– Sosiologer er «tusenkunstnere»

Attføringsbedriften Follo Futura har ansatt seks sosiologer fra Blindern på under to år.


FOTO: Erlend M. Aas

Den offentlige diskusjonen om hva man kan «bli» som sosiolog er like forutsigbar som flaggdebatten rundt 17.mai. Noen er misfornøyde, andre ikke. Ofte avsluttes debatten med at en autoritet forteller at det komme til å løse seg, eller at det ikke er noe problem. Sjelden ender ordskiftet i noe konstruktivt.

Faktumet er at sosiologi ikke er en profesjonsutdanning, men et fag hvor man blir utstyrt med egenskaper som er attraktivt for en rekke arbeidsgivere. De færreste sosiologistudenter fortsetter i akademia. Sosiologer er ikke like velsignet på arbeidsmarkedet som ingeniører eller lærere, men har desto flere dører åpne. Man kan kanskje si at forutsigbarhet er byttet ut med allsidighet. Med litt flaks finner de aller fleste med en mastergrad i sosiologi veien til fast ansettelse relativt kjapt etter endt utdanning.

Å havne i jobb

UiO sin kandidatundersøkelse fra 2014 viser at 85 prosent av SV-studentene fikk relevant jobb innen seks måneder etter endt utdanning. 84 prosent av personer på SV-fakultetet med mastergrad opplever at de har havnet i en relevant jobb etter endt utdanning. Rapporten tar ikke nærmere for seg hvert enkelt institutt, men det er ingen grunn til å tro at studentene fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi skiller seg nevneverdig ut fra resten av studentene på SV- fakultetet.

En solskinnshistorie fra arbeidslivet finner vi i Follo Futura. Attføringsbedriften har på kort tid ansatt seks sosiologer, og vi snakket med tre av de som jobber der.

SOSIOLOGER: Erlend M. Aas, Ellen Eriksen og Sofie Tanum gikk på samme masterkull på Blindern, og er nå alle ansatt på samme arbeidsplass.

Nettverk er kanskje et fy- ord, men for mange hjelper det veldig på når man er på jobbjakt.

Erlend M. Aas, sosiolog ansatt i Follo Futura

En av dem er tidligere redaktør i Studentmagasinet Socius, Erlend M. Aas. For Aas gikk det i underkant av et halvt år fra han var ferdigutdannet til han fikk fast jobb i Follo Futura.

– Jeg hadde muntlig i august og fikk jobben i midten av januar. I mellomtiden jobbet jeg i min gamle jobb som frilansjournalist i Norges Fotballforbund. Jeg søkte på mange jobber i perioden. Kanskje 30 stykker, men fikk ikke noe napp noen steder. Nettverk er kanskje et fy- ord, men for mange hjelper det veldig på når man er på jobbjakt, sier Aas.

Aas ble tipset av sin gamle medstudent på sosiologi Ellen Eriksen om jobben i Ås. Eriksen er også tilsatt ved Follo Futura. Hun hørte om jobben gjennom en venninne. En annen sosiolog ved Follo Futura, Thov Midtsund (som vi ikke har snakket med), fikk jobben etter et tips fra tidligere kullkamerat og sosiolog, Sofie Tanum, om å sende inn CV’n sin. Blant disse var det bare Tanum som gikk den «klassiske» veien gjennom stillingsutlysningene på NAV.no.

Leder og nestleder i Follo Futura, Mette Veiby og Tone Martinsen, vektlegger at de ser etter personlig egnethet når de ansetter nye folk.

– Det er veldig vanskelig å ansette nye medarbeidere for du vet aldri hva du får. Men vi prøver å gjøre det sånn at vi ser hva slags teamarbeider det er med en «Belbins test». Vi er ikke opptatt av å bare ansette én fagretning, selv om vi er veldig fornøyd med sosiologene her. Man lærer jo veldig mye når man studerer sosiologi. Man lærer hvordan man skal jobbe selvstendig og være fleksibel – hvert fall sånne ting som vi er veldig på jakt etter.

Sosiologene vi har ansatt er tusenkunstnere, samtidig som de er flinke til å håndtere en uforutsigbar arbeidshverdag. Og det tror jeg henger sammen med at man er vant til å se komplekse bilder og at man har vært gjennom masteroppgaveskrivingen.

Arbeidsgiver i Follo Futura, Mette Veiby

Arbeidsdagen

Paradoksalt nok handler denne teksten om sosiologer i arbeid på en arbeidsplass hvor folk blir hjulpet ut i arbeid. Follo Futura er en bedrift eid av kommunen som skal bistå personer som av ulike årsaker faller utenfor arbeidsmarkedet. NAV-kontor i Ås henviser arbeidstakere slik at de ansatte kan kartlegge arbeidsevne, gi karriereveiledning og arbeidstrening. Målet er at samtlige henviste personer skal havne i ordinært arbeid.

Men hva utgjør en vanlig jobbhverdag, for sosiologene i Follo Futura?

– Man tar imot personer til veiledning, motivering, karriereveiledning og kartlegging. Den andre delen er at man har ansvar for et arbeidsområdet, sånn at man også er ute og jobber sammen med personene. Dessuten drifter vi i en kafé i Ås stasjon sine gamle stasjonslokaler. Hensikten med det er at man skal jobbe sammen med bruker og drive observasjoner, veilede dem, slik at de blir i stand til å takle jobben på en allright måte. I neste runde er det jo den veilederen som skal selge dem ut til arbeidsgiver og prøve å få til en jobbmatch, forklarer Mette Veiby. Tanums beskrivelse av jobben sammenfaller med ledelsens:

– Dagene varierer mye her. Jeg har ansvar for oppfølging av cirka tolv jobbsøkere. Målet for hvor mange man har ansvar for til enhver tid varierer mellom avklaring av arbeidsevne og jobbsøk. I tillegg er jeg arbeidsleder i bedriftskantinen et par dager i uken. Der tilbyr vi arbeidstrening og arbeidskartlegging. Dagene handler om å følge opp jobbsøkerne, enten gjennom samtaler eller veiledning i kantinen og kontakt med arbeidsgivere. Hvordan jeg legger opp dagene velger jeg i stor grad selv, forteller Tanum.

Dagene varierer mye her. Jeg har ansvar for oppfølging av cirka tolv jobbsøkere. Målet for hvor mange man har ansvar for til enhver tid varierer mellom avklaring av arbeidsevne og jobbsøk.

Sofie Tanum om arbeidshverdagen sin i Follo Futura

Å kunne hjelpe mennesker og føle at de bidrar til noe understreker flere av sosiologene som en viktig dimensjon i arbeidet sitt. Når man i tillegg har en hverdag man selv står ansvarlig for å disponere oppleves jobben som fri og selvstendig, samtidig som den er givende på flere plan. Eriksen så ikke for seg at hun skulle havne i Follo Futura på forhånd, men som hun sier:

– Jeg har hele veien hatt lyst til å ha en jobb hvor jeg kan føle at jeg gjør en forskjell – og det gjør jeg nå.

Sosiologi i jobben

Å få brukt faget sitt i jobben er noe alle ønsker. På spørsmål om han får brukt kompetansen fra sosiologiutdanningen, påpeker Aas at både jobben og faget er allsidig. Erfaring fra kvalitativ metode, både innen intervju- og observasjonsteknikk blir trukket frem som nyttig. Eriksen mener også at ulike sosiologiske teorier oppleves som relevant.

– Jeg får bruk for den kunnskapen jeg har fått om velferdsstaten Norge, samt teorier som omhandler identitet, stigma, individualitet, sosialisering i samfunnet og sosial tilhørighet. Det vil si hvor viktig det er for et menneske å tilhøre i et sosialt fellesskap, samt hvor viktig det er for veldig mange å være en arbeidstager i samfunnet.

Jeg får bruk for den kunnskapen jeg har fått om velferdsstaten Norge, samt teorier som omhandler identitet, stigma, individualitet, sosialisering i samfunnet og sosial tilhørighet.

Ellen Eriksen, sosiolog ansatt i Follo Futura

– Sosiologer er flinke til å se forskjellige perspektiver, og det er viktig å trekke frem her. Klarer man å holde seg på et fugleperspektiv i arbeidet med mennesker blir du flinkere til å se mulighetene fremfor begrensningene, for de er der uansett. Å bruke hodet fremfor hjertet på jobb er viktig, for da handler du rasjonelt.  De er flinke til å se perspektiver, og de er flinke til å forstå jobben raskt. Sosiologene vi har ansatt er tusenkunstnere, samtidig som de er flinke til å håndtere en uforutsigbar arbeidshverdag. Og det tror jeg henger sammen med at man er vant til å se komplekse bilder og at man har vært gjennom masteroppgaveskrivinga, sier Veiby.

Relevant masteroppgave

Det er bare Tanum som opplever at hun har skrevet en masteroppgave som er direkte relevant for jobben. Hun skrev en narrativ analyse av arbeidsledige sin opplevelse av hverdagen og deres tanker om fremtiden. De andre sosiologene i Follo Futura trekker ikke frem masteroppgaven som viktig for jobben, ei eller som avgjørende for at de fikk den. Erlend hevder hans egen masteroppgave grenser til det irrelevant for arbeidet han gjør i dag. På tross av det vektlegger likevel arbeidsgiveren masteroppgaven som en god erfaring å ha med seg. Dannelsesaspektet knyttet til å produsere et såpass stort produkt, samtidig som man lærer mye om skriving, er noe sosiologene selv verdsetter i ettertid.