Ansettelsesformene i vår tid

Boken «Løsarbeidersamfunnet» skildrer uforutsigbarheten i de mange midlertidige ansettelsesformene i arbeidslivet, men utforsker ikke de menneskelige konsekvensene til det fulle.

Da jeg var i midten av tjueåra jobbet jeg fulltid som tilkallingsvikar på to forskjellige arbeidsplasser. Jeg hadde ikke barn, men situasjonen var frustrerende. Noen ganger visste jeg når jeg skulle jobbe neste uke, men sjelden uka etter. Hadde jeg noen dager fri, fylte jeg dem med vaktene som dukket opp: jeg visste jo ikke hvor mange ledige vakter det var i ukene etter.

Jeg likte begge jobbene, men følte meg helt på siden av fellesskapet. Jeg hadde plutselige og uforutsigbare arbeidsdager. Noen ganger fikk jeg innkalling til møter, noen ganger ikke. Fritiden min var ikke fri tid, den var tapt arbeidstid. Selv om dette var en kort fase i livet mitt, har den gitt meg en personlig referanse til utryggheten og uforutsigbarheten løsarbeid skaper.

9788202451653

Line Eldring og Elin Ørjasæter: «Løsarbeidersamfunnet». Cappelen Damm Akademisk, 2018. 203 sider.

Hva som er den riktige og sanne fortellingen om hvordan samfunnet er, er en kamparena. Det er sterke interessemotsetninger i arbeidslivet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidsgiverne, gjennom sine medlemsorganisasjoner og høyresidepartier, ivrer for såkalt fleksibilisering og den potensielle mobiliteten den løsere tilknytningen representerer.

Mens arbeidstakere og deres representanter i fagbevegelsen og venstresiden ønsker trygghet, forutsigbarhet og stabilitet i arbeidsforholdet og livene sine. Hvilken fortelling som får dominere det offentlige ordskiftet er avgjørende for politikernes handlingsrom når de skal gjennomføre lovendringer for eller mot den ene eller andre utviklingen. Boka «Løsarbeidersamfunnet» er et viktig og grundig bidrag i den pågående debatten og kunnskapsdelingen om situasjonen på arbeidsmarkedet.

Velskrevet og kunnskapsrik

«Løsarbeidersamfunnet» er en velskrevet og kunnskapsrik bok om dagens arbeidsliv. Den har en oversiktlig gjennomgang av de mange ulike tilknytningsformene folk har i vår tid, som tilkallingsvikarer, innleide, vikarer, frilansere, selvstendige næringsdrivende med mer. Boka lett å orientere seg i, og er en god kunnskapssamling. Det er to hundre lettleste sider, og kan enkelt fungere som et oppslagsverk over ulike tilsettingsformer.

Boka er i mindre grad en debattbok, og mer en deskriptiv beretning om ansettelsesformene i dagens arbeidsliv i endring, skrevet med en tidvis typisk lærebokstemme. Boka egner seg nok best som en innføringsbok på samfunnsvitenskapelige studier, eller som en introduksjon for de som er særlig interessert i utviklingen i arbeidslivet.

Jeg etterlyser et dypdykk i livskvaliteten til menneskene som plasseres i gruppen «løsarbeidere»

Den gjennomgående tematiseringen i boka er de «arbeidsrettslige kategoriene, de politiske mulighetene og de politiske skillelinjene» (s. 28). Det er ryddig nok, men som leser kan jeg savne en bredere og dypere gjennomgang og refleksjon rundt hvilke konsekvenser disse flyktige tilsettingsformene har for vårt samfunn. Boka heter «Løsarbeidersamfunnet» og ikke «Løsarbeidertilknytninger». Jeg etterlyser et dypdykk i livskvaliteten til menneskene som plasseres i gruppen «løsarbeidere».

For det handler ikke bare om den konkrete svake ansettelsesformen – det preger livet i sin helhet. Hva gjør kortsiktigheten og utryggheten med folks livskvalitet, frihet, relasjoner, familieliv, selvstendighet overfor arbeidsgiver, stolthet i arbeidet, fritid, ambisjoner, etableringsmuligheter og framtidsdrømmer? Forfatterne sveiper innom noe av dette, men jeg skulle gjerne sett det grundigere behandlet.

Forfatterne beskriver hvordan avgjørelser som kan framstå effektive og smarte på kort sikt for den enkelte bedrift, i sum og over tid er ødeleggende for hele bransjer og fag. Slik ser vi det i byggebransjen, for eksempel, hvor arbeiderkollektiv og fagtradisjoner splittes opp, lærlingeplassene forsvinner og fagmiljø forvitrer.

Mangler kvinnene

Boka inneholder gode og lettfattelige eksempler på hvordan folks første møte med arbeidslivet kan sette spor og prege en som arbeidstaker i senere jobber. Men jeg savner flere eksempler fra typiske kvinneyrker. Utover forskningsrapporter og rettsdommer, som i stor grad er fra mannsdominerte sektorer, er det fjorten enkelteksempler fra arbeidslivet, med navngitte konkrete personer, inkludert et par romankarakterer. Bare fire av disse kvinner. Her kunne forfatterne tatt seg bryet med å finne fram et par eksempler til med kvinnelige arbeidstakere som er i en krevende arbeidssituasjon.

Hva gjør kortsiktigheten og utryggheten med folks livskvalitet, frihet, relasjoner, familieliv, selvstendighet overfor arbeidsgiver, stolthet i arbeidet, fritid, ambisjoner, etableringsmuligheter og framtidsdrømmer?

Mange av fortellingene om hvordan uholdbare arbeidssituasjoner har havnet i retten, og dermed fått avklaringer er fra kjente, viktige og prinsipielle saker. Hva er egentlig definisjonen av å være fast ansatt, når man ikke har fast og stabil inntekt, slik Clock Work-saken i Bergen problematiserte?

Som forfatterne selv skriver, havner de aller fleste sakene hvor folk opplever urett ikke i rettsvesenet. Til det må folk normalt sett få hjelp av en fagforening, men på arbeidsplasser hvor det er mye useriøs behandling av ansatte og små og store brudd på arbeidsmiljøloven, er det ofte heller ikke en fagforening.

«Ansettelsesombud»

Mot slutten av boka nevner forfatterne noen forslag til mulige tiltak for å styrke faste ansettelser som norm i arbeidslivet. De foreslår et «ansettelsesombud», som kan hjelpe folk som er i ulovlige ansettelser å få sin rett, etter modell fra Likestillingsombudet. Et annet forslag er å utvide prøvetiden ved fast ansettelse til et år, samtidig som Høyre-Frps innføring av en generell adgang til midlertidig ansettelse fjernes.

Forfatterne foreslår også å øke fradraget for fagforeningskontigent, for å øke organiseringsgraden, samt å opprette et trepartssammensatt utvalg til å rydde opp i debatten og skape et felles faktagrunnlag som kan danne grunnlag for politikkutvikling.

"Løsarbeidersamfunnet" er en solid kunnskapssamling til debatten om arbeidslivet, og en god popularisering og tilgjengeliggjøring av de mange tyngre forskningsrapportene, lovendringene og rettssakene som har vært aktuelle på dette feltet de siste årene

Det siste forslaget er det mest interessante og nytenkende, etter min mening. Etter å ha fulgt debatten om innleie og bemanningsbransjen tett de siste årene, er nedslående å se hvor forskjellig virkelighet partene i arbeidslivet befinner seg i.

Det er en fare for et slikt utvalg visker ut de tunge interesseforskjellene vi har mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden til et slapt kompromiss. Men muligheten for at det kan skape en større forståelse for behovet for en ny og bedre politikk for å sikre faglighet, stabilitet og produktivitet, gjør at jeg ser på det som en god idé.

Solid kunnskapssamling

«Løsarbeidersamfunnet» er en solid kunnskapssamling til debatten om arbeidslivet, og en god popularisering og tilgjengeliggjøring av de mange tyngre forskningsrapportene, lovendringene og rettssakene som har vært aktuelle på dette feltet de siste årene.

Utviklingen i arbeidslivet tyder på at boka vil kunne bli stadig mer aktuell i framtida. Denne populariseringen gir folk et lett tilgjengelig referansepunkt. Selv om det viktigste grepet som kan tas mot løsarbeid er en skikkelig opprydding i arbeidsmiljøloven, kan mye gjøres på den enkelte arbeidsplass, hvor tillitsvalgte, klubber og foreninger kan sikre at det ikke er unødvendig mye løse tilknytninger i arbeidsstokken.