Hvordan forberede seg til PhD-intervju?

Forvirring og frustrasjon kan fort oppstå i søknadsprosessen for PhD-stillinger. Her er tipsene Marthe Wilhelmsen selv skulle ønske hun hadde da hun ble kalt inn til intervju.


I denne serien presenteres sentrale begreper og punkter knyttet til det å søke på og gjennomføre en PhD-stilling. Tekstene er basert på erfaringene til dem som selv har gått gjennom PhD-søknader, og lyktes!


 

pexels-andrea-piacquadio-3808057

Foto: Andrea Piacquadio

Det er flere steg på veien til å bli en PhD-stipendiat. Først gjelder det å utarbeide prosjektskisse og en PhD-søknad (for tips til dette, les her). Neste steg er intervju. Hvis du blir innkalt til intervju har du allerede fått bekreftelse på at du og din prosjektskisse er verdt å satse på. Nå gjenstår det å overbevise om at du kan reflektere over eget prosjekt og vise at du passer inn som kollega. Og ikke minst: du skal også finne ut av om det er et sted du ønsker å arbeide! 

Hvis du blir innkalt til intervju har du allerede fått bekreftelse på at du og din prosjektskisse er verdt å satse på.

Forberedelse

Gjør deg kjent med arbeidet til fakultetet og veiledere (noen veiledere er opplyst i utlysningen, i noen stillinger kan man be om spesifikke veiledere). Vis nysgjerrighet for deres arbeid. Ja, PhD-er et ensomt arbeid, men man skal jobbe i team likevel. Vis at du er samarbeidsvillig! De vil nok også vite hvorfor du vil skrive PhD-på akkurat det Universitetet/instituttet. Noen spørsmål å tenke gjennom er: Hvilke forskningsgrupper eksisterer allerede? Er det noen av disse som kan være interessante for deg? Kan du kontakte noen som er med i forskningsgruppene?

Til slutt, man kan ikke presisere det nok: Les utlysningen grundig, din egen prosjektskisse, metodevalg og søknad. 

Selve intervjuet

Du må kunne diskutere både styrker og svakheter, både med ditt prosjekt og med din egen erfaring. Har du noe tidligere forskning? Arbeidserfaring? Unik fagkombinasjon? Hvilke utfordringer kan du møte på, og hvordan skal du håndtere disse? De investerer både i deg som forsker og i din prosjektbeskrivelse, så de vil vite om du har tenkt grundig gjennom hvilke utfordringer som kan komme og om du er forberedt på disse. Er det noen forventede utfordringer med prosjektet? For min del var dette korona og tilgang på forskningssubjekter. 

De vil også vite hva som er unikt med ditt prosjekt eller vinkling. Hva finnes allerede på forskningsfeltet? Kjenner du til forskningsfeltet? Hva kan DU bidra med? Kan du komme med eksempler på hvordan du kan forbedre svakhetene i studien? Hva slags innvirkning har prosjektet? Skal det støve bort i en skuff etter endt periode, og kun bli lest av veilederne, eller har dette noe innvirkning på samfunnet? Hva kan du gjøre med dette ETTER endt forskningsperiode? De siste spørsmålene dreier seg om «impact factor» og handler om hvorvidt og hvordan forskningsprosjektet ditt – og dets resultater – påvirker samfunnet.

Hvorfor vil du ta PhD? De som intervjuer deg vil vite om du forstår forpliktelsen og hva som krever av en PhD-stipendiat. Er du  forberedt på de mange ensomme timene, det langsommelige arbeidet det er å skrive artikler og få det tilbakesendt i flere redigeringsrunder? Trenger du spesiell opplæring i noe? Mangler du erfaring med å skrive og publisere  artikler?

pexels-andrea-piacquadio-3769697

Foto: Andrea Piacquadio

Er det noen metoder du ikke har mye erfaring med? Det å vise at du har reflektert rundt dette er viktig! Du får ikke jobben fordi du allerede er en profesjonell og utlært forsker, men fordi du har potensiale, selvstendighet, motivasjon og selvbevissthet nok til å utvikle deg til å bli en god forsker (og kollega!)

Prøv å koble deg selv til tema. Du kommer sikkert til å bli spurt om du kan fortelle om deg selv. Da ønsker de ikke å vite hvor mange søsken du har, men hvordan du kobles til temaet du vil forske på. Var det noen tidligere erfaringer som fikk deg inspirert til å forske på akkurat dette?

 

Var det noen tidligere erfaringer som fikk deg inspirert til å forske på dette temaet?

Still spørsmål!

Om du ikke har noen spørsmål til dem virker du ikke så interessert. Eksempler på noen jeg stilte var: 

Hvor lang tid bruker man på hver bolk? Hvor tilgjengelige er dere (veilederne, de var tilstede under intervjuet) for veiledning? Hvor mange PhD-studenter har dere? Er det andre samarbeidspartnere? Hvordan er samarbeidet mellom stipendiatene? Jeg ønsket å vise at jeg var opptatt av et godt kollegium. Både faglig, men også at man skal ha det hyggelig når man står ved kaffemaskina. Akademia er (dessverre synes jeg) ganske kompetitivt, så jeg ønsket å få frem at jeg trives med samarbeid og deling.

Jeg spurte også om de kunne gi meg kontaktinformasjon til de andre PhD-stipendiater de veiledet for å høre om deres opplevelse. Dette gjorde jeg både for å spørre dem om hvordan de trivdes, hvordan miljøet var, hva de forsket på og hvordan veiledningen fungerte, men jeg spurte veilederne om jeg kunne spørre dem/få kontaktinformasjonen slik at de var klare over at jeg var grundig og interessert! Når det gjelder PhD-stipendiater ville jeg også vite hva de fleste gjorde etter endt periode hos dem på instituttet. Jeg ville i tillegg vite om faste rutiner, og om de hadde fokus på arbeids- og fritidsbalanse, og hva avdelingen gjør for å ta vare på PhD-stipendiatene, ettersom det kan være hardt og ensomt å være stipendiat. Jeg ønsket også å vite om de oppfordret og la til rette for å dra på konferanser, og om det eventuelt var noen undervisningsmuligheter ved siden av stillingen (om stillingen ikke inneholdt pliktarbeid. 

På slutten av intervjuet sørget jeg for å takke for intervjuet og kjapt minne dem om hvorfor jeg kan være en god kandidat og hvorfor jeg har lyst. Da avslutter man med en liten «oppsummering» der man også er positiv. Planlegg dette (korte) innlegget på forhånd! Da er du forberedt og kan slik styre hva det siste inntrykket de skal ha om deg er.

Når intervjuet er ferdig (helst innen 24 timer), send dem gjerne en mail for å takke for intervjuet. Jeg benyttet også muligheten til å da spørre dem om kontaktinformasjonen til stipendiatene de veileder. Dette kan være lurt både for å «minne dem på deg», og jeg personlig synes at det er høflig å takke for det.

Foto: Gustavo Fring

Foto: Gustavo Fring

Mitt aller største og siste tips er: Ikke vær redd for å spørre.

Mitt aller største og siste tips er: Ikke vær redd for å spørre. Kontakt veilederne om det er oppført med dine spørsmål til stillingen, eller potensielle veiledere du vil spørre, kontakt andre på fakultetet, andre stipendiater eller andre som er relevante. Mitt prosjekt er knyttet til Areal og Transportplanene i Agder og klimakommunikasjon, så jeg ringte en av dem som stod oppført som ansvarlig for dette og spurte hva han mente det var for lite kunnskap om når det gjaldt kommunikasjonen av arbeidet. Dette var både interessant for meg, han synes det var hyggelig å bli spurt, og jeg kunne skrive i prosjektskissen at jeg hadde hatt en uformell prat med noen derfra som uttrykte at dette var noe de ønsket mer forskning på. 

Jeg ønsker det lykke til på den spennende og frustrerende reisen en søknadsprosess er!

Relevante linker og bøker:

Doktorgrad – veiledninger og retningslinje

Documents related to PhD programmes

UiAs info om PhD studier

Fekjær, S. B. (2017). Ph.d. : en veiviser. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017. Oslo: kunnskapsdepartementet.

Krumsvik, R. J. (2016). En doktorgradsutdanning i endring : et fokus på den artikkelbaserte ph.d.-avhandlingen. Bergen: Fagbokforl.

Olsen, T.B. & Kyvik, S. (2012). Stipendiater og doktorgradsgjennomføring. NIFU-rapport 2012: 29. Oslo: NIFU