Kampen om historien

To marokkanske jøder var grunnen til at Wergeland engasjerte seg mot jødeparagrafen. Snorre beskriver æsene som asiater. Aristoteles verdsatte demokratiet i Kartago mye høyere enn det i Athen.

Ingressen gir en liten smakebit av det vi kan lese om i Dag Herbjørnsrud nye bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid. Kampen om å definere fortiden, er det som vil avgjøre nåtiden og framtiden, mener Herbjørnsrud. Han tar til orde for en mer utadvendt og komparativ tilnærming til vitenskap og historie, fri for den rådende dikotomien mellom ”oss og dem”. Med Arne Næss som viktigste inspirasjonskilde, går han til angrep på etnosentriske holdninger, som han mener bidrar til å styrke verdensbildene til ekstremister på begge sider.

«Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid» av Dag Herbjørnsrud, Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag, 2016. 500 sider.

Dag Herbjørnsrud er idéhistoriker (cand.philol.) og leder av Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).

Nora Warholm Essahli er bachelorstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun skriver også for det feministiske bloggkollektivet Maddam.

Ikke lenger fotnoter til Platon

Herbjørnsrud ønsker å snu alt på hodet, og gjøre det som ellers er marginale fotnoter til ”vestlig” tenking om til hovedtekst. Klassisk kinesisk og indisk filosofi, samt koblingene mellom antikke Hellas og andre middelhavskulturer er viet mye plass. På fem hundre sider, med over åtte hundre fotnoter, leser Herbjørnsrud sentrale verk fra litteraturhistorien, og sammenligner tenkere på tvers av kontinenter, og peker på forbindelser man ellers ikke får lese om.

Kritikken hagler mot norsk akademia, særlig Universitetet i Oslo får gjennomgå. Webers klassiker Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd blir presentert som spekulativ og trangsynt, og Weber som selve opphavsmannen til moderne bruk av begrepet om det enhetlige ”vesten” og det ”vestlige”. Hvorfor nevner ikke Weber kolonisering som forklaringsfaktor for økonomisk vekst i europeiske land, men kun religion?, spør forfatteren.

Kritikken hagler mot norsk akademia, særlig Universitetet i Oslo får gjennomgå. Webers klassiker Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd blir presentert som spekulativ og trangsynt, og Weber som selve opphavsmannen til moderne bruk av begrepet om det enhetlige ”vesten” og det ”vestlige”

Nora Warholm Essahli

Provoserende lesing

I starten av boken advarer Herbjørnsrud sine lesere om at bokens innhold vil provosere. Han holder løftet sitt, man blir provosert. Han avkler ikke bare det ekskluderende fokuset på ”vestlig tenking”, men går langt i å påvise at selve grunnlaget for de mest avgjørende vitenskapelige framskrittene ikke var mulig uten kunnskap fra andre deler av verden. Herbjørnsrud ønsker å gå videre, fra dekonstruksjon til reorientering. Og da må man nødvendigvis kvitte seg med noen gamle oppfatninger.

Han viser for eksempel hvordan Kopernikus leste arbeidet til Al-Battani fra Tyrkia/Syria, og hvordan indiske astronomer så tidlig som på 400-tallet diskuterte hvorvidt det er jorden eller solen som beveger seg. Den vitenskapelige revolusjonen var kanskje ikke en revolusjon allikevel, hvis man ser litt nøyere etter.

Etter å ha lest Globalkunnskap har man et bredere utsyn, og et mye bedre utgangspunkt for å forstå grunnlaget for hvordan vi tenker. Hvis man klarer å ta til seg budskapet.

Det er til tider vanskelig å kunne innta et kritisk leserblikk, da mye av det som legges fram er ukjent for mange. På den andre siden så er jo dette også et av hovedpoengene med denne boka

Nora Warholm Essahli

Invitasjon til kritisk tenking

Det er tydelig at denne boken er et resultat av systematisk og grundig gransking av historien. Kildematerialet er omfattende, for å si det mildt. Gjennom hele teksten argumenterer Herbjørnsrud for sitt prosjekt og sine framstillinger. Dette blir noe repetitivt, da intensjonene og budskapet presenteres tilstrekkelig i starten.

Det er til tider vanskelig å kunne innta et kritisk leserblikk, da mye av det som legges fram er ukjent for mange. På den andre siden så er jo dette også et av hovedpoengene med denne boka. Eksemplene på tenkning som er inspirert av ”ikke-vestlige” tradisjoner og teori, er mange. For mange, vil kanskje noen si. Det er heller ikke nødvendig å lese fra perm til perm.

Boken krever en god del forkunnskap og referanser hos leseren, men kan også benyttes som en introduksjon til globalkunnskapene, i tråd med ambisjonene til forfatteren.

For studenter kan derfor Globalkunnskap være en god introduksjon til kritisk tenking.

Les mer

Roar Hagens omtale av Dag Østerbergs Fra Marx`til nyere kapitalkritikk 

Pål Halvorsens omtale av Boundaries of history