Den sosiologiske offentlighet

Ny ruspolitikk på vei

Flere land og partier går inn for avkriminaliseirng av rusmidler og regulert omsetning av marihuana.
Tekst: Mikkel Tande

Både USA og Norge er i ferd med å endre ruspolitisk kurs, i tråd med råd fra internasjonale eksperter. Mens Norge går i retning av å avkriminalisere alle rusmidler, prøver USA ut regulert omsetning av marihuana.

Valgresultatet etter 8. November kan sørge for at USA aldri blir det samme igjen. Nei, jeg snakker ikke om valget av Donald Trump som president. Han vil sannsynligvis forsvinne innen 4 år. Lovlig marihuana derimot, kan ha kommet for å bli.

Syv stater legaliserte marihuana i 2016, tre for medisinsk bruk og fire for rekreasjonelt bruk. California, hjemstaten til en av åtte amerikanere, åpnet for rekreasjonelt bruk etter å ha tillat medisinsk bruk i 21 år. Nå er det totalt 14 stater som har dekriminalisert marihuana, 23 stater som tillater medisinsk bruk og åtte stater som har legalisert og åpnet for kommersielt salg. Rapportene fra de statene som legaliserte først viser ingen tegn til negative konsekvenser. En meningsmåling  viser nå at 61 % av alle amerikanere støtter legalisering. I tillegg har USAs liberale lillebror i nord, Canada, nå gått inn for legalisering i løpet av 2018. I Norge er det bare Venstre og MDG som ønsker å vurdere regulert omsetning av Cannabis.

LEGALISERING: Syv stater legaliserte marihuana i 2016. Foto: Charlón/ Flickr

Opioidepidemien lurer i kulissene
Samtidig har USA et kjempeproblem med en annen gruppe rusmidler, nemlig opioider. Resepter på lovlige opiodider, som fentanyl, percocet og oxycodon, økte med 104 % i perioden 2000-2010. I 2010 fikk rekordhøye 12% av voksne amerikanere sterke smertestillende medisiner på resept. Dette til tross for manglende bevis på at disse pillene faktisk gir god effekt mot langvarige, kroniske smerter som mange fikk det mot. Etter at antall overdosedødsfall økte dramatisk, reduserte legene antall resepter. På grunn av langvarig bruk opplevde mange derfor sterke abstinenser, og resultatet var at svært mange fylte vakuumet med det ulovlige stoffet heroin, som i praksis gir en svært lik effekt. Heroin kjøpt på gaten har imidlertid usikker renhet og styrkegrad, og antall overdosedødsfall gikk ikke ned. Faktisk har det aldri vært flere overdosedødsfall i hele USAs historie. Interessant nok kan 93% av verdens heroin spores tilbake til USA-okkuperte Afghanistan. Opiumproduksjonen i Afghanistan var omtrent uryddet under Talibanstyret i 2001, men den økte drastisk etter USAs okkupasjon. Dette betyr at Trumps mur mot Mexico ikke vil ha noen effekt på mengden heroin i USA, til tross for at han har hevdet dette i flere taler.

Politikerne i USA ser ikke ut til å ha en løsning på epidemien. Studier peker derimot i retning av at medisinsk marihuana kan hjelpe. Stater som har innført dette har et betydelig lavere antall overdosedødsfall enn de uten. Men dette ser ikke ut til å nå inn til sittende justisminister Jeff Sessions. Han har tidligere uttalt at marihuana bare er så vidt litt mindre forferdelig enn heroin. Donald Trump sa under hele valgkampen at han ville la delstatene selv avgjøre hvordan de håndhever lovgivingen av marihuana. Denne taktikken falt i god jord hos både motstandere og tilhengere av forbudet. Jeff Sessions har derimot tatt til orde for å slå hardere ned på marihuana, også i stater som har lovliggjort det. Men det kan være svært uklokt av Trump å lytte til sin justisminister. Legalisering av marihuana skaper nemlig en rekke jobber og er støttet av flertallet av Trumps velgere. Sessions synspunkt bør ikke være overraskende hvis man ser på hva han tidligere har sagt om marihuana. Han har blant annet uttalt at «good people don’t smoke marijuana» og på spørsmål om hva han synes om Ku Klux Klan: «OK until I found out they smoked pot». Et annet poeng det er interessant å merke seg er at Donald Trump vant stort i alle delstatene med flest overdosedødsfall. Så å løse en av de verste folkehelsekrisene i USAs historie vil kanskje ikke hjelpe Trump foran neste valg.

Omleggingen av politikken rundt cannabis som skjer i USA og Canada sørger for at alle marihuanabrukere vil ha tilgang til kvalitetssikrede produkter som selges med alderskontroll. Legaliseringen vil gi enorme skatteinntekter samtidig som det tar enda større summer bort fra det svarte markedet. Forhåpentligvis vil det også gi en reduksjon i andelen av befolkningen som sitter i fengsel, som i USA er verdens desidert største. Amerikas minoritetsbefolkninger er ekstremt overrepresenterte blant de innsatte, til tross for at studier viser at hvite mennesker faktisk begår flere lovbrudd knyttet til rus.

Legalisering av marihuana skaper nemlig en rekke jobber og er støttet av flertallet av Trumps velgere.

Endringer på gang i Norge
Samtidig er det store endringer på gang i ruspolitikken hjemme i Norge også. Høyre, Senterpartiet, Rødt, SV, Venstre og MDG har alle på sine respektive landsmøter gått inn for å avkriminalisere illegale rusmidler og innføre den såkalte «Portugal-modellen». Dette innebærer at brukere av dagens ulovlige rusmidler ikke lenger vil bli møtt med straff, men med tilbud om hjelp. Etter at Portugal lyttet til landets medisinske og juridiske eksperter, besluttet de i 2001 å overføre ansvaret for brukerne av ulovlige rusmidler fra justisvesenet til helsevesenet. Resultatet av dette er at Portugal har gått fra Europa-toppen til bunnen når det gjelder antall overdosedødsfall, mens Norge, med sine strenge straffer, fremdeles befinner seg helt i toppen. De nye politiske endringene vil gjøre at Norge kan innføre heroin-assistert behandling, noe som kan hjelpe mange av de mest utsatte rusmisbrukerne.

Arbeiderpartiet har også gått inn for å gå bort fra dagens fokus på straff, men åpner for å fremdeles kunne gi bøter til personer som åpenbart kan sies å ikke ha et rusproblem. Problemet med dette er at det er utrolig vanskelig, selv for eksperter med mange års erfaring, å skille mellom personer med og uten rusproblemer. Med en slik ordning vil det lønne seg for de 90 prosentene av rusmiddelbrukene som ikke har problemer å lyve på seg et rusproblem for å slippe unna straff, og dermed ta plasser i behandlingskøen fra de personene som har et reelt problem. AP åpner også for å nedsette en ruskommisjon som skal fremme konkrete, kunnskapsbaserte forslag til hvordan ruspolitikken endres. Hvis denne kommisjonen lytter til internasjonale ekspertråd vil det sannsynligvis innebære at også AP vil gå inn for en ruspolitikk med fokus på helsehjelp fremfor straff.

Da SV og Høyre på sine landsmøter gikk inn for avkriminalisering valgte VG å dekke de to identiske endringsforslagene på en svært ulik måte. Om Høyres forslag om avkriminalisering var overskriften: «Helseministeren vil ikke straffe rusmisbrukere» – mens da SV gjorde det samme lød overskriften slik: «SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain». Videre i artikkelen fokuseres det på at SV, et sosialistisk parti, ikke lenger vil at det skal være straffbart å sniffe kokain på vestkantfester. Som om Oslos finanselite noen gang har vært hovedprioriteten i politiets jakt på ulovlige rusmidler. I Norge, som i USA og resten av verden, er ofrene av krigen mot narkotika fattige og arbeidsløse mennesker. 35 % av de som blir fengslet fortsetter dessuten å ruse seg inne i fengselet. Det er vanskelig å se hvordan storsamfunnet kan klare å kontrollere tilgangen på rusmidler når dette ikke engang er mulig i fengselet, en total institusjon der alle blir overvåket og kroppsvisitert når de går inn og ut.

Krigen mot narkotika har vist seg å virke mot sin hensikt og stadig flere land ser etter alternativer. Det går også opp for flere og flere at denne krigen aldri egentlig handlet om å kontrollere rusmidler, men å kontrollere mennesker. Dette bekreftes av en uttalelse fra en av rådgiverne til mannen som har fått æren av å ha startet «the war on drugs», president Richard Nixon. Forfatteren Dan Baum intervjuet den tidligere rådgiveren John Erlichmann i 1994, men uttalelsen kom ikke fram på internett før i 2016, 17 år etter Erlichmanns død. Dette er hva Baym hevder Erlichmann avslørte i 1994: «We knew we couldn’t make it illegal to be either against the war or black, but by getting the public to associate the hippies with marijuana and blacks with heroin. And then criminalizing both heavily, we could disrupt those communities. Did we know we were lying about the drugs? Of course we did.»

Innbyggerne i USA og Canada tar nå, ved å legalisere det mest brukte rusmiddelet etter alkohol og tobakk, et stort steg mot å avslutte «the war on drugs». Det er svært spennende å se at også Norge endelig går inn for en mer progressiv politikk på rusfeltet.

 

IMG_3498

Om Mikkel:

Mikkel Ihle Tande (21 år) holder på med andre året av sosiologibacheloren, og er for øyeblikket på utveksling i Berkeley. Interesser: fotball, internett, bøker, filmer, hip hop, politikk. Favorittdyr: Isbjørn. Yndlingsfarge: Rød

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk