Gruppesesjoner Vinterseminaret 2021

Årets vinterseminar favner bredt, med tematikk som militærsosiologi og miljøsosiologi til norsk arbeidsliv, digitalisering og institusjonell etnografi.

(foto: unsplash.com)

Idrettssosiologi (Arve Hjelseth og Nils Asle Bergsgard)

Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftslivet. Ikke minst forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer er av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer: Sosial ulikhet, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.

Kontakt: arve.hjelseth@ntnu.no

Migrasjon og integrasjon (Jon Horgen Friberg og Marjan Nadim og Julia Orupabo)

Migrasjon og integrering er mer aktuelt enn noen gang før. Fra å være et marginalt forskningsfelt for spesielt interesserte har migrasjon og integrering nå blitt sentralt i studiet av de fleste av samfunnets institusjoner. Temaet er bredt og innbefatter blant annet menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet, og de sosiale endringene som følger av disse prosessene for individer og samfunn. I tillegg omfatter forskningsfeltet stater og myndigheters håndtering av migrasjon, og politikken og tiltakene rettet mot migranter og innvandrere.

Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon og integrasjon på Vinterseminaret 5 – 7 februar 2021. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 1. des.

Kontakt: jor@samfunnsforskning.no eller jhf@fafo.no

 

Sosial ulikhet (Øyvind Wiborg og Maren Toft)

Valget av Trump, Brexit og den nye høyrebølgen i Europa viser mer enn noen gang relevansen av tradisjonelle klasseulikheter i møte med hurtige samfunnsendringer og utfordringer. Sosial ulikhet ser ikke ut til å være et forbigående fenomen i moderne samfunn, og heller ikke i Norge. Tvertimot ser ulikheten til å reprodusere seg over generasjoner og innad i livsløp langs flere klassiske sosiologiske dimensjoner som klasse, status, og kjønn. Noen ulikhetsdimensjoner ser også ut til å bli stadig viktigere. Målgruppen for seminaret om «sosial ulikhet og lagdeling» er sosiologer og samfunnsforskere som undersøker aspekter ved denne ulikheten i utdanning og arbeidsmarked, og i samfunnet ellers.

Kontakt: oyvind.wiborg@sosgeo.uio.no eller marento@sosgeo.uio.no

Partssamarbeid i arbeidslivet (Lars Erik Becken og Inger Marie Hagen)

I den norske modellen er tre- og topartssamarbeidet viktige bærebjelker. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), bransjeprogrammer, hovedavtaler, årlige tarifforhandlinger og ulike særavtaler er eksempler på prosesser og rammeverk for samarbeidet. I tillegg er det betydelig samhandling mellom partene både sentralt og lokalt om konkrete saker/utfordringer. Ikke minst under Koronakrisen har en rekke avtaler vært under press og uforutsette situasjoner har blitt håndtert fortløpende – i et tett samarbeid med arbeidslivets parter. 

 Denne gruppesesjonen vil rette søkelys på tre- og topartssamarbeidet i arbeidslivet. Det åpnes for faglig innlegg basert på både artikler og rapporter/forskning/kartlegginger. For førstnevnte er ambisjonen å utnevne opponenter til de som har sitt paper ferdig innen 15. januar. Om du vil delta på sesjonen, trenger vi en tittel for innlegget, og abstract/sammendrag (maks en halv side) på mail, innen 13. desember til lars-erik.becken@kmd.dep.no.

 

Kontakt: lars-erik.becken@kmd.dep.no eller Inger.marie.hagen@fafo.no

Institusjonell etnografi (Ann-Toril Tørrisplass og Guro Wisth Øydgard)

Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.

Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.

Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen. For folk som er interessert i å lese mer om institusjonell etnografi før sesjonen anbefaler vi I hjertet av velferdsstaten og Institutional Ethnography in the Nordic Region (https://www.routledge.com/Institutional-Ethnography-in-the-Nordic-Region/Lund-Nilsen/p/book/9780367030353

Sesjonen ledes av Ann-Torill Tørrisplass (Nord universitet) og Guro Wisth Øydgard (Nord universitet). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til ann-torill.torrisplass@nord.no innen 10. desember.

Kontakt: ann-torill.torrisplass@nord.no eller guro.oydgard@nord.no 

Kvalitativ analyse i hverdagen (Aksel Tjora og Ida Marie Henriksen)

I denne gruppesesjonen tar vi en litt annen inngang til den kvalitative analysen, en som er preget av spontanitet og en grunnleggende abduktiv tilnærming. Inspirasjonen har vi fra interaksjonssosiologer som Georg Simmel og Erving Goffman. Simmel hadde en nysgjerrighet omkring «det komplekse fenomenet vi kaller sosialt liv» og var mer en filosofisk orientert betrakter enn en systematisk empirisk forsker. Goffman på sin side la gjerne fram sine analyser av sosial interaksjon ved såkalte «strips», tilfeldige innblikk i den stadige pågående strømmen av sosialt liv – detaljerte observasjoner som kunne illustrere og underbygge analytiske ideer. Han hadde en åpen holdning til hva som kunne brukes som empiriske data, og brukte også fagtekster og skjønnlitteratur, bøker om skikk og bruk, manualer, aviser og reklame, for å nevne noe. Både Simmel og Goffman kan betraktes som spontane observatører som kontinuerlig betrakter sine omgivelser og henter illustrasjoner til analyser i utvikling. I gruppesesjonen ønsker vi å ta opp diskusjoner om forholdet mellom ”sosiologisk spontanitet” og kravet til systematikk innenfor forskningen og reflektere omkring relevansen av holdninger a la Simmel og Goffman i dagens forskningsverden, hvor for etablerte publiseringskanaler til en viss grad frister fram en mer byråkratisk form for forskning(smetode). 

Kontakt: aksel.tjora@ntnu.no

Helsesosiologi (Emil Øversveen)

Helsesosiologi er en av sosiologiens mest produktive underdisipliner, og preget av et bredt tematisk, teoretisk og metodisk mangfold. Sosiologisk forskning på medisin- og helserelaterte temaer har stått sentralt i utviklingen av en rekke generelle sosiologiske problemstillinger, for eksempel om kunnskap, profesjoner og sosial organisasjon, og er preget av en pågående og ofte kritisk dialog mellom samfunnsvitenskapelige og medisinske perspektiver.


Formålet til helsesesjonen ved Sosiologiforeningens vinterseminar er å speile dette mangfoldet ved å samle sosiologer som er opptatt av helse og medisin til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Bidrag i alle faser av forskningsprosessen ønskes velkomne til presentasjon, og de som vil delta bare for diskusjonens skyld er også hjertelig velkomne. For å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon vil papere bli distribuert til alle deltagere i god tid før vinterseminaret.

 

Spørsmål, påmeldinger og papere kan sendes til Emil Øversveen på emil.oversveen@ntnu.no 

Digitalisering og sosiologi (Ardis Storm-Mathisen og Arne Dulsrud)

Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om hvordan digitale teknologier brukes, former og endrer sosiale prosesser og relasjoner i dag. Sesjonen er for alle som er opptatt av digitaliseringsspørsmål. Det være seg med vekt på: nye digitale teknologier/infrastrukturer (automatisering, algoritmer, ‘smart’-løsninger, plattformer); meningsinnhold, kommunikasjons- og samspillformer som produseres gjennom bruken av digitale verktøy og tjenester; og/eller sammenveving og teoretiske aktør-struktur problematikker som digitaliseringen aktualiserer. 

Vi inviterer særlig til bidrag som drøfter digitalisering i lys av sosiale relasjoner, institusjoner og politisk økonomi. 

I sesjonen ønsker vi å gi forskere og studenter som er opptatt av slike tema en anledning til å møtes, presentere og diskutere empiriske, metodologiske og teoretiske utfordringer og muligheter. Vi oppfordrer til bidrag som søker å gripe helheter av sosio-tekniske samspill og/eller diskuterer utfordringer omkring tillit i tilknytning til digitalisering og samfunn. 

Sesjonen er et uformelt og engasjert forum, der bidrag i alle faser og alle som ønsker å oppdatere seg på sentrale problemstillinger og bygge nettverk på tematikken er velkomne.

Sesjonen vil foregå over to dager. Første dag er viet mangfoldet av perspektiver og cases knyttet til digitalisering, og andre dag er tenkt som fellesesjon med gruppen Norsk arbeidsliv for mer spesifikke diskusjoner om digitalisering og arbeid. Hvordan dette organiseres i praksis vil avhenge av hva slags bidrag som kommer inn. 

Påmelding til abstract/paperbidrag sendes til ardist@oslomet.no innen 10. des. Vi oppnevner opponent til påmeldte abstracts/papere som ønsker det. Detaljert program distribueres til påmeldte. Deltakere uten paper er også velkomne.

Kontakt: ardist@oslomet.no

Norsk arbeidsliv – i dag og i framtiden (Sigurd Oppegård)

Det norske arbeidslivet beskrives gjerne som velregulert, stabilt og relativt harmonisk, med høy sysselsettingsrate, lønninger man kan leve av og komparativt høy organisasjonsgrad, sterke parter på begge sidene av bordet og institusjonaliserte normer for forhandlinger og konfliktløsing. Samtidig fanger ikke disse egenskapene opp realitetene i alle bransjer og næringer. I deler av arbeidslivet – det som kan kalles den norske arbeidslivsmodellens randsoner – ser verden ganske annerledes ut. I dag knyttes det også stor usikkerhet til hvordan arbeidslivet vil se ut i tiden framover. Ny teknologi, klimakrisa, demografiske endringer og globalisering kan bidra til store endringer i norsk arbeidsliv. I tillegg kommer Covid-19-krisa, som har endret måten mange jobber, tydeliggjort allerede eksisterende ulikhet og kan føre med seg en økonomisk krise som kan få store arbeidsmarkedskonsekvenser. 

På denne gruppesesjonen ønsker vi å samle sosiologer som er interessert i arbeid. Vi går bredt ut og søker bidrag, empiriske og teoretiske, om norsk arbeidsliv – dets kjennetegn, utvikling og heterogenitet. Målet med sesjonen er både å danne oss et godt bilde av hvordan norsk arbeidsliv ser ut i dag og en forståelse av hva vi kan vente oss av framtidens arbeidsliv. 

Vesentlige stikkord i denne sammenhengen er ny teknologi (digitalisering, automatisering osv.), prekarisering, selvansettelse, arbeidsledighet, midlertidighet og deltid, ubetalt arbeid, organisasjonsgrader og tariffavtaledekning, arbeidsinnvandring, kompetansespørsmål, politiske responser fra framtidas arbeidsliv (for eksempel borgerlønn og jobbgaranti) og arbeidsmarkedsreguleringer. 

Sesjonen vil foregå over to dager. Første dagen samles vi for å snakke om arbeid og norsk arbeidsliv. På den andre samlingen er planen å gå sammen med digitaliseringssesjonen for å se på arbeid og teknologi mer spesifikt. I år er vi derfor spesielt interessert i bidrag som utforsker hvordan ny teknologi tas i bruk i arbeidslivet og hvilke konsekvenser digitalisering, automatisering osv. har og kan ha. Disse bidragene vil presenteres på fellessesjonen med digitaliseringsgruppa. Hvordan dette organiseres i praksis vil avhenge av hva slags bidrag som kommer inn. 

Det vil bli oppnevnt en opponent til hvert påmeldte bidrag. Et utfyllende program vil be distribuert til påmeldte deltakere. Ikke-presenterende deltakere er selvfølgelig også hjertelig velkomne! 

Påmelding og eventuelle spørsmål kan sendes til Sigurd Oppegaard, s.m.n.oppegaard@sosgeo.uio.no

Politikk, demokrati og sivilsamfunn (Kari Steen-Johnsen og Daniel Arnesen)

Seksjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i sivilsamfunnet, som arena for politikk, demokratisk deltagelse, frivillighet og meningsytring. Forskning på disse tematikkene eksisterer både innenfor sosiologi, statsvitenskap og medievitenskap i Norge, og vi er interessert i bidrag fra ulike faglige ståsteder.

Vi ønsker å belyse spørsmål om politikk og demokrati, for eksempel gjennom fokus på politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.

Kontakt: kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no

Kultursosiologi (Tore Rafoss)

Kultursosiologi-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passer inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag. Om du er interessert, ta kontakt med Tore Rafoss, tore.rafoss@kifo.no

Reproduktivt arbeid (Ingvill Stuvøy og Aurora Sørsveen)

Denne sesjonen inviterer til analyse, idémyldring og diskusjon av reproduktivt arbeid, bredt forstått. Som begrep favner reproduktivt arbeid det tradisjonelle kvinnearbeidet, utført innenfor husholdningen og familien, historisk ulønnet og i liten grad anerkjent som arbeid, og i dag ofte lavt lønnet. Reproduktivt arbeid begrepsliggjør bestemte arbeidsoppgaver, slik som husvask, matlaging, omsorg og, også, svangerskap og fødsel. Det kan brukes som en inngang til å snakke om behov, tjenester og anerkjennelseskamper innenfor velferdsstaten og i arbeidsmarkedet, og, mer generelt, til å dra opp klassiske sosiologiske problemstillinger i møte med ny samfunnsorganisering.  

Kjennetegnende for det reproduktive arbeidet er at mye har skjedd på denne fronten de siste tiårene: En rekke omsorgsoppgaver har blitt til lønnet arbeid – et arbeid som for tiden er under omorganisering gjennom teknologisering og digitalisering – mens andre omsorgsoppgaver, slik som omsorg for barn, i større grad enn før deles mellom ektefeller og mellom familie, stat og marked, med variasjoner på tvers av land og forskjellige omsorgsregimer. Husarbeidet har blitt redusert i mengde samtidig som vi ser tendenser til at det har blitt outsourcet til andre, ofte til kvinner fra andre land. Det siste tiåret har vi også sett eksempler på outsourcing av den biologiske reproduksjonen, kanskje mest iøynefallende i tilfellet surrogati, hvor svangerskapet blir til betalt arbeid. Kutt i velferdsstatens svangerskapsomsorg har mobilisert kvinner landet rundt, samtidig som statsministeren vakte oppsikt da hun ba kvinner gå i reproduktiv tjeneste og føde flere barn for velferdsstaten. Det siste året har dessuten korona satt arbeid i hjemmet og omsorg for egne barn og eldre i nytt lys. 

Sesjonen vil være relevant for sosiologer som jobber med eller har en empirisk eller teoretisk interesse for problemstillinger om samfunnsendring, arbeid og omsorg, for eksempel i familien, skolen, velferdstjenestene eller helsesektoren. Vi ønsker velkommen alt fra ideer i sin helt spede begynnelse, påbegynte utkast som trenger gode lyttere eller ferdige tekster som andre burde få anledning til å høre presentert. 

Kontakt: ingvill.stuvoy@ntnu.no eller aurora.sorsveen@ntnu.no 

Skole- og utdanningssosiologi (Eli Smeplass og Oddveig Storstad)

Denne sesjonen fokuserer på forskning om skole- og utdanning – et fagfelt som har bruk for sosiologiske perspektiv i en sektor som styres etter gode intensjoner, men som er sammensatt av ulike interesser og forståelser. Mens skole- og utdanningssosiologien har lange røtter, er det ofte økonomiske og pedagogiske perspektiver som styrer den offentlige samtalen om utdanningens utvikling og fremtid. Sosiologer har en særlig viktig jobb i å synliggjøre historiske og dagsaktuelle forhold i de moderne kunnskapsorganisasjonene nasjonalt, og internasjonalt. Sesjonen retter seg mot forskere og fagfolk som er interessert i sosiologiske perspektiver på barndom og oppvekstbetingelser, kunnskapsproduksjon, forhold mellom stat og individ, ulikhetsskapende prosesser i utdanningssystemet, demokrati- og medborgerskap, offentlig styring, internasjonale utdanningsstrømninger, skolens innhold og forhold i skolehverdagen som kan belyses med sosiologiske perspektiver. Sesjonen er åpen for empiriske og teoretiske bidrag i ulike faser. Opponenter vil bli oppnevnt til hvert innsendte bidrag. Vi håper på en engasjerende og tilgjengelig diskusjon om et viktig samfunnsområde. 

Kontakt: eli.smeplass@ntnu.no eller oddveig.storstad@ntnu.no

Militærsosiologi (Iselin Silja Kaspersen)

Militærsosiologi som fagfelt oppsto i USA i tiden etter andre verdenskrig. Spørsmål fokuserte blant annet på hva som motiverte soldater til å risikere livet sitt for å bekjempe en fiende. Betydningen av å følte seg moralsk forpliktet til den institusjonaliserte rollen av det som kan kalles en kriger ble da fremhevet som særlig viktig. I dag har rollen til soldater og Forsvaret som institusjon endret seg i takt og kanskje utakt med samfunnet, og mange tidligere spørsmål er aktualisert igjen. Militære styrker opplever blant annet en økt bruk som politisk virkemiddel gjennom internasjonale operasjoner, men og som grensekontollører under covid-19 pandemien. Dette har resultert i en økt interesse og betydning av forskning innenfor militærsosiologi og kryssende fagfelt som internasjonale relasjoner, historie og psykologi. 

Sesjonen i militærsosiologi ønsker å skape en møteplass for forskere og studenter som er interessert i Forsvaret ut fra ulike sosiologiske perspektiver, inkludert kryssende fagfelt. Innslag fra mikro-, meso- og makronivå er velkommen, og sesjonen er åpne for bidrag fra ideer i form av utviklede abstracts til mer ferdige artikkelutkast eller deltakelse uten presentasjoner.

Det er mulig å ønske opponent(er) til egen tekst. Deltagere oppfordres til å lese igjennom alle paperutkast i forkant for en nyttig, engasjert og uformell diskusjon. 

Frist for å sende inn abstract/paper til gruppesesjonen er 11. januar. Spesifiser om du ønsker opponent/kommentator til din tekst.

Kontakt: iselin.s.kaspersen@nord.no

Miljøsosiologi (Kathinka Fossum Evertsen og Håkon Aspøy)

Menneskeskapte endringer i verdens klima og naturmangfold aktualiserer forholdet mellom menneskelige samfunn og deres fysiske omgivelser. Utviklingen utfordrer natur/kultur-skillet, som sosiologien selv utleder fra, og stiller spørsmål ved hvordan sosiologien bør forstå det dynamiske forholdet mellom samfunn og miljø. Sosiologien kan være en viktig bidragsyter til å belyse temaer relatert til sosiale konsekvenser av miljø-og klimaødeleggelser og hvordan mennesker behandler miljøet sitt. Med denne sesjonen ønsker vi å belyse hva norsk miljøsosiologi er i dag og hva den kan bli. Vi inviterer til bidrag som handler om temaer relatert til naturforvaltning, klima, miljø eller samspill mellom mennesker og natur. Vi ønsker å favne bredt – både teoretiske og empiriske bidrag, med fokus både på Norge og verden, er velkomne.

Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler. De som vil delta uten paper er også velkomne, men må også melde seg på. Påmelding med (eller uten) abstract/paperbidrag sendes til kathinka.f.evertsen@nord.no innen fredag 18. desember.

Social movement studies in Norway (Eli Melby, Amany Selim and Susanne Bygnes)

Social movement studies have witnessed a growing interest in the last decades within several disciplines, including sociology. This development can be seen as going in parallel with the expansion of social movements and contentious political engagement in the world at large. In Norway, studies have focused on cases such as the women’s movement, the globalization movement, and the Refugees Welcome movement. The field of study has potential for growing, and analytical focal points can vary from the political, cultural and discursive structures that hinder or facilitate movements, to organizational dynamics and the construction of solidarity ties and collective identities. We are keen on developing a core academic environment focusing on the sociology of social movements in Norway. Departing from this interest, we would like to host a session on social movements to gather sociologists who work on or are interested in similar issues. In this session, we aim to get an overview of the work done in Norway and discuss methodological and theoretical issues specific to the sociology of social movements. The session will be held in English. 

Contact: Eli.Melby@uib.no  or amany.selim@uib.no