Betydningen av en bolig

Bolig er en grunnleggende del av livene våre og et sentralt velferdsområde for staten. I sin bacheloroppgave tar Vilde Heggland for seg utfordringer i boligmarkedet knyttet til sosial ulikhet.

I Norge eier 77 prosent av befolkningen boligen de bor i og det er stor politisk interesse for at alle skal eie sin egen bolig. Likevel viser statistikk fra SSB at det har blitt en nedgang i antall unge boligeiere og i media skrives det om et utfordrende boligmarked preget av høye boligpriser og strenge lånevilkår.

I tillegg til at det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, blir også leiemarkedet fremstilt som dyrt med ustabile leievilkår. Dette dannet utgangspunktet for bacheloroppgaven min, hvor jeg undersøker boligens betydning i lys av ulikhet og sosial posisjon.

Forskningsspørsmålet mitt var: Hvordan kan bolig forstås som et uttrykk for sosial posisjon i samfunnet?

Vilde Heggland har skrevet bacheloroppgave om betydningen hva bolig har av betydning for ulikhet og sosial posisjon. (Foto: privat).

Metodisk tilnærming

Jeg var nysgjerrig på å undersøke individers egne opplevelser og erfaringer av boligmarkedet og valgte dermed å benytte kvalitativ metode med intervju som datainnsamlingsteknikk. Ettersom det særlig er de unge som fremstilles som i en utfordrende situasjon på boligmarkedet, var dette en gruppe jeg var særlig interessert i å undersøke nærmere. Jeg gjennomførte fire intervju med unge førstegangskjøpere av bolig i Trondheim. Et poeng var at informantene også hadde leid bolig i en periode før de kjøpte egen bolig. Dermed kunne jeg undersøke deres erfaringer og tanker om det å leie sammenlignet med det å eie, og hvordan de klarte å bli unge boligeiere. Jeg var også nysgjerrig på boligens tilknytning til informantenes identitet, for å kunne få en forståelse av hvordan boligen blir et uttrykk for hvem det er som bor i den. For å bearbeide datamaterialet benyttet jeg en tematisk analysestrategi, som åpner opp for å se etter tematikker som gjør seg fremtredende i datamaterialet.

 

Sosial posisjon og identitet

For å kunne få en forståelse av bolig som et uttrykk for sosial posisjon benyttet jeg i stor grad Pierre Bourdieus tilnærming til klasse som teoretisk rammeverk. Bourdieu beskriver sosial posisjon ut ifra begrepene sosial, kulturell og økonomisk kapital som sier noe om individets ressurser og egenskaper som har betydning for ens posisjon i samfunnet. Her la jeg særlig vekt på den sosiale og økonomiske kapitalen, som viser til hvilket sosialt nettverk og økonomiske ressurser et individ besitter. På bakgrunn av mengden kapitaltyper et individ har, peker Bourdieu på at dette vil vise til hvilken sosial posisjon man har i samfunnet. 

Videre benyttet jeg begrepet boligkarriere, som viser til hvordan vi gjennom livet flytter mellom ulike boliger. Starten av en boligkarriere innebærer ofte at man leier en hybel eller leilighet, hvor målet gjerne er å få kjøpt sin egen enebolig. Et individs boligkarriere vil kunne være oppadgående eller nedadgående, som gjerne kan forklares med stigespillmetaforen. Denne metaforen illustrerer at boligkarrieren ikke nødvendigvis innebærer at hver bolig vi flytter til er en oppgradering fra den forrige, men at forskjellige hendelser i livet fører oss til både gode og dårlige boligforhold. I bacheloroppgaven benyttes boligkarriere og stigespillmetaforen som begreper for å undersøke og nyansere betydningen kapitalformene gir for bolig som posisjon.  

For å belyse identitetsaspektet ved analysen benyttet jeg begrepet identitetsmarkør, som kan si noe om hvordan bolig blir en markør  for hvem vi er og hvilke ressurser vi besitter. Jeg ville undersøke om boligen blir en del av individets identitet og et uttrykk for hvem man er i samfunnet.

Analysens hovedfunn

Et av hovedfunnene mine er at boligen man eier i stor grad kan knyttes til sosial og økonomisk kapital. For å få boliglån i banken må man ha 15 % i egenkapital og en inntekt til å kunne betjene lånet – med andre ord er det en forutsetting at man besitter en form for økonomisk kapital. For de som ikke er like ressurssterke, slik som de unge, kan det være vanskelig å tilfredsstille bankens økonomiske krav. På bakgrunn av mitt datamateriale så jeg en tydelig sammenheng med behovet for et kapitalsterkt sosialt nettverk som kunne bidra til å få boliglånet. Her stod særlig foreldre som en viktig ressurs ved at de bidrog med egenkapital, eller stille som medlåntaker eller kausjonist for lånet. Ettersom ingen av informantene mine ville ha klart å få boliglånet alene, gir det meg en indikasjon på hvor viktig den sosiale kapitalen er i møtet med boligmarkedet. Dermed vil også de som ikke har et like ressurssterkt sosialt nettverk kunne benytte denne fordelen. 

Videre vil det å være boligeier bidra til å øke individets økonomiske kapital, som må ses i sammenheng med den norske boligpolitikken og boligmarkedet. Et eksempel er at boligeieren vil ha muligheten til å betale ned på eget lån og at boligen vil kunne stige i verdi ved salg. Dette vil gi økonomiske fordeler som en leietaker ikke får. 

Et annet aspekt ved analysens hovedfunn knyttes til identitet, hvor jeg var interessert i å undersøke informantenes tilknytning til boligen og om den ble et uttrykk for deres identitet. Det var tydelig at informantene anså det å leie som en naturlig fase av livet når man først flytter ut og at dette gjerne blir en identitetsmarkør for studenttilværelse. Informantene uttrykte også at det er en tydelig forventning i det norske samfunn om at alle skal kjøpe sin egen bolig, særlig når man har fått jobb og begynner å etablere seg. Å leie bolig vil gi fordeler som å kunne være mer mobil, ha mindre ansvar og en mulighet til å bli kjent med nye mennesker dersom man leier i et kollektiv. Likevel erfarte informantene at å leie bolig gjør at man ikke har kontroll over egen bosituasjon, for eksempel ved at man har lite makt i møtet med utleier. Derimot opplevde de at boligen de eide i større grad kunne knyttes til hjemmefølelsen og identitet, noe som kan ses i sammenheng med muligheten til å kunne ha mer kontroll, innrede den selv og å kunne gjøre fysiske endringer i boligen. 

Analysen gir et innblikk i hvordan bolig kan gi grunnlag for ulikhet i samfunnet, ved å særlig undersøke boligens tilknytning til sosial og økonomisk kapital, samt hvordan boligen blir en identitetsmarkør for hvem som bor i den. Dette gir et inntrykk av hvordan bolig kan ses som et uttrykk for sosial posisjon i samfunnet.

 

Les Vilde sitt innlegg om munnbind her

Referanser:

Bourdieu, P. (1986). The Forms of Capital. I J. G. Richardson (Red.), Handbook of Theory and Research for the Sociology of Education (241-258). New York: Greenwood Press. Hentet fra: https://canvas.harvard.edu/files/4148520/download 

Henriksen, I. M., Levang, L. E., Skaar, M. & Tjora, A. (2017). Vår sosiale virkelighet. En introduksjon til hverdagslivets sosiologi. Bergen: Fagbokforlaget. 

Henriksen, I. M., Grønning, I. Fjærli, T. & Tjora, A. (2010). Sosiologisk forskning om bolig og nærmiljø. Hentet fra: http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3591/bosos_sosiologisk_forskning.pdf 

Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Oslo: Universitetsforlaget.

Revold, M. K. (2019, 12. aug.). Færre unge kjøper bolig. Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet fra: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/faerre-unge-kjoper-bolig 

Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.