Kenneth Dahlgren er ny leder for Norsk sosiologforening

Jeg er overbevist om at sosiologen i samfunnet vil bli stadig viktigere. Men da må vi tørre å være synlige, hver for oss og i fellesskap, mener den ferske lederen.

Kenneth Dahlgren har i disse dager tatt over som leder av Norsk sosiologforening etter Marit Haldar. Han ble valgt inn på Generalforsamling i februar. Når vi spør Dahlgren hva som motiverte han til å stille som leder, legger han vekt på sin store interesse og kjærlighet for både faget og foreninga.

– Sosiologien har betydd mye for meg oppigjennom åra, forteller han og legger til at det derfor var en stor ære for han å bli innstilt og valgt inn som leder.

Videre fremhever han hvordan alle sosiologer har et ansvar for å ta vare på de arenaene som er tilgjengelig for faglig vekst og felleskap. På denne måten kan vi dyrke og videreutvikle faget, mener han. Det er også her Dahlgren’s hovedmotivasjon ligger:

– Jeg ønsker å bidra til at foreningen fortsetter å være en relevant og samlende kraft for sosiologer i Norge. Det handler både om å fylle de store skoene fra folka som har hatt vervet før meg, men også om å tørre å utfordre den sosiologiske identitet og rolle, og legger til:

– Vi skal ta vare på de viktige kvalitetene som alt er på plass, samtidig som vi tilpasser foreningen til hva og hvem sosiologer er i dag, og hva samfunnet trenger og forventer av dem.

Picture 1

Kenneth Dahlgren jobber med byutvikling i Aspelin Ramm og er ny leder for Norsk sosiologforening (foto: Finn Ståle Felberg).

Lederen for Norsk sosiologforening kan kontaktes for spørsmål eller innspill på:

Tlf: 41 21 30 64

E-post: kd@aspelinramm.no

Foreningas rolle i “den sosiologiske verdikjeden”

Dahlgren ser for seg det sosiologiske samfunnet som en slags “sosiologisk verdikjede”

– Noen utleder kunnskap, andre tar den i bruk, noen erfarer og andre evaluerer, også videre, utdyper han.

Han mener det ligger en enorm styrke i denne formen for felles sosiologisk identitet og arbeidsinnsats. I den tenkte sosiologiske verdikjeden spiller også Norsk sosiologforening en viktig rolle. Han håper derfor flest mulig har lyst til å støtte opp om foreninga ved å være medlem.

– Kall det gjerne en slags «sosiologisk borgerplikt», sier han.

Videre legger han til at foreninga er en viktig plattform for å støtte og gjøre hverandre gode. På denne måten kan sosiologer få til mer, ta mer plass og gjøre seg synlige i samfunnet, mener han.

– Hvis du kjenner på sosiologen i deg – at det betyr noe for deg – så burde du også investere i fellesskapet som gir det mening. Ikke se deg fornøyd med å la den som betaler lønna di få definere deg som sosiolog alene.

Og til sosiologer som tenker at “ja, jeg er sosiolog og det betyr noe for meg, men denne foreninga ser jeg ikke helt at gir meg det jeg har behov for,” har Dahlgren følgende budskap:

– Plukk opp telefonen eller send meg en epost (se info om hvordan Dahlgren kan kontaktes i faktaboksen). Jeg lover å ta hvert eneste forslag til hvordan Norsk sosiologforening kan bli mer relevant og nyttig på største alvor, bedyrer han.

Hvis du kjenner på sosiologen i deg - at det betyr noe for deg - så burde du også investere i fellesskapet som gir det mening. Ikke se deg fornøyd med å la den som betaler lønna di få definere deg som sosiolog alene.

Vil ha en mer løsningsorientert og ekstrovert sosiologi

Dahlgren er også opptatt av sosiologien samfunnsansvar og forteller at han er overbevist om at sosiologien kommer til å bli stadig viktigere for samfunnet.

– Men da må vi tørre å være synlige, hver for oss og i fellesskap, understreker han.

– Hvis en ser på de store spørsmålene vi som samfunn står overfor, og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på krig og pandemier, så er det åpenbart for meg at sosiologen som en synlig og tydelig stemme i samfunnet aldri har vært viktigere.

Det er særlig to punkter Dahlgren mener står sentralt for å oppfylle sosiologiens samfunnsansvar. Det første handler om å skape en mer “konstruktiv sosiologi», som ikke bare konstaterer utfordringer, men også tør mene noe tydelig om løsninger. Det andre handler om det han kaller en mer “ekstrovert” sosiologi.

– Hvis vi ser på det som skjer av sosiologisk kunnskapsproduksjon ved universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner i dag, så holder dette skyhøyt nivå. Men det sprer seg ikke av seg selv, sier han og oppfordrer sosiologer til å jobbe aktivt med folkeopplysning og for at kunnskapen kan få eksplisitt påvirkningskraft på det politiske plan.

– Hvis vi virkelig ønsker at faget vårt skal være verktøy for endring, må vi også være innstilt på å jobbe det frem som nettopp det.

Ønsker å løfte frem mangfoldet av sosiologisk kompetanse

Dahlgren jobber selv “på utsiden av akademia” som han kaller det, og ønsker særlig å sette lys på mangfoldet og de mange mulighetene innenfor sosiologien. Samtidig som han vektlegger at forskning og kunnskapsproduksjon alltid vil være selve grunnmuren i faget, mener han at potensialet ikke stopper der.

– Det finnes et hav av muligheter for å bruke sosiologien på andre måter i andre roller. Og sosiologer flest er jo ikke forskere. De jobber med helt andre, ofte praktiske ting. Jeg mener det ligger en helt egen verdi i nettopp det.

Når vi spør hvordan foreningen kan være en plattform i arbeidet med å løfte frem hvilke mangfold av kompetanse sosiologer forvalter, svarer han:

– Hvis jeg skal forsøke meg på en visjon for foreningsarbeidet, så må det være å jobbe for en sosiologisk identitet som samler både forskerne og det man gjerne kaller praksis-sosiologene.

Hvis vi virkelig ønsker at faget vårt skal være verktøy for endring, må vi også være innstilt på å jobbe det frem som nettopp det.

Ideelt sett ser han for seg at foreningen kan være samlende for sosiologer i ulike sider av arbeidslivet, og at den kan legge til rette for ulike former for faglig stolthet.

Når vi spør hvordan foreningen kan være en plattform i arbeidet med å løfte frem hvilke mangfold av kompetanse sosiologer forvalter, svarer han:

– Hvis jeg skal forsøke meg på en visjon for foreningsarbeidet, så må det være å jobbe for en sosiologisk identitet som samler både forskerne og det man gjerne kaller praksis-sosiologene.

Ideelt sett ser han for seg at foreningen kan være samlende for sosiologer i ulike sider av arbeidslivet, og at den kan legge til rette for ulike former for faglig stolthet.