Etterlyser fag som tar for seg samfunnet i dag

Tekst og foto: Natalie Kristiansen

Da jeg gikk bachelorprogrammet i sosiologi på Universitetet i Oslo hadde jeg vanskelig for å finne et sosiologiemne som virkelig interesserte meg.

Og nei, jeg vil ikke si at det er fordi jeg synes sosiologi i seg selv er uinteressant. Jeg likte for eksempel innføringskurset SOS1000 – Innføring i sosiologi, fordi det omhandlet temaer i samfunnet som jeg kunne relatere meg til som for eksempel globalisering, familieliv og sosialisering. I dette emnet diskuterte vi ting om samfunnet i dag. I tillegg syns jeg sosiologi som fagområde og de temaene som kan bli omhandlet er interessant. Det vet jeg blant annet fordi jeg var utvekslingsstudent i Berkeley og har lest andre fag hvor sosiologiske teorier blir nevnt. Utover i bachelorstudiet i sosiologi syns jeg likevel dessverre det ble mye fokus på gamle teoretikere, metodefag, Exphil og Exfac. I tillegg var det obligatorisk med en 40-gruppe i et annet fagområde. Det var derfor få muligheter igjen til å velge andre sosiologiske valgfag i et 180-poengs bachelorstudium på Blindern.

Viktig å forstå bakgrunnen
Jeg forstår riktig nok at det er viktig å vite hvordan disiplinen har utviklet seg. Før jeg blir kritisert for å ikke forstå viktigheten av å lære om sosiologiske klassikere og annen teori, så må jeg si at joda, i et fagområde som sosiologi så skjønner jeg at man må ha de gamle teoriene i bunn, fordi det legger grunnlag for hva sosiologi er. Man må også lære noe om historien bak disiplinen. Jeg etterlyser likevel flere sosiologiemner underveis i studiet: Flere emner som tar for seg sosiologiske problemstillinger og hvor man får analysere, diskutere og tolke samfunnet i dag. På emnesiden til bachelorprogrammet i sosiologi på uio.no finner man denne beskrivelsen:

”Har du tenkt på hvor mye samfunnet du bor i, former deg? Hva betyr det for deg, din livssituasjon og dine muligheter at din mor er hjelpepleier eller kirurg, eller din far er rørlegger eller advokat? Hva er det med det norske samfunnet som fikk oss til å samles i rosetog etter 22. juli, istedenfor å knuse ruter, slåss og rope ut vårt sinne?

Sosiologien, som kan defineres som studiet av mennesker i samfunn, kan gi deg innsikt i denne typen spørsmål. Sosiologer prøver å manøvrere i forskjell og mangfold. Vi studerer mennesker og grupper som lever sammen, og prøver å legge puslespillet som du og jeg er en del av.”

Jeg blir jo solgt med en gang jeg leser dette! Og jeg skulle gjerne hatt flere emner som handlet om slike konkrete eksempler fra samfunnet i dag i løpet av studiet mitt.

Når det gjelder metodefagene kan det være vanskelig å argumentere mot at man trenger dem når man studerer ved et universitet. Noen av oss skal jo tross alt bli forskere, og man kan få bruk for for eksempel regresjonsanalyse når man skal skrive bacheloroppgaven sin. Personlig må jeg innrømme at jeg i ettertid har brukt det jeg lærte i kvalitativ og kvantitativ metode lite. Da jeg skrev bacheloroppgave brukte jeg diskursanalyse som metode, noe jeg uansett måtte lese meg opp til på egenhånd og finne mer litteratur enn jeg fant i pensum fra kvalitativ metode. Altså var det ikke på grunn av de tidligere metodefagene jeg kunne bruke det. Kan det da vurderes om det kunne være mulig å velge bort metodefagene hvis man ikke regner med å skulle bruke de videre?

Flere muligheter andre steder
Høsten 2013 var jeg på utveksling ved University of California i Berkeley. En drøm for alle sosiologistudenter, vil jeg tørre å påstå. I Berkeley er det sånn at alle utvekslingsstudenter fra Norge (så vidt jeg vet) tar sosiologiemner når de er der. Enten de kommer fra Markedshøyskolen, Idrettshøgskolen, NTNU eller ulike studieretninger på Blindern. Jeg tror at uansett hvilken fagbakgrunn du har, kan du finne et sosiologiemne som du kan få nytte av i ditt opprinnelige studie på Berkeley. Listen over emner vi kunne velge mellom var lang. Det var alt fra familiesosiologi, kjønnssosiologi og ulikhetssosiologi til fag om sosiale medier, teknologi og sport. Jeg tror mye av min etterspørsel etter flere valgfag på Blindern kommer fordi jeg så hvor mange muligheter som var der.

De hadde også de typiske teori- og metodefagene på Berkeley og jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan et ordinært studieløp for sosiologistudenter er der. Kanskje har de ikke like mange valgmuligheter når de har obligatoriske fag å studere også. Som utvekslingsstudent opplevde jeg å få flere spennende fag å velge mellom og få en større forståelse av alt det spennende sosiologi kan innebære enn jeg fikk på Blindern. Det må kanskje nevnes at det ikke er så rart at det er flere valgmuligheter på Berkeley enn på Blindern, da Berkeley er et prestisjefylt amerikansk universitet med lang sosiologisk tradisjon. Likevel kunne det godt vært flere muligheter til å ta fag innen sosiologi når man først studerer sosiologi på Blindern.

Få valgmuligheter
Greit nok, det kan kanskje være vanskelig å droppe fag om klassikere, metode og teori. De som ikke drar på utveksling det høstsemesteret som det i utdanningsløpet er lagt opp til at man skal dra, kan ta andre sosiologifag på Blindern. Men hvor mange fag har de egentlig å velge mellom? Jo, i oversikten over tilgjengelig spesialiseringsemner i sosiologi er det fire av ti som blir tilbudt på høsten. Etter mitt syn er det da ikke så mange muligheter til å velge mellom ulike fag. Siste semester i studiet skal man velge ett spesialiseringsemne og da har du altså sju forskjellige emner å velge mellom. Til sammenligning blir det tilbudt over 20 ulike sosiologiemner på Berkeley i løpet av ett semester.

Personlig sitter jeg i alle fall i ettertid å kunne ønske at det var flere muligheter for å ta «sosiologifag» i studiet eller i alle fall å ha flere fag å velge mellom. Flere vil kanskje si at det kommer senere. I bacheloroppgaven kan du fordype deg i hvilket sosiologisk problem du vil og på masterstudiet kan du studere samfunnet enda dypere. Men kan det være en konsekvens at studenter faller av før de kommer så langt?