Gruppesesjoner Vinterseminaret 2022

Årets vinterseminar favner bredt, med tematikk som militærsosiologi og miljøsosiologi til norsk arbeidsliv, digitalisering og institusjonell etnografi.

Møt fagfeller for god diskusjon i gruppesesjonene (Foto: unsplash.com)

Religionssosiologi (Ronald Mayora Synnes)

Religionssosiologisesjonen er for alle som jobber med religion og samfunnsmessige forhold i krysspunktet mellom religion, kultur, migrasjon, etnisitet, kjønn, utdanning/skole, politikk og økonomi. Denne gangen ønsker vi spesielt å ha fokus på forskning om forholdet mellom majoritet-/ minoritetsbefolkning, arbeidsliv og religionens rolle i politiske prosesser i Norge og internasjonalt. Men vi tar imot bidrag også innenfor andre temaer. Gruppen er åpen med tanke på teoretisk og metodisk tilnærming.

Målet for denne sesjonen er å speile mangfoldet i sosiologien ved å samle religionssosiologer og andre sosiologer som er opptatt av religionsforskning. Bidrag i alle faser av prosessen kan legges fram. Ansvarlig for sesjonen er Ronald Mayora Synnes

Kontakt: ronald.synnes@uia.no

Idrettssosiologi (Arve Hjelseth og Nils Asle Bergsgard)

Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftslivet. Ikke minst forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer er av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer: Sosial ulikhet, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.

Kontakt: arve.hjelseth@ntnu.no

Migrasjon og integrasjon (Jon Horgen Friberg og Julia Orupabo)

Migrasjon og integrering er mer aktuelt enn noen gang før. Fra å være et marginalt forskningsfelt for spesielt interesserte har migrasjon og integrering nå blitt sentralt i studiet av de fleste av samfunnets institusjoner. Temaet er bredt og innbefatter blant annet menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet, og de sosiale endringene som følger av disse prosessene for individer og samfunn. I tillegg omfatter forskningsfeltet stater og myndigheters håndtering av migrasjon, og politikken og tiltakene rettet mot migranter og innvandrere.

Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon og integrasjon på Vinterseminaret 5 – 7 februar 2021. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 1. des.

Kontakt: jor@samfunnsforskning.no eller jhf@fafo.no

Sosial ulikhet (Øyvind Wiborg og Maren Toft)

Valget av Trump, Brexit og den nye høyrebølgen i Europa viser mer enn noen gang relevansen av tradisjonelle klasseulikheter i møte med hurtige samfunnsendringer og utfordringer. Sosial ulikhet ser ikke ut til å være et forbigående fenomen i moderne samfunn, og heller ikke i Norge. Tvertimot ser ulikheten til å reprodusere seg over generasjoner og innad i livsløp langs flere klassiske sosiologiske dimensjoner som klasse, status, og kjønn. Noen ulikhetsdimensjoner ser også ut til å bli stadig viktigere. Målgruppen for seminaret om «sosial ulikhet og lagdeling» er sosiologer og samfunnsforskere som undersøker aspekter ved denne ulikheten i utdanning og arbeidsmarked, og i samfunnet ellers.

Kontakt: oyvind.wiborg@sosgeo.uio.no eller marento@sosgeo.uio.no

Institusjonell etnografi (Ann-Toril Tørrisplass og Guro Wisth Øydgard)

Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.

Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.

Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen. For folk som er interessert i å lese mer om institusjonell etnografi før sesjonen anbefaler vi I hjertet av velferdsstaten og Institutional Ethnography in the Nordic Region (https://www.routledge.com/Institutional-Ethnography-in-the-Nordic-Region/Lund-Nilsen/p/book/9780367030353)

Sesjonen ledes av Ann-Torill Tørrisplass (Nord universitet) og Guro Wisth Øydgard (Nord universitet). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til ann-torill.torrisplass@nord.no innen 10. desember.

Kontakt: ann-torill.torrisplass@nord.no eller guro.oydgard@nord.no

Kvalitativ analyse i hverdagen (Aksel Tjora)

I denne gruppesesjonen tar vi en litt annen inngang til den kvalitative analysen, en som er preget av spontanitet og en grunnleggende abduktiv tilnærming. Inspirasjonen har vi fra interaksjonssosiologer som Georg Simmel og Erving Goffman. Simmel hadde en nysgjerrighet omkring «det komplekse fenomenet vi kaller sosialt liv» og var mer en filosofisk orientert betrakter enn en systematisk empirisk forsker. Goffman på sin side la gjerne fram sine analyser av sosial interaksjon ved såkalte «strips», tilfeldige innblikk i den stadige pågående strømmen av sosialt liv – detaljerte observasjoner som kunne illustrere og underbygge analytiske ideer. Han hadde en åpen holdning til hva som kunne brukes som empiriske data, og brukte også fagtekster og skjønnlitteratur, bøker om skikk og bruk, manualer, aviser og reklame, for å nevne noe. Både Simmel og Goffman kan betraktes som spontane observatører som kontinuerlig betrakter sine omgivelser og henter illustrasjoner til analyser i utvikling. I gruppesesjonen ønsker vi å ta opp diskusjoner om forholdet mellom ”sosiologisk spontanitet” og kravet til systematikk innenfor forskningen og reflektere omkring relevansen av holdninger a la Simmel og Goffman i dagens forskningsverden, hvor for etablerte publiseringskanaler til en viss grad frister fram en mer byråkratisk form for forskning(smetode).

Kontakt: aksel.tjora@ntnu.no

Digitalisering og sosiologi (Lars E. F. Johannessen og Erik Børve Rasmussen)

Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om hvordan digitale teknologier brukes, former og endrer sosiale prosesser og relasjoner i dag. Sesjonen er for alle som er opptatt av digitaliseringsspørsmål. Det være seg med vekt på: nye digitale teknologier/infrastrukturer (automatisering, algoritmer, ‘smart’-løsninger, plattformer); meningsinnhold, kommunikasjons- og samspillformer som produseres gjennom bruken av digitale verktøy og tjenester; og/eller sammenveving og teoretiske aktør-struktur problematikker som digitaliseringen aktualiserer.

I sesjonen ønsker vi å gi forskere og studenter som er opptatt av slike tema en anledning til å møtes, presentere og diskutere empiriske, metodologiske og teoretiske utfordringer og muligheter. Sesjonen er et uformelt og engasjert forum, der bidrag i alle faser er velkomne.

Påmelding til abstract/paperbidrag sendes til larsem@oslomet.no innen 10. des. Detaljert program distribueres til påmeldte.

Kontakt: larsem@oslomet.no eller fossan@oslomet.no

Norsk arbeidsliv – i dag og i framtiden (Sigurd Oppegaard)

Det norske arbeidslivet beskrives gjerne som velregulert, stabilt og relativt harmonisk, med høy sysselsettingsrate, lønninger man kan leve av og komparativt høy organisasjonsgrad, sterke parter på begge sidene av bordet og institusjonaliserte normer for forhandlinger og konfliktløsing. Samtidig fanger ikke disse egenskapene opp realitetene i alle bransjer og næringer. I deler av arbeidslivet – det som kan kalles den norske arbeidslivsmodellens randsoner – ser verden ganske annerledes ut. I dag knyttes det også stor usikkerhet til hvordan arbeidslivet vil se ut i tiden framover. Ny teknologi, klimakrisa, demografiske endringer og globalisering kan bidra til store endringer i norsk arbeidsliv. I tillegg kommer Covid-19-krisa, som har endret måten mange jobber, tydeliggjort allerede eksisterende ulikhet og kan føre med seg en økonomisk krise som kan få store arbeidsmarkedskonsekvenser.

På denne gruppesesjonen ønsker vi å samle sosiologer som er interessert i arbeid. Vi går bredt ut og søker bidrag, empiriske og teoretiske, om norsk arbeidsliv – dets kjennetegn, utvikling og heterogenitet. Målet med sesjonen er både å danne oss et godt bilde av hvordan norsk arbeidsliv ser ut i dag og en forståelse av hva vi kan vente oss av framtidens arbeidsliv.
Vesentlige stikkord i denne sammenhengen er ny teknologi (digitalisering, automatisering osv.), prekarisering, selvansettelse, arbeidsledighet, midlertidighet og deltid, ubetalt arbeid, organisasjonsgrader og tariffavtaledekning, arbeidsinnvandring, kompetansespørsmål, politiske responser fra framtidas arbeidsliv (for eksempel borgerlønn og jobbgaranti) og arbeidsmarkedsreguleringer.

Sesjonen vil foregå over to dager. Første dagen samles vi for å snakke om arbeid og norsk arbeidsliv. På den andre samlingen er planen å gå sammen med digitaliseringssesjonen for å se på arbeid og teknologi mer spesifikt. I år er vi derfor spesielt interessert i bidrag som utforsker hvordan ny teknologi tas i bruk i arbeidslivet og hvilke konsekvenser digitalisering, automatisering osv. har og kan ha. Disse bidragene vil presenteres på fellessesjonen med digitaliseringsgruppa. Hvordan dette organiseres i praksis vil avhenge av hva slags bidrag som kommer inn.

Det vil bli oppnevnt en opponent til hvert påmeldte bidrag. Et utfyllende program vil be distribuert til påmeldte deltakere. Ikke-presenterende deltakere er selvfølgelig også hjertelig velkomne!

Påmelding og eventuelle spørsmål kan sendes til Sigurd Oppegaard, s.m.n.oppegaard@sosgeo.uio.no.

Politikk, demokrati og sivilsamfunn (Kari Steen-Johnsen og Daniel Arnesen)

Seksjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i sivilsamfunnet, som arena for politikk, demokratisk deltagelse, frivillighet og meningsytring. Forskning på disse tematikkene eksisterer både innenfor sosiologi, statsvitenskap og medievitenskap i Norge, og vi er interessert i bidrag fra ulike faglige ståsteder.

Vi ønsker å belyse spørsmål om politikk og demokrati, for eksempel gjennom fokus på politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.

Kontakt: kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no

Helsesosiologi (Emil Øversveen)

Helsesosiologi er en av sosiologiens mest produktive underdisipliner, og preget av et bredt tematisk, teoretisk og metodisk mangfold. Sosiologisk forskning på medisin- og helserelaterte temaer har stått sentralt i utviklingen av en rekke generelle sosiologiske problemstillinger, for eksempel om kunnskap, profesjoner og sosial organisasjon, og er preget av en pågående og ofte kritisk dialog mellom samfunnsvitenskapelige og medisinske perspektiver.

Formålet til helsesesjonen ved Sosiologiforeningens vinterseminar er å speile dette mangfoldet ved å samle sosiologer som er opptatt av helse og medisin til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Bidrag i alle faser av forskningsprosessen ønskes velkomne til presentasjon, og de som vil delta bare for diskusjonens skyld er også hjertelig velkomne. For å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon vil papere bli distribuert til alle deltagere i god tid før vinterseminaret.

Spørsmål, påmeldinger og papere kan sendes til Emil Øversveen på emil.oversveen@ntnu.no

Kultursosiologi (Tore Rafoss)

Kultursosiologi-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passer inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag.

Om du er interessert, ta kontakt med Tore Rafoss, tore.rafoss@kifo.no

Miljøsosiologi (Kathinka Fossum Evertsen og Håkon Aspøy)

Menneskeskapte endringer i verdens klima og naturmangfold aktualiserer forholdet mellom menneskelige samfunn og deres fysiske omgivelser. Utviklingen utfordrer natur/kultur-skillet, som sosiologien selv utleder fra, og stiller spørsmål ved hvordan sosiologien bør forstå det dynamiske forholdet mellom samfunn og miljø. Sosiologien kan være en viktig bidragsyter til å belyse temaer relatert til sosiale konsekvenser av miljø-og klimaødeleggelser og hvordan mennesker behandler miljøet sitt. Med denne sesjonen ønsker vi å belyse hva norsk miljøsosiologi er i dag og hva den kan bli. Vi inviterer til bidrag som handler om temaer relatert til naturforvaltning, klima, miljø eller samspill mellom mennesker og natur. Vi ønsker å favne bredt – både teoretiske og empiriske bidrag, med fokus både på Norge og verden, er velkomne.

Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler. De som vil delta uten paper er også velkomne, men må også melde seg på.

Påmelding med (eller uten) abstract/paperbidrag sendes til kathinka.f.evertsen@nord.no innen fredag 18. desember.

Barnevern (Tonje Gundersen, Cecilie B. Neumann)

I denne sesjonen inviterer vi studenter og forskere med paper som enten handler spesifikt om barnevern, og/eller som holder på med teoretiske spørsmål som har relevans for forståelser av for eksempel (barns) agentskap, rettigheter, sårbarhet eller utvikling i lys av statlig politikkutvikling på velferdsfeltet.

Kontakt: togun@oslomet.no

Hjemmekontor og grenseoverskridelser (Cathrine Egeland og Eirin Pedersen)

Hjemmekontor og fjernarbeid gjort mulig av digitale kommunikasjons- og samarbeidsformer utfordrer en rekke avgrensninger som vi gjerne tar for gitt. Dette gjelder for eksempel avgrensninger knyttet til arbeidstid og arbeidssted, og grensene mellom arbeid og privatliv, jobb og familie. Hjemmekontor eller fjernarbeid kan dermed oppleves som belastende for noen og befriende for andre alt etter om du er arbeidstaker, arbeidsgiver, leder eller tillitsvalgt, og sett på bakgrunn av hvordan du bor og hvilken livsfase du er i. Dette er sesjonen for alle som er interessert i konsekvensene av hjemmekontorarbeid – både de helsemessige, juridiske, sosiale, politiske, økonomiske, historiske og filosofiske.

Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.

Kontakt: Cathrine Egeland (egca@oslomet.no) og Eirin Pedersen (peei@oslomet.no)

Kjønn (Sara Seehus, Mari Teigen og Liza Reisel)

Familiepolitiske og velfedsstatlige ordninger forstås ofte som et viktig grunnlag for den positive likestillingsutviklingen som har funnet sted i Norge og Norden. Enkelte studier tyder imidlertid på at kvinner i de nordiske landene møter på flere utfordringer knyttet til karriereprogresjon sammenlignet med kvinner i mindre regulerte arbeidsmarkeder og mindre generøse velferdsstater. Særegne likestillingsbarrierer kan tenkes å vedvare i Norden som et resultat av rause foreldrepermisjoner og kjønnsdeling i arbeidsmarkedet. Denne hypotesen har mottatt både støtte og kritikk i komparative studier de siste årene.

I denne gruppesesjonen inviterer vi bidrag som omhandler forskjellige former for (u)likestilling i arbeidsmarkedet. Relevante temaer er kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, institusjonelle likestillingsbarrierer, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og likestilling i akademia.  Bidrag i alle faser er velkomne, fra prosjektideer og påbegynte utkast til (nesten) ferdige artikler.

Kontakt: sara.seehuus@samfunnsforskning.no