Hvorfor er sosiologer gode fasilitatorer?

Eksperter i team (EiT) er et mastergradsfag ved NTNU hvor studenter fra ulike fagområder samarbeider om en felles oppgave. Sosiologistudent Eline Kvandal Biehe deler sine erfaringer som fasilitator i emnet.

Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk mastergradsemne for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Målet med EiT er at studentene skal få anvende sin fagkompetanse og samtidig utvikle sin tverrfaglige samarbeidskompetanse i en gruppe med studenter fra ulike fagområder. Læringassistentenes rolle er litt annerledes enn i andre fag, da vi verken skal formidle faglig innhold, bistå med prosjektarbeid og eller svare på faglige spørsmål. På EiT er læringsassistentenes oppgave heller å støtte utviklingen av studentenes samarbeidskompetanse, det vil si at vi skal legge til rette for refleksjon over samarbeidet.

Dette arbeidet gjøres gjennom fasilitering av studentgruppene, enten ved å observere studentgruppene og dele observasjoner, eller gjennom å lede gruppeøvelser. Å dele en observasjon fra et perspektiv utenfra kan bidra til at gruppene blir bevisst sitt samspill, og det er viktig at observasjonene og spørsmålene man stiller på gruppenivå er nøytrale, slik at gruppene selv kan reflektere over samarbeidet.

Fasiltator-jobben som kvalitativt yrke

Fasilitator er på mange måter et kvalitativt yrke som krever en åpen og nøytral tilnærming, og det handler kort fortalt om å planlegge og lede prosessen i en prosjektperiode. En fasilitator skal legge til rette for god samhandling og skape et dialogrom for de involverte slik at de sammen kan finne gode løsninger, nye forståelser og ta beslutninger. Det er menneskelig samhandling som skaper de gode resultatene. Gjennom fasiliteringen fremmer man refleksjon og kreativitet i gruppene slik at de selv kan finne de beste løsningene. Som sosiologistudent med bare noen måneder igjen på masteren ser jeg på dette som en fin utfordring og øvelse i å kartlegge egen kompetanse.

Sosiologer er opptatt av sosial adferd og interaksjon, og vi er nysgjerrige på hva som gjør at mennesker opptrer som de gjør i ulike sammenhenger.

For å klare å stille de riktige spørsmålene i denne sammenhengen er det viktig å komme fra et nøytralt og nysgjerrig ståsted, og dette er en av grunnene til at sosiologer er gode fasilitatorer. Vi er opptatt av sosial atferd og interaksjon, og vi er nysgjerrige på hva som gjør at mennesker opptrer som de gjør i ulike sosiale sammenhenger. Vi ønsker å forstå hvilke mekanismer som påvirker forholdet mellom enkeltmennesker og de sosiale omgivelsene, og gjennom studiet lærer vi å stille de riktige spørsmålene på riktig måte. Vi har fått grundig metodeopplæring, og erfaringer med å gjennomføre observasjons- og intervjustudier har helt klart vært en fordel i denne jobben.

Kunsten å stille de riktige spørsmålene

Å stille åpne spørsmål er krevende da mennesker har en naturlig tendens til å fortolke det vi observerer. Det er fort gjort at spørsmålene en stiller er ledende, til og med uten at man er klar over det selv. Konsekvenser av å stille ledende spørsmål, kan være at man ender opp med svarene man ønsker, og ikke nødvendigvis svarene man trenger. Det samme kan også gjelde for observasjon. Om man ser etter spesifikke mønstre eller situasjoner når man observerer, vil man ofte finne det man ser etter, eller i hvert fall fortolke det slik.

En fasilitators oppgave er ikke å lede gruppene til å handle slik man selv mener er best, men heller å stimulere gruppene til å reflektere sammen og komme frem til egne løsninger. Dersom fasilitator ikke er i stand til å holde et nøytralt ståsted, vil læringsutbyttet gruppemedlemmene får av å skape de gode løsningene i fellesskap forsvinne.

Selv om jeg hadde forkunnskaper og ferdigheter i observasjon og intervju, har jeg gjennom denne jobben fått økt bevissthet rundt hva det virkelig innebærer å stille nøytrale spørsmål. Ferdigheter og kompetanse jeg hadde fra før av har blitt trent og utviklet gjennom denne jobben, og jeg vil derfor anbefale og oppfordre andre sosiologistudenter til å søke jobb som læringsassistent på Eksperter i Team.

De sosiologiske brillene

Jeg ønsker også å fremheve de sosiologiske briller, altså analytisk tenkning og evnen til å se situasjoner og samhandling i et helhetlig bilde, som noe av det viktigste i denne jobben. Det å forstå situasjoner i gruppene, i sin kontekst, avhengig av hvilke øvelser og hvor langt ut i EiT-perioden studentene er, har blant annet hjulpet meg å forstå hvilke observasjoner som vil være hensiktsmessige å dele med gruppene.

Det vil for eksempel være mindre hensiktsmessig å «bryte inn» i gruppas første diskusjon eller konflikt, før man har gitt de en sjanse til å løse konflikten på egen hånd. I en slik situasjon vil jeg argumentere for at gruppen får større læringsutbytte av å reflektere over situasjonen i ettertid, slik at de blir bevisste på hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvordan de løste situasjonen. I mitt tilfelle fortalte de fleste gruppene at de følte seg tryggere i gruppen etter å ha løst sin første konflikt sammen. De var forbi barrieren om å ta opp diskusjonen, uenighet ble ufarliggjort, og de erfarte at konflikter kan være konstruktive og bidra til å styrke samarbeidet.

Gruppedynamikk i praksis

Teorier om gruppedynamikk og gruppeprosesser har således vært nyttig for forståelsen av gruppesamarbeid, sammen med kunnskaper om sosial interaksjon.

Individer formes gjennom samhandling med andre, og vi samarbeider med andre for å løse oppgaver og håndtere felles utfordringer. Samhandlingen kan innebære gjensidig forståelse og godt samarbeid, men også konflikt, manipulering og konkurranse (Schiefloe 2011:311-313). Gjennom å observere samspillet i gruppene og kommunikasjonen mellom aktørene får man en større forståelse for utviklingen av forholdet mellom aktørene. Da får man også gode forutsetninger for å tilrettelegge på best mulig måte for de enkelte gruppene.

Noe av det mest interessante med jobben som læringsassistent på EiT har vært så se hvordan gruppene utvikler seg.

Noe av det mest interessante med jobben som læringsassistent på EiT har vært å få se hvordan gruppene utvikler seg, og å kjenne på følelsen av at man hele tiden må holde seg oppdatert for å henge med. Det har vært travelt og utfordrende å være fasilitator for fem studentgrupper, men for en person som trives i høyt tempo er erfaringen at å jobbe som fasilitator på EiT er svært lærerrikt. Ikke minst er det gøy når man ser at man lykkes.

Emosjonelt arbeid

Til slutt vil jeg fremheve emosjonelt arbeid som en viktig teori jeg har opparbeidet kunnskaper om gjennom sosiologistudiet, spesielt gjennom bacheloroppgaven, hvor jeg skrev om emosjonelt arbeid i akademia. Kort fortalt handler emosjonelt arbeid om at man må kontrollere og styre sine egne følelser og emosjonsuttrykk for å imøtekomme forventninger til hvilke emosjoner som bør, og ikke bør, komme til uttrykk i arbeidslivet (Hochschild 1983:7). Det å være bevisst på hvilke emosjoner en kan og bør uttrykke i undervisningssammenheng og andre situasjoner har hjulpet meg å skape tillit hos studentene, og ikke minst gjort meg trygg i min rolle som læringsassistent.

Det har vært en spennende prosess å være læringsassistent på EiT for første gang, og læringskurven har vært bratt. Med over 30 timer opplæring, og tre intensive arbeidsuker har jeg fått anvendt min sosiologiske kompetanse på ulike plan, og ikke minst utviklet nye kunnskaper og ferdigheter jeg tar med meg videre inn i arbeidslivet.

Referanser

Hochschild, Arlie R. (1983). The Managed Heart. Commercialization of Human Feeling.

Berkley: University of Calefornia Press.

Schiefloe, Per M. (2011). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. 2. utgave.  Bergen: Fagbokforlaget.