Mangset, Asdal, Vassenden og Toft vant priser på Vinterseminaret 2019

På Vinterseminaret 2019 ble det delt ut priser for beste artikler og formidling. Her kan du lese begrunnelsene.

 Beste norskspråklige artikkel 2018

Prisen går til Anders Vassenden for artikkelen «Produktive anomalier. Teoriutvikling i empirisk sosiologi». Ny kunnskap vinnes ved konfrontasjon mellom teori og empiri. Ikke sjelden erfarer forskeren at forventninger og observasjoner kolliderer. I artikkelen argumenterer Anders Vassenden for nytten av å bruke empiriske anomalier til eksisterende teori som et aktivt redskap i forskningen. Inspirert av sosiologer som Michael Burawoy, Andrew Abbott og Timmermans & Tavory er formålet å utmeisle en fornuftig forskningsposisjon.

I framstillingen gis eksempler på arbeid med anomalier både fra hans egen og andres forskning, knyttet til teori om habitus og kulturell kapital og stigma. Vassenden hevder at det ligger et produktivt potensiale i denne form for abduktiv strategi, hvor forskeren søker å rekonstruere gjeldende teorier med grunnlag i empiriske anomalier til dem. Brudd med forventingene kan gi et betydningsfullt inntak til utvikling av alternative ansatser. Vassenden trekker veksler på Lars Mjøsets typologi for forskerholdninger og teoribegreper, med vekt på kontekstualismen samt lesninger av grounded theory. Det utvikles også interessante linjer til vitenskapsteoretiske diskusjoner rundt rasjonell valg-teori, samt til forholdet mellom grounded theory og stegvis deduktiv-induktiv metode.

Forfatteren er bevisst at budskapet ikke trenger framstå som revolusjonerende. Viktigst er å løfte fram behovet for en mer skjerpet bevissthet om hva teoriutvikling innebærer i praksis. Et nyttig grep gjelder bearbeidingen av teoretiske tolkningsrammer som forskeren stadig søker å rekonstruere ut fra empiriske anomalier. For å arbeide på denne måten hevder Vassenden at flere ting må gjøres. Forskeren må lese bredt, for å ha god oversikt over hvilke teorier empiriske funn egentlig kan avvike fra.

I denne forstand trenger vi å utvikle teoretisk sensible sosiologiske sinn. Avgjørende er det også å utforme teori som reelt er prøvbar; ansatser som kan vise seg faktisk å være feil. Et interessant spørsmål i forlengelsen er hvordan man oppøver teoretisk sensibilitet. Vassenden hevder at sosiologiutdanningen trolig preges for mye av ferdig teori. Her trengs heller mer av teoriutvikling som prosess og praksis. En slik tilnærming kan bidra til å avmystifisere hva teoridannelse dreier sog om, og å øve opp teften som må ligge til grunn for god forskning.

Anders Vassendens artikkel utgjør et vesentlig bidrag, som med god oversikt og fin innsikt drøfter en helt sentral utfordring i forskningsprosessen. Framstillingen har driv og argumentene er klare, samtidig som utlegningen framstår nøktern og seriøs. Artikkelen er et verdifullt bidrag til den viktige diskusjonen om vekselvirkningen mellom teori og empiri i sosiologen.

Anders Vassendens artikkel utgjør et vesentlig bidrag, som med god oversikt og fin innsikt drøfter en helt sentral utfordring i forskningsprosessen

Prisen for beste engelskspråklige artikkel 2018

Prisen går til Marte Mangset og Kristin Asdal for artikkelen «Bureaucratic power in note-writing: authorative expertise within the state». Hva skaper makt hos topp-byråkrater i det politisk-administrative systemet? Mangset og Asdals spenstige tese er at det gjør en tilsynelatende triviell arbeidsoppgave: nemlig evnen til å skrive gode notatet. Som seg hør og bør, starter deres sosiologiske analyse av makt og byråkrati hos Weber. Weber var særlig opptatt av hvordan disiplinbasert kunnskap (Fachwissen) produserte legitim makt, eller autoritet. Men Weber introduserte også et annet kompetansebegrep, erfaringsbasert kunnskap (Dienstwissen), som han gjorde mindre utav. Men det gjør derimot Mangset og Asdal: Deres analytiske utgangspunkt er nettopp en praksisorientert tilnærming til å forstå byråkrati og makt.

For å forstå sammenhengen mellom kompetanse, hierarki og autoritet i byråkratiets toppsjikt kreves empirisk detaljerte studier av administrative prosedyrer, hevder forfatterne. Analysen bygger på et unikt komparativt datamateriale: 48 intervjuer med topp-byråkrater i finansdepartementene i Frankrike, Norge og Storbritannia. Forfatterne understreker betydningen av sin metodiske tilnærming, omtalt som å stille deskriptive spørsmål, for å få tak i administrative hverdagspraksiser. Dette var avgjørende for å få et annet inntak til makt enn den konvensjonelle forståelsen av kompetanse som byråkratenes formelle disiplinære utdanning. Den internasjonale sammenligningen bidrar også til å stille spørsmålstegn ved konvensjonelle kompetanseforståelser.

I alle de tre landene utgjorde det å skrive notater byråkratenes kjernekompetanse. Notatskriving var noe de brukte mye tid på. Det ble oppfattet som verdifull kompetanse under kontinuerlig forbedring, der ledere lærer opp og kontroller underordnede. Notatene rettet seg oppover i systemet, og målet var politiske beslutninger. Det var klare oppfatninger av hvilke kvaliteter notatene burde ha: Politikere må håndtere en enorm informasjonsmengde. Notatene skulle være enkle, presise, korte og ha klare handlingsalternativer.. Even til å tolke og redusere informasjon var sentralt. Notatene burde også være overbevisende. Men alt dette måtte balanseres mot tiden som er til rådighet. Å greie å balansere disse kravene ga grunnlag for videre karriere.

Mangset og Asdal gir med sine analyse en genuint ny forståelse av kilder til makt og autoritet hos byråkrater og i byråkratiet. De argumenterer overbevisende for at uten den kompetansen som ligger i produksjonen av gode notater, og den autoriteten som utgår fra denne, ville den offentlige sentraladministrasjonen bryte sammen. Artikkelen illustrerer kraften i fin blanding av teori, komparativ forskning – og ikke minst sosiologisk fantasi.

Komiteen for artikkelprisene har bestått av Anne Lise Ellingsæter, Susanne Bygenes og Knud Knudsen.

Mangset og Asdal gir med sine analyse en genuint ny forståelse av kilder til makt og autoritet hos byråkrater og i byråkratie

Formidlingsprisen

Prisen går til Maren Toft. Ut fra tre mottatte tips og strukturerte søk i Retriever har komitéen vurdert rundt 150 artikler eller saker. I 2018 har norske sosiologer som vanlig skrevet mye om UH-sektoren og endringene der, samt kjønnsperspektiver.

Men vi har også hatt flere interessante boklanseringer som har nådd ut og fått relativ god dekning, for eksempel om formidling i seg selv, om frihet og innvandring. Noe som har vært spesielt i 2018 er at det har vært et litt større fokus på historiske perspektiv. Det er også skrevet flere gode sosiologiske kommentarer på tvillingstudier, arvelige anlegg og gener.

Et viktig tema som sosiologer har vært med på å definere i 2018, er klasse og ulikhet, og sosiologiske perspektiv på eliter er satt på dagsorden. Og selv om det er flere som har bidratt til å formidle dette temaet, velger komiteen å trekke fram en som har hatt skrevet bidratt med mange ulike bidrag i norsk offentlighet. Kandidaten har i tillegg til å ha skrevet flere ganger i Morgenbladet, gjort flere intervjuer i en rekke medier, fra Klassekampen, i Uniforum, forskning.no og på ABC Nyheter. I tillegg til forbilledlig formidling, kom både intervjuene og teksten hennes om eliter like forut for det fokuset på eliter som vi har sett i Klassekampens og nå i starten av 2019 – mange riksdekkende mediers dekning og offentlig debatt.

Komiteen tror at kandidaten med sin formidling – det er noe med timingen her – har trykket på noen ømme punkter da ha hun belyste temaet. Formidlingsprisen for 2018 går til Maren Toft – som har som har bidratt til å løfte fram viktige tematikker mht. sosial klasse i norsk offentlighet. Hun viser – blant en del annet – hvordan de som lever i vedvarende rikdom gjennom hele livet, også er de mest isolerte i Norge. Mens de som har mindre penger flytter mer på seg, og slik beveger seg ut og inn av ulikeartede miljø, forblir de rike i de samme nabolagene.

Kandidaten formidler funnene sine fra avhandlingen i et forbilledlig klart og samtidig rikt språk.  Vinner av formidlingsprisen 2018 er Maren Toft. Komiteen har bestått av Jan Frode Haugseth (NTNU), Unn Conradi Andersen (Høyskolen i Kristiania) og Berit Moltu (Equinor).