Hjelp – jeg har eksamen!

Har du snart eksamen i sosiologi? Da kan Sosiologen-redaksjonen sine eksamenstips komme godt med.

Svette håndflater. Hjertebank. Urolig søvn. Stirring ut i lufta. Kjenner du igjen følelsen? Eller kanskje er det første gang du kjenner på det? Det er tegnene på at eksamen nærmer seg med stormskritt og du aner ikke hvordan du skal rekke å lære deg alt sammen før det virkelig gjelder.

Effektive studieteknikker er noe tricky greier, de færreste av oss har egentlig lært hvordan vi best mulig lærer. Men fortvil ikke! Redaksjonen til Sosiologen.no har til sammen lest uendelig mange timer til eksamen, og ikke minst skrevet svært mange eksamensoppgaver.

Ja, vi har altså opparbeidet oss flere triks i ermet. Vi vil dele noen av dem med dere, i håp om at dere skal få tørrere håndflater, lavere puls, dypere og bedre søvn, motivasjon til å gripe den boka eller artikkelen du for lengst har gitt opp, og naile eksamen. Men, det er også viktig å understreke at det ikke finnes noen fasit for riktig og mest optimal eksamensforberedelse. Noen snur livet på hodet i ukene før eksamen, andre leser pensum fra perm til perm én gang og lar det bli med det. Vi er – og lærer – forskjellig! Lykke til!

Foto: Pexels.com - Pixabay

Marthe sine tips: Finn lightversjonen først

Mine 3 beste eksamenstips er:

Start tidlig (beklager, men sånn er det!). Les jevnt og trutt, still opp på forelesninger og lag en kollokvie. Prat om stoffet, still spørsmål til medstudenter og de ansatte når du er forvirra, og se om du kan søke opp stoffet andre steder også. Neida, man skal ikke bruke Wikipedia, men av og til kan det være lurt å søke opp på Wikipedia eller Store Norske Leksikon om det er noen begreper eller konsepter du ikke har helt kontroll på. Når du har fått “light versjonen”, er det lettere å gå tilbake til pensum når du allerede har en idé om hva du skal lese om!

Et annet tips er å ta gode pauser. Det hjelper ikke å tvinge seg til å lese om hjernen har blitt til grøt. Og om du nileser hele natta før eksamen, så fungerer ikke hodet ditt på selve eksamen. Dette gjelder både skoleeksamen, og hjemmeeksamen. La hjernen få hvile! Gå deg en tur, kikk på et tre, stirr ut i horisonten. Da får tankene marinert seg ferdig, og man kan tenke lengre tanker. 

Mitt siste tips er å planlegge før eksamenstida. Lag deg en matplan, gjør en storhandel for uka, lag en stor gryte med en curry stappfull av næring som kan vare hele uka. Det er viktig å få i seg næring, og det er viktig å ikke bli utslitt av å ta andre beslutninger som ikke handler om eksamen. Du er nok stressa i eksamenstida, og det å sørge for at alt rundt går som smurt er et av mine viktigste tips.

Gunnar sine tips: se etter bolkene

Det kan være svært mange ulike tekster på pensum, og du har kanskje ikke tid til å lese nøye på alle. Samtidig kan alle temaer dukke på eksamen, og du bør aldri risikere å være helt blank på visse temaer. Derfor anbefaler jeg å gjøre strategiske forberedelser.

Ofte er pensum delt opp i “bolker”, altså generelle temaer som omfatter flere teorier og tekster. I forberedelsene til eksamen bør du identifisere disse bolkene, og sørge for at du kan noe om hver av dem – du må lage en slags verktøykasse som er forberedt på litt av alt! Når du identifiserer bolkene bør du også tenke: hva slags diskusjoner legger disse pensumtekstene opp til? Hva slags oppgaver kan du bli bedt om å løse og diskutere? Hvilke pensumtekster henger sammen? Er det noen bolker du kan kombinere i diskusjonsoppgaver? Husk: Eksamensoppgavene vil alltid tilpasses det pensum du har fått beskjed om å lese – så din oppgave er å identifisere de diskusjonsspørsmålene som ligger “gjemt” i pensum!

Kanskje viser to eller flere tekster på pensum til “kontrasterende” eller motsetningsfylte perspektiver på samme tema – da er det viktig at du får med deg denne diskusjonen!

Om hver bolk består av flere tekster så kan det være at du ikke trenger å lese nøye på alle. Sørg for å ha god forstålse for det overordnede temaet for bolken, men sørg også for å ha noen konkrete forskningsfunn og vise til. Om eksamensoppgaven handler om rasisme og du har to artikler på pensum som omhandler etnisk diskriminering, så holder det kanskje å notere seg hovedpoenget i artiklene: hva var forskningsfunnet? Hva var denne artikkelens vinkling på det overordnede temaet i bolken? Disse hovedpoengene kan du bruke som “argumenter” i en diskusjonsoppgave. Kanskje viser to eller flere tekster på pensum til “kontrasterende” eller motsetningsfylte perspektiver på samme tema – da er det viktig at du får med deg denne diskusjonen! 

Om noen av pensumtekstene er vitenskapelige artikler publisert i et tidsskrift, så har de gjerne et sammendrag – et “abstract” – i begynnelsen av teksten. Kanskje kan du få fatt på hovedpoenget med artiklene gjennom å lese abstracts? Har tekstene teori og litteraturgjennomganger så henviser ofte disse til de aktuelle diskusjonene på feltet – noter deg disse, og forsøk å koble dem til andre tekster på pensum!

Om du følger denne prosessen for alle bolker så vil du sørge for å ha bred dekning av pensum uten å nilese og pugge på hver eneste tekst. Dette er ikke en anbefaling om å lese minst mulig, det beste er selvfølgelig å lese alt og nøye! Samtidig kan man tjene litt på å lese strategisk og målrettet til eksamen.

Benedicte sine tips: se etter mønstrene

Generelt handler mine tips om å løfte blikket – se etter de overordnende mønstrene. Dette er noe som er nyttig uansett eksamensform – skoleeksamen, hjemmeeksamen og/eller mappelevering.

Les emnebeskrivelsen og læringsutbyttene: hva er det forventet at du skal kunne når du er ferdig med emnet? Du bør kunne (implisitt) vise til at du har opparbeidet deg disse ferdighetene/kunnskapen i en eksamensbesvarelse. Dette hjelper deg også til å identifisere hva som er formålet med faget. Vet du hva som er formålet med faget, blir det litt lettere å vite hva sensor er på utkikk etter. Du finner også ut av hva du selv lærer, noe som kan være en motivasjonsboost.

Les tidligere eksamensoppgaver, besvarelser og sensorveiledninger. Litt på samme måte som Gunnar beskrev om pensumlisten, er det lurt å prøve å ha et overordnet blikk på disse også. Jeg pleide å lage et dokument hvor jeg samla tidligere eksamensoppgaver. For hver oppgave skrev jeg opp hvor mange ganger den (eller en relativt lik oppgave) hadde kommet på eksamen, hvilke år, hva som ble vektlagt i sensorveiledning og hvilke pensumbidrag som var relevante for å besvare den osv. Dette gjelder også pensumbidrag som kanskje går utenfor bolken den ‘egentlig’ tilhører. På denne måten får man en veldig god oversikt over hva som vektlegges i faget, hvilke diskusjoner det legger opp til og hvor brede oppgavene egentlig er.

Vet du hva som er formålet med faget, blir det litt lettere å vite hva sensor er på utkikk etter.

På samme måte som man bør skaffe seg en oversikt over de ulike bolkene i pensumlista, bør man se det i sammenheng med de ulike temaene i, og rekkefølgen på, forelesningsrekken. Se etter de store, røde linjene – de som går gjennom hele faget. Emneansvarlig har gjerne brukt mye tid på utforming av forelesningsrekken, og ikke uten grunn. Ofte bygger et tema på et tema presentert tidligere, kanskje det nyanserer et annet tema osv. Identifiserer man de overordnede ideene, diskusjonene, utfordringene etc, er mye gjort allerede. Dette er selvfølgelig ikke nok – man må lese pensum. Ja, helst alt og helst starte tidligst mulig. Men er du i en situasjon hvor det må et skippertak til, er dette veldig nyttig for å få et raskt overblikk over faget.

Til slutt – tankekart, tankekart, tankekart. Dette har hjulpet meg enormt i å få et overblikk over faget. Om ikke et tankekart i strengeste forstand, forsøk å fange de viktigste tingene ved faget på et A4 ark: tematiske bolker, rekkefølge, tidslinjer, personer, epoker, teoretiske diskusjoner etc. Jeg vil anbefale å skrive/tegne dem for hånd, men om du foretrekker digitale verktøy kan MindMup være noe for deg (takk Daniel!).

Ørjan sine tips: finn sosiologien i hverdagen

Aller først vil jeg bare si at jeg syns det er litt trist hvor totalt avhengig man er av instrumentelle strategier for å lykkes i dagens utdanningssystem. Dette er ikke studentene sin feil, men beslutningstakere som virker sykelig opptatt av å erstatte læringsglede med korrekt måloppnåelse. Som én av mine tidligere forelesere har spurt seg; hvorfor er dagens studenter “[…] så provoserende på jakt etter enkle svar?” (Nilsen, 2022). For å si det enkelt; enkle svar gjør det enklere å lykkes. Her er (dessverre?) mine beste tips for å gjøre nettopp dette:

Ikke les pensum! Det høres kanskje ut som et litt rart eksamenstips, men en av de største feilene nye studenter ofte gjør er at de begynner å lese pensum fra start til slutt og henger seg opp i uviktige detaljer. Det er mye enklere å lære seg noe, ikke minst å huske noe, dersom det er enkelt å forstå. Ikke gjør det unødvendig komplisert for deg selv! Tenk effektivitet!

Eksamensforberedelsene starter i realiteten første forelesning, så et godt tips er rett og slett å bare møte opp på alle forelesninger. Det er først når man har skaffet seg en forståelse for helheten man eventuelt kan begynne å tenke på detaljene. Sosiologi er et fortolkningsfag så man vil alltid, uansett, ytterligere kunne nyansere et begrep eller en teori man er ment å lære. Det er mye enklere å forstå noe dersom man gjør det litt svart-hvitt. Og nei, det er ikke juks. Som Marthe har skrevet over her; bruk Wikipedia og Store Norske Leksikon (og Google) for alt det er verdt!

Sosiologi er et fortolkningsfag så man vil alltid, uansett, ytterligere kunne nyansere et begrep eller en teori man er ment å lære.

Personlig foretrekker jeg også å ikke notere under forelesningene, fordi jeg føler jeg bedre kan konsentrere meg om hva som til enhver tid blir sagt, men jeg skjønner her at folk kan være ulike. Prøv begge deler og se hva som passer for deg! 

Temaene det snakkes om på forelesningene er også gjerne de viktigste. Det er, tro det eller ei, en grunn til at foreleseren har valgt å forelese om nettopp dette! Powerpointene, hvis de legges ut, er derfor ofte til veldig stor hjelp. Det samme gjelder tidligere eksamensoppgaver. Bruk dem!

Finn ut hva foreleser/ sensor liker. Mange ganger kan man “regne” seg frem til hvilke diskusjoner de er ute etter og/ eller hvilke ulike perspektiver man bør inkludere i de ulike drøftingene.

Noen kan muligens være litt uenige i dette i dette tipset, men jeg vil anbefale en viss forsiktighet når det kommer til bruk av kollokviegrupper. Min subjektive erfaring er at det ofte er lite effektivt og først og fremst gagner de som kan minst.

Som student hadde jeg også veldig god nytte av å lage såkalte arbeidsark. Lag et Word dokument og del det inn i temaer etter overskriftene på de ulike forelesningene. Skriv ned hvilke teoretikere/ forskere som tilhører de ulike temaene og hvilke begreper, teorier og/ eller perspektiver som tilhører hvem. Når “hele” pensum er inkludert, skriv det ut slik at du fysisk kan notere ytterligere eller markere det viktigste av det viktige. Hvis det er skoleeksamen: Pugg det du har skrevet! Husk å ta med deg dokumentet til universitetet på eksamensdagen og les helt frem til eksamen starter kl. 09:00. Så snart eksamen starter skriv ned navnene på absolutt alle personene og alle begrepene du husker! [Disclaimer: Eksamensvaktene liker ofte ikke at du sitter og nileser på dette rett før eksamen].

Ikke gjør det unødvendig komplisert for deg selv! Tenk effektivitet!

Mitt siste, men kanskje beste tips, er likevel å “bare” være interessert. Dersom du tenker på sosiologi i hverdagen er mye gjort. Sosiologi skal være gøy og det er også mye enklere å prestere på eksamen dersom du trives med det du gjør og syns det er spennende. Aldri tillat deg selv å ha ærefrykt for noen teoretikere og/ eller begreper, uansett hvem det er! Sosiologi er ikke matte. Kritiser så mye du orker!

Kilde: En faglærers bekjennelser – Sosiologen

 

Daniel sine tips: gjør kunnskapen tilgjengelig for deg selv

Tenk tema og løft opp læringen gjennom tekst, lyd og video! 

De gangene hvor jeg føler jeg får mest utbytte i studiet – og særlig eksamensperioden, er når jeg først og fremst tenker på pensum som en inngang til noe mer overordnet enn eksamen, som et tema, felt eller større perspektiv. Hvis man tenker på det, så er skillene mellom ulike emner, og mellom forelesninger og “livet utenfor” ganske kunstige! 

Innstillingen man tar med seg, er viktig for hvordan man lærer! Å tenke at man skal overvinne eksamen er helt innafor, også når man må brøyte seg gjennom pensum. Men: tenk gjennom hva som er målet ditt, tenk på hva som er interessant eller tenk på hvordan dette skal brukes. Tenker du aktivt på hvordan det du skal lære kan anvendes utover pensum, eller hvordan det ene pensumbidraget kan belyse det andre, vil det skinne gjennom sensorens “selvstendighet hos kandidaten”-briller. 

Sosiologistudiet – særlig i begynnelsen – tar studenter som kjent med på en reise gjennom en rekke ulike perspektiver på hvordan verden er skrudd sammen; noen kaller dette også kaninhullet. Dette handler om å senke seg kontrollert ned i dette kaninhullet.

Som jeg hintet til i begynnelsen, kan det være en fin vane å supplementere lesing av tekst, med titting på videoer, og supplere titting på videoer med lytting på podcaster og annet samfunnsrelevant på øret. Det er mye bedre enn det høres ut.

Som jeg hintet til i begynnelsen, kan det være en fin vane å supplementere lesing av tekst, med titting på videoer, og supplere titting på videoer med lytting på podcaster og annet samfunnsrelevant på øret.

Oppfatter man at man kanskje har et lite grep rundt noen gjennomgående ideer, så blir det jo også lettere å både tydeliggjøre kontraster og konkretisere likheter! Er man litt visuell i tankegangen kan det være til hjelp å forsøke å visualisere; det kan virke til å tette forståelseshull litt på samme måte som å skrive sammendrag; noen steder har man kanskje ikke tegnet en tydelig nok linje!

Ellers er jeg veldig enig i det som dreier seg om tankekart. Noen ganger er det en gryte i topplokket, når tiden blir knapp og hjernen irrasjonelt forsøker å klekke ut rasjonelle lesestrategier. Tunnelsyn og kortsiktig tenkning blir fort symptomer på økende stressnivå når det nærmer seg eksamensdagen. Jeg tror et forebyggende virkemiddel handler om å gjøre kunnskap mer tilgjengelig for en selv og mer til stede i andre deler av dagliglivet. Det innebærer å stimulere nysgjerrigheten og reflektere sosiologisk i hverdagen – da lar du kunnskapen både vokse og vare! Kanskje finner man ut av at man reflekterer kreativt mens man putter klær inn i vaskemaskinen eller går tur, og at man fordyper seg i detaljer når man sitter på lesesalen? 

 

Ellen sine tips: lag en oppsummeringsbank og din egen hypotetiske eksamensoppgave

Active recall: En dag jeg desperat støvsugde Youtube for studietips, kom jeg over en smart medisinstudient på Cambridge som gledelig ville dele sine tips, litt sånn som vi gjør nå. Han hadde lest seg opp på svært mye forskning på hukommelse og læring, og et fellestrekk blant studentene som gjorde det godt i disse studiene, var at de hadde benyttet seg av noe som heter Active recall. For de fleste er ikke dette noe revolusjonernede, men det er er slående hvor viktig det er å repetere, spesielt hvis du skal ha en skoleeksamen og trenger å huske ting. Active recall-metoden innebærer å gjøre en “practice test” rett etter man har lest noe, for eksempel en forskningsartikkel eller et bokkapittel på pensum. Legg fra deg det du har lest og skriv ned, enten for hånd eller i et tomt dokument på pc/nettbrett, en oppsummering av hovedlinjene eller argumentene. Bare det å vite at du skal gjøre dette etter lesningen, gjør at du leser teksten mer aktivt og analytisk enn hvis du skulle ta notater underveis. Hvis du kjenner at det du skriver etter å ha lest teksten èn gang ikke blir så utfyllende, at det er ting du har glemt, leser du artikkelen eller kapitlet en gang til og så fyller på dokumentet ditt etterpå. 

Etter du har skrevet ned hva det du leste handler om, skriver du avslutningsvis et avsnitt med dine egne refleksjoner. Dette er et punkt av Bourdieus «disippel», Loïc Wacquant, sitt tips, som er blitt oversatt av Eivind Grip Fjær (som jeg forøvrig anbefaler sterkt): Legg aldri fra deg en bok eller artikkel uten å ha vurdert argumentet i den: Var det logisk konsistent og empirisk holdbart, plausibelt og overbevisende, og hvorfor (ikke)? Hvilke alternative eller konkurrerende argumenter kommer du på? Igjen, relater teksten du har lest til andre tekster du kjenner til, eller de forfatteren nevner.

I sum blir disse sidene med “oppsummeringer” av artikler og kapitler en god bank du vil ha spesielt nytte av i forberedelsene før skoleeksamen eller underveis i hjemmeeksamen. I stedet for å lese side opp og side ned for å finne ut av hva tekstene du har lest så mange ganger før egentlig handler om, kan du her lese pensum i ditt eget komprimerte format. 

I stedet for å lese side opp og side ned for å finne ut av hva tekstene du har lest så mange ganger før egentlig handler om, kan du her lese pensum i ditt eget komprimerte format. 

Lag din egen hypotetiske eksamensoppgave: Et viktig tips er å øve på å skrive det du har lært med egne ord, og med det øve på å skrive diskusjonsoppgaver som skiller seg fra dine vanlige notater. 

I min egen studietid løste jeg alltid tidligere eksamensoppgaver. Dette fant jeg svært verdifullt, spesielt fordi langsvarsoppgavene tvang meg til å drøfte og argumentere. Men som vi alle vet, kommer det alltid noe nytt på eksamen du nå skal ha. Som flere i redaksjonen har vært inne på, kan det hende at man klarer å tyde seg fram til noe av det som kommer på eksamen ved å følge med på foreleserens prioriteringer i undervisningen. Hvis du vet at det har blitt lagt til noe nytt på pensumlisten i år eller du ser at foreleseren har snakket mye om noe som ikke har kommet på eksamen tidligere – lag din egen eksamensoppgave! Med det mener jeg at du på egenhånd skal formulere et hypotetisk spørsmål innenfor dette/disse temaene, som du skal skrive et utfyllende og drøftende svar på. Gjør dette med alle de temaene du ser ikke har blitt spurt om før. Hvis du gjør dette, i tillegg til å løse eldre eksamensoppgaver, så har du til sammen gode “svar” på nesten alt du kan bli spurt om. Det betyr at når du på eksamen blir spurt om noe som ligner på enten tidligere eksamensoppgaver eller din egen hypotetiske eksamensoppgave, eller en mix av dem, så har du på mange måter allerede et eksamenssvar liggende bak i hodet. Dette er ypperlig øving for både skoleeksamen og hjemmeeksamen. 

Snakk høyt: Enten i en kollokviegruppe eller med deg selv. Selv om du skal ha skriftlig eksamen, er det å øve seg på å sette ord på – og finne gode formuleringer på – tanker og sammenhenger veldig effektivt for å huske. I motsetning til Ørjan, synes jeg det var superfint å bryne meg på en kollokviegruppe (det handler nok om hvem som er i den gruppa), men dagene før eksamen snakket jeg ofte høyt for meg selv. Ofte stod jeg foran speilet og latet som at jeg snakket til en sensor, og noen ganger brukte jeg photobooth for at det skulle føles litt mer seriøst, i tillegg til at jeg faktisk kunne se på videoen og vurdere meg selv etterpå. Litt ubehagelig, men absolutt lønnsomt. 

 

LYKKE TIL PÅ EKSAMEN 🙂