Å forklare sosiologi

Tekst: Nina Røkkum

Hver gang jeg blir spurt om hva jeg studerer, er jeg usikker på hva jeg skal svare på oppfølgingsspørsmålene. Hva innebærer det å studere sosiologi? Hva kan du bli?

I løpet av sommerferien har jeg blitt mer bevisst på hva sosiologi innebærer. Jeg har rett og slett tenkt mer over hva jeg svarer på disse spørsmålene. Dette innlegget kommer derfor til å handle om mitt forhold til sosiologi, hvordan jeg forstår det og hvordan jeg forklarer det videre til andre.

Det er vanskelig å definere sosiologi. Dersom noen spør meg om hva sosiologi er, frister det å servere dem en enkel og generell definisjon. Det eksisterer mange slike definisjoner. Definisjoner som sier oss lite om hva sosiologi egentlig er. De har en tendens til å være teoritunge og abstrakte. Store Norske Leksikon definerer sosiologi som «samfunnsvitenskap som studerer forutsetningene for, oppkomsten av og samspillet mellom samfunnets ulike elementer”. Dersom noen spør meg hva sosiologi er, kan jeg ikke kan ta utgangspunkt i en slik definisjon. Nettopp fordi den sier for lite om hva det vil si å studere sosiologi og det er vanskelig å kjenne seg igjen i den. Den trekker heller ikke fram alt som er spennende og interessant med sosiologien.

Jeg syns det er vanskelig å forklare sosiologi. Jeg veit ikke hvor jeg skal begynne. Sosiologi innebærer mye mer enn mange tror. Sosiologi er for det første et sammensatt fagområde. Det som er sosiologi for én sosiologistudent, trenger ikke nødvendigvis være det for en annen. Ikke-sosiologer har nok en annen og (jeg antar) mer overflatisk forståelse av sosiologi enn de som studerer faget eller er utdannede sosiologer. Noe som ikke blir sett på som sosiologi i dag, kan bli det i morgen. Noen sosiologer arbeider med problemstillinger knyttet til samfunnets organisering, mens andre stiller spørsmål om hva middag betyr for folk. En sosiolog kan være interessert i hvordan idrett og kjønn henger sammen. En annen lurer på hvorfor man i dag dokumenterer livet sitt på sosiale medier.

Sosiologi er rundt oss hele tiden og den gjelder alle. Enten vi vil det eller ikke. Den handler om hvordan mennesker forholder seg til hverandre og hvordan de både påvirker og blir påvirket av samfunnsstrukturer. Dette mangfoldet gjør sosiologien spennende. Det er også dette som gjør den vanskelig å forstå og forklare. Som sosiologistudent har jeg erfart at det dukker opp sosiologiske problemstillinger som berører ulike deler av faget. Arbeid og organisasjon. Familie og barndom. Medier og kultur. Lista er lang. Sosiologistudenter (inkludert meg selv) kan bli overrasket over hvor sosiologien er relevant. Vi tror at vi veit hva sosiologi er, men så dukker det opp noe som vi aldri har hørt om eller ikke har tenkt over den sosiologiske relevansen til. Dette gjør en definisjon av sosiologi ytterligere komplisert. Hvordan veit vi at vi er på det sosiologiske sporet når det er så mye som kan betraktes som sosiologi?

Det snakkes og skrives mye om hva sosiologi er. Når jeg skal prøve å forklare andre hva sosiologi innebærer, tar jeg utgangspunkt i hvordan jeg selv gjør sosiologi. Både hvordan jeg kan bruke ulike metoder for å si noe om mennesker og samfunn og hvordan jeg mer generelt tenker sosiologisk.