18.04.2017 fra http://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/04/07/Disse-publiserer-mest-forskning-ved-NTNU-65427.ece

Fimland, Ø. (2016). Økt valgdeltakelse så langt, unntatt på NTNU. Hentet den 18.04.2017 fra https://khrono.no/samfunn/2016/11/lokale-studentvalg-2017

Furberg, K. (2017). Slik er de nye planene for campussamlingen. Hentet den 18.04.2017 fra http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/04/07/Slik-er-de-nye-planene-for-campussamlingen-65505.ece

Statistisk sentralbyrå. (2016). Nøkkeltall for valg. Hentet den 18.04.2017 fra https://www.ssb.no/valg/nokkeltall/valg

Tjora, A. (2016a). NTNUs prioriterte toppforskning. Hentet den 18.04.2017 fra http://www.universitetsavisa.no/meninger/2016/03/08/NTNUs-prioriterte-toppforskning-55807.ece

Tjora, A. (2016b). Rektoratets hersketeknikker. Hentet den 18.04.2017 fra http://www.universitetsavisa.no/meninger/2016/03/11/Rektoratets-hersketeknikker-55961.ece

Tjora, A. (2017). Ta vare på et bredt og tillitsbasert NTNU! Hentet den 18.04.2017 fra http://www.universitetsavisa.no/ytring/2017/04/04/Ta-vare-p%C3%A5-et-bredt-og-tillitsbasert-NTNU-65379.ece

Tor Anders Bye

Om Tor Anders:

Tor Anders Bye er ferdig utdannet sosiolog ved NTNU, hvor han skrev sin mastergrad om fellesskaps- og identitetsbygging i den norske folkehøgskolen. Han er for tiden aktiv som nøkkelperson ved Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim, hvor han deltar i en rekke prosjekter. I tillegg er han med i komitéen for seminarserien Sosiologisk Salong, som belyser en rekke temaer og deres relevans for norsk sosiologi.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk