Mot bærekraftige kostholdsendringer

I sin ferske masteravhandling utforsker Amalie Tallaksen universitetsstudenters holdninger til kjøttreduksjon.

Hva har jeg forsket på?

Denne masteroppgaven hadde som mål å gi dypere innsikt i – og kunnskap om – universitetsstudenter i Norge sine holdninger og atferd knyttet til bærekraft og kostholdsvaner. Ved å kombinere resultater fra individuelle intervjuer og et fokusgruppeintervju undersøkte jeg holdninger rundt bærekraftige kostholdsendringer. Er universitetsstudenter i Norge klare over miljøpåvirkningene knyttet til kjøttforbruk?

Bilde-Amalie-Tallaksen_945x600_acf_cropped_945x600_acf_cropped

Denne studien har sett på hvordan studenter forholder seg til sammenhengen mellom kjøttforbruk, helse og bærekraft. Jeg benyttet Intention-Behavior Gap og The Theory of Planned Behavior som et teoretisk rammeverk for å forstå studentenes inkonsistens mellom intensjoner og deres faktiske atferd. Funnene i min masteroppgave viser store forskjeller mellom studentenes bevissthetsnivå og refleksjoner rundt temaet.

 

Metode

Jeg gjorde en kvalitativ casestudie med 15 semistrukturerte intervjuer og ett fokusgruppeintervju. Totalt deltok 15 studenter i aldersgruppen 20-27 år. Det var seks kvinner og ni menn, fra seks ulike fakulteter ved Universitetet i Agder i individuelle intervjuer. Snøballmetoden ble brukt for å rekruttere informanter.

De individuelle intervjuene hadde som mål å få dybdesyn i studentenes tanker og meninger, mens fokusgruppeintervjuet bidro som en mer dynamisk debatt. Videre gav kombinasjonen av individuelle intervjuer og fokusgruppeintervju muligheten til å tolke motstridende meninger, spenninger og atferd mellom deltakerne som kunne styrke og kontekstualiserer dataen i studien.

Hvorfor er det relevant?

Menneskelig aktivitet har lagt betydelig press og irreversible endringer på globale og lokale økosystemer, noe som har resultert i nåtidens krise (Willett et al., 2019).  Forskere over hele kloden har advart om klimakrisen gjennom omfattende studier, rapporter og erklæringer som knytter vårt overdrevne forbruk og atferd til den nåværende og eskalerende klima- og biologiske mangfoldkatastrofen (Ripple et al., 2019). Å finne en bærekraftig måte å brødfø verdens befolkning på er et av de største utfordringene verden står ovenfor i dag – og i de kommende tiår. Dagens matsystem har utviklet seg til et ekstremt komplekst og etterspørselsdrevet system. Det er i stadig utvidelse og blir forbundet med ulike problemer direkte knyttet til landbruksproduksjon og verdens matsikkerhet.

 

Disse økende bekymringene er knyttet til redusert genetisk variasjon av matvekster, motstandsdyktighet mot plantevernmidler, HIV/AIDS-pandemier, ozonnedbrytning, ekstreme vær, miljøødeleggelser, uforutsigbare matpriser, og fallende landbruksutvikling (Khan & Hanjra, 2009). Som svar på den økonomiske veksten, økende etterspørsel og preferanser fra forbrukere, har kjøttindustrien vært i omfattende vekst og ekspandert i flere tiår (Ritchie & Roser, 2019). Kjøtt er sterkt forankret i det norske samfunnet og matøkonomien, og dagens kostholdpraksis anses ikke som bærekraftig. Kjøttindustrien har blitt anerkjent som en betydelig bidragsyter til miljøutslipp med en intensiv ressursbruk og enorm belastning på økosystemer.

Å finne en bærekraftig måte å brødfø verdens befolkning på, er et av de største utfordringene verden står ovenfor i dag – og i de kommende tiår.

I følge Helsedirektoratet kjennetegnes et bærekraftig kosthold av et høyt inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk og belgfrukter. Dette krever et redusert forbruk av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt og sukker. Da et høyt forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risikoen for å utvikle ulike helseproblemer, blir helseelementet også sett på som et viktig argument for å vurdere en reduksjon av animalske produkter i kosten. En kostholdsendring i samsvar med Helsedirektoratets anbefalinger og retningslinjer kan redusere risikoen for å få ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer, og diabetes type 2 (Helsedirektoratet, 2021).

Foto: Unsplash

Et mer plantebasert og bærekraftig kosthold blir derfor fremhevet som en måte både å fremme helsegevinster og store samfunnsmessige fordeler, samt å redusere klimaavtrykket vårt.

Hva fant jeg ut?

Kunnskap og miljøbevissthet

Funnene i denne studien viser at halvparten av respondentene hadde manglende kunnskap om kjøttindustriens problematiske konsekvenser for miljø og menneskers helse. Mange av deltakerne var uvitende om kjøttindustriens miljøavtrykk. Dette inkluderer for eksempel at kjøttproduksjon er ansvarlig for store andeler vann og landforbruk, avskoging, en betydelig prosentandel av utslippene og andre alvorlige miljømessige konsekvenser. Rundt halvparten av studentene hadde også begrenset innsikt i helsegevinstene rundt et redusert kjøttforbruk og de etiske dilemmaene rundt kjøttindustrien.

Jeg undersøkte også hvordan miljøbevissthet og kunnskap påvirker menneskers kjøttinntak og holdninger til plantebaserte alternativer. Funnene viser hvordan studentenes oppfatninger og kjøttets rolle i måltider kan endre seg over tid og bli forbundet med økt kunnskap. Deltakerne som rapporterte om et plantebasert kosthold, eller et lavt kjøttforbruk, demonstrerte en betydelig større bevissthet rundt dyrevelferd, miljø, og de helsemessige fordelene. Disse funnene samsvarer med tidligere forskning som knytter høyere utdanning og inntekt til økt miljøbevissthet, og redusert bruk av animalske produkter.

Kjøttets plass i det norske samfunn

Kjøtt har lenge vært ansett som en viktig kilde til næringsstoffer og en hovedkomponent i «det norske kostholdet». Selv om plantebasert kosthold har blitt mer populært i Norge, er det fortsatt stor skepsis og manglende vilje til å redusere daglig kjøttforbruk. Studentenes vaner, livssituasjoner, kulturelle og sosiale normer har også blitt undersøkt i denne studien. Funnene illustrerer de sosiologiske aspektene ved kjøtt som påvirker type og mengde kjøtt som konsumeres. Det er tydelig at studentenes meninger om mat og kosthold blir påvirket av deres kultur, tradisjoner og erfaringer. Videre blir et høyt forbruk av kjøtt knyttet til maskulinitet, og vegetarisme blir knyttet til femininitet. En forutsetning for en effektiv overgang til bærekraftige kostholdsendringer er derfor å forstå de sosiale oppfatninger rundt kjøttforbruk. Forbedret informasjonsformidling, medieoppmerksomhet og undervisning om fordelene ved plantebaserte kosthold kan øke kunnskapen og fremme aksept av bærekraftig kostholdsendring.

Flertallet av studiens respondenter mente at smak, tekstur og pris var den viktigste faktoren i deres beslutning til å spise kjøtt. Kjøtterstatninger og plantebasert alternativer ble fremhevet av studentene som en viktig faktor når man undersøkte vilje og tilbøyelighet til å redusere kjøttetinntak deres. Flere av deltagerne med høyt kjøttforbruk uttrykte at de var villige til å konsumere mindre kjøtt og flere plantebaserte alternativer. Likevel viser studien at intensjonene deres ikke gjenspeilet deres faktiske oppførsel.

Forbedret informasjonsformidling, medieoppmerksomhet og undervisning om fordelene ved plantebaserte kosthold kan øke kunnskapen og fremme aksept av bærekraftig kostholdsendring.

Drivere og barrierer til bærekraftige kostholdsendringer

Masteroppgaven tok også for seg hovedfaktorene som kunne forklare studentenes motvilje for kjøttreduksjon og bærekraftig kostholdsendring, og hvordan vi kan håndterer dem. Funnene tilsier at det er flere drivere og barrierer for et redusert kjøttforbruk. Studien har identifisert mangel på motivasjon og ferdigheter, pris og bekvemmelighet, og informasjonsoverbelastning som studentens viktigste barrierer for et redusert kjøttforbruk. Pris er en kritisk faktor da kjøtterstatninger vanligvis er dyrere enn tradisjonelt kjøtt, noe som gjør det vanskeligere å danne nye vaner. Ifølge funnene kan mer tilgjengelig kunnskap, informasjonsdeling og mediedekning rundt disse utfordringene gjøre folk mer bevisste på sine daglige spisevaner hvilket kan føre til en reduksjon i kjøttforbruket.

 

Konklusjon

Til slutt, selv om jeg tror et redusert kjøttforbruk og et skifte mot mer bærekraftig kostholdspraksis er mulig, har denne masteroppgaven avslørt betydningen av de sosiale kontekstene, kunnskap, evner, forventninger og motivasjoner for kostholdsendring. Konseptet og betydningen av kjøtt er sterkt forankret i norsk kultur. Derfor må den spesifikke plasseringen av kjøtt ikke overses, særlig ettersom det ser ut til å være direkte relatert til de strukturelle rammene for et måltid. Kjøttforbruk er dypt forankret i de fleste av studentenes vaner og rutiner. Selv mindre kostholdsendringer krever tilstrekkelig motivasjon og selvtillit. Generelt sett er kunnskap, informasjon, motivasjon, ferdigheter, teknologi og innovasjon, samt sosioøkonomiske og demografiske faktorer, viktige determinanter som må adresseres for at det skal bli en reduksjon i kjøttforbruket og et skifte mot bærekraftig kostholdsendring.

Referanser:

Helsedirektoratet (2021). Utviklingen i norsk kosthold. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold

Khan, S., & Hanjra, M. A. (2009). Footprints of water and energy inputs in food production–Global perspectives. Food policy, 34(2), 130-140.

Ripple, W. J., Wolf, C., Newsome, T. M., Barnard, P., & Moomaw, W. R. (2019). World Scientists’ Warning of a Climate Emergency. BioScience, 70(1), 8-12. https://doi.org/10.1093/biosci/biz088

Ritchie, H. & Roser, M. (2019). Meat and Dairy Production. Our world in data. Retrieved from https://ourworldindata.org/meat-production

Willett, W., Rockström, J., Loken, B., Springmann, M., Lang, T., Vermeulen, S., Garnett, T., Tilman, D., DeClerck, F., Wood, A., Jonell, M., Clark, M., Gordon, L. J., Fanzo, J., Hawkes, C., Zurayk, R., Rivera, J. A., De Vries, W., Majele Sibanda, L., . . . Murray, C. J. L. (2019). Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet, 393(10170), 447-492. https://doi.org/10.1016/s0140-6736(18)31788-4