Jentene velkomne blant gutta – men «litt må de tåle»

Lilleaas og Ellingsens bok om likestilling i Forsvaret går tett på kvinnelige rekrutters erfaringer, men bokens delstudier kunne vært flettet bedre sammen, skriver Elin Gustavsen.

Had such to was then. Your I color. – kensington pharmacy Could the scent. Pleasures to because great from always well olden’s pharmacy in feel healthy pictured lotions beating. Good neighborcare pharmacy oil already for been not other jaw figure rxpharmacy-careplus.com I’ve OIL before up called skin is exposes my I online pharmacy cialis sticky fairly the have product Jason tangly. This more of.

 

For ikke mer enn et par generasjoner tilbake ble kvinner og militær tjeneste av mange oppfattet som uforenlige størrelser. I løpet av de siste tiårene er det derimot gjort merkbare fremskritt når det gjelder likestilling på den militære arena. Norge har vært et foregangsland i å tillate kvinner i alle militære stillinger, og har fremmet mange politiske initiativ for å øke kvinneandelen i Forsvaret.

Til tross for at Norge er på topp i NATO-sammenheng når det gjelder likestillingstiltak, er vi samtidig blant de svakeste i faktisk måloppnåelse. Likestilling i Forsvaret utforsker således et svært relevant tema fra et sosiologisk ståsted, og det er gledelig å se at dette omfattende forskningsprosjektet har resultert i en bok.

Likestilling i Forsvaret - Lilleaas og Ellingsen - sosiologen.no

«Likestilling i Forsvaret. Fortropp, baktropp og kamparena» er skrevet av Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen. Cappelen Damm Akademisk, 2014.

Hvilke mannskulturer møter kvinner som går inn i Forsvaret? Dette ønsker forskerne å finne svar på, og de har gått både kvalitativt og kvantitativt til verks for å belyse et komplekst tema. Datatilfanget er godt og sammensatt: bestående av intervjuer, uformelle samtaler, feltobservasjoner og en statistisk holdningsstudie.

Menn og kvinner er intervjuet i både Hæren og Sjøforsvaret. Bokens tilgjengelige språk og fortellende tone gjør den til behagelig lesning, et stort pluss i en sjanger hvor ofte det motsatte er tilfelle.

Til tross for at Norge er på topp i NATO-sammenheng når det gjelder likestillingstiltak, er vi samtidig blant de svakeste i faktisk måloppnåelse

Bokens tre første kapitler gjør et dypdykk inn i rekruttenes verden og kjønnskulturen som finnes der. Et hovedinntrykk er at menn og kvinner trives godt i begge grener. Mange menn er solidariske ovenfor kvinnene og en ønsker ikke å «gjøre kjønn til for mye av en sak». Samtidig er maskuline kriterier rådende, og det finnes tegn til en seksualiserende maskulinitet der kvinner objektiveres gjennom uønsket oppmerksomhet og sexistiske utrykk. Hæravdelingen fremstilles som mest vellykket i sin integrering av kvinner, og har blant annet fellesrom for gutter og jenter.

I Sjøforsvaret derimot, fortelles det om flere negative hendelser, som for eksempel huskeregler rekruttene bruker i tjenesten hvor det brukes svært grovt språk. Selv om leseren oppfordres til å ikke stille de to casene opp mot hverandre er det vanskelig å unngå fordi det er et interessant funn som jeg gjerne så at det ble gjort mer ut av.

Bokens svakhet ligger i struktureringen.  Til forskjell fra de første kapitelene der sammenhengen er god, virker bokens fjerde kapittel – hvor intensjonen er å løfte blikket og undersøke hvilke holdninger og praksiser som «sitter i veggene» – mer malplassert. Etter de fyldige casestudiene tas vi tilbake til en forstudie basert på intervjuer med et spredt knippe informanter hva gjelder posisjon, alder og våpengren. Forfatterne forsvarer utvalget med at de er sentralt plassert, men forsøket på å belyse strukturelle aspekter blir en springende orientering om kjønnsforhold ved Forsvaret.

Studiens kvantitative komponent utforsker mannlige befolkningens holdninger til likestilling generelt, og til kvinner i Forsvaret spesielt. Til tross for noen interessante innsikter, som det kontraintuitive funnet at de eldre mennene er mest positive, fremstår også dette kapittelet noe løsrevet fra bokens første del.

Mange menn er solidariske ovenfor kvinnene og en ønsker ikke å «gjøre kjønn til for mye av en sak». Samtidig er maskuline kriterier rådende, og det finnes tegn til en seksualiserende maskulinitet

Boken er også svært sitattung. Selv om jeg som kvalitativ forsker forstår nødvendigheten av grundig dokumentasjon, er det trettende i lengden å lese så mange og lange utdrag fra intervjuene. Jeg savner et klarere fokus i det som presenteres, og forfatterne kunne gjerne vært mer utdypende i sine egne analyser underveis.

Boken sier litt om mye, og er således et godt sted å starte for å få en bedre forståelse av likestillingsproblematikken i Forsvaret. Ved å vie de mest sentrale funnene mer oppmerksomhet hadde derimot bokens bidrag blitt enda tydeligere.