Førjulstreff med Trøndersosiologene

13. desember arrangerte Trøndersosiologene sosiologtreff på Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. NTNU- sosiologene Eli Smeplass og Jan Frode Haugseth hadde sofasamtale om sin nye artikkel om klimarefleksivitet blant norsk ungdom.

Av: Ida Marie Brualøkken Søndrol og Anne Hirrich

 

Å gi ungdom en stemme

Smeplass og Haugseth, ansatte ved Institutt for lærerutdanning, NTNU Trondheim, besøkte årets siste sosiologtreff arrangert av Trøndersosiologene. Arrangementet ble holdt i lokalene til Sosiologisk Poliklinikk, som er til daglig et arbeidskollektiv for sosiologer og sosiologistudenter med base i Trondheim. Trøndersosiologene har ingen fast oppholdssted, men «Poliklinikken» stiller sjenerøst sine lokaler til disposisjon for styremøter og arrangementer.  Smeplass og Haugseth er en del av forskningsmiljøet i BULKIS –forskingsgruppe for barn og unges livskvalitet i skole og oppvekst. De var invitert for å snakke om sin nye artikkel om unges klimaengasjement. Artikkelen, The Greta Thunberg Effect: A Study of Norwegian Youth’s Reflexivity on Climate Change, har høstet mye oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt, men i mediene har skriveriene fått en ganske tabloid form, forteller de. Studien deres er publisert i Sociology. Ambisjonen med studien var å fremme unges egen stemme, og å la ungdom være studiesubjektet for forskningen, framfor å bli noen som andre snakker for.

Thévenot i nytt lys

Forskerne brukte en spørreundersøkelse på nett for å finne data. Den inneholdt spørsmål om flere ulike tema, som Covid-19. Den inneholdt også spørsmål som gjaldt klima og miljø, samt en åpen kategori, hvor ungdommene ble bedt om å navngi personer som de opplever at er inspirerende. I studien brukes en teori fra fransk pragmatisme ved Laurent Thévenot. Thévenot var elev av Bourdieu. Haugseth forteller at det er nytt å bruke denne teorien for å studere ungdom på denne måten. Haugseth bruker metaforen ‘eyes open/eyes closed’; det å bry seg om miljøet er en egenskap man kan ha eller ikke ha. Det dreier seg om å tro eller tvile. Selv om viktigheten av å bry seg om miljø og klima blir kommunisert gjennom utdanningsløpet, er det et gap mellom verdier og handlinger; ungdoms forbruk forblir høyt.

320648173_700493138139711_2472135593529628492_n

Foto: Ida Søndrol.

Thunberg-effekten

Et overaskende funn i studien er at forskerne opplevde at mange av informantene snakket om Greta Thunberg uoppfordret i undersøkelsen, på spørsmålet om hvem som inspirerer dem. Dette er et eksempel på klimarefleksivitet. Klimarefleksivitet kan beskrives som troen på at man er en del av noe større, av naturen. Haugseth sier at klimaskeptikere ikke har ‘tro’, men at hvis mange nok hadde trodd, så ville man kunne utøve en påvirkningskraft på miljøet. Greta Thunberg-effekten er at undersøkelsen viste at mange unge ‘åpnet øynene’ for klimaødeleggelsene i 2019, da de store klimademonstrasjonene foregikk. De unge følte på et felleskap, og slik skjedde det noe på mikro – og makronivå samtidig. Og slik skjer endringer, sier artikkelforfatterne , og drar paralleller til Alta-aksjonen på 70-tallet.

Et overaskende funn i studien er at forskerne opplevde at mange av informantene snakket om Greta Thunberg uoppfordret i undersøkelsen, på spørsmålet om hvem som inspirerer dem.

320931232_933581794299159_7215684345646527052_n

Foto: Ida Søndrol.

Forskerne sier det de finner i studien er et bevis på at ungdom har et sunt og nyansert engasjement for klima. En kan tenke seg at de da sikter til aktivistene i grupper som Extensiton Rebellion som en motpol til dette. For det blir avslutningsvis spøkefullt sagt at ungdommens engasjement for miljøet dreier seg om mer enn å hive ketchup på Mona Lisa. De konkluderer med at bildet som males av ungdoms klimaengasjement i mediene er galt, for ungdom ikke er klimahysteriske, de er klimarefleksive.

 

Quiz og gode sosiologisk samtaler

Etter sofasamtalen var det klart for quiz. Trøndersosiologene hadde også en quiz tidligere i høst med stort oppmøte av studenter, stipendiater og andre medsosiologer, og det fristet derfor til gjentakelse. Styremedlem i Trøndersosiologene Magnus Otneim var som vanlig quizmaster, og gjestene fikk bryne seg på temaer som gikk fra å handle om popmusikk på 2010-tallet til forfatteren Zeshan Shakar.

 

Etter at vinnerlaget hadde delt premien med samtlige av de andre lagene, ble flere sosiologer sittende igjen utover vinterkvelden for å snakke om fag eller alt annet.

For det blir avslutningsvis spøkefullt sagt at ungdommens engasjement for miljøet dreier seg om mer enn å hive ketchup på Mona Lisa.

Trøndersosiologene vil takke alle som har møtt og deltatt på arrangementer i 2022, og vi håper flere trondheimssosiologer vil finne veien til våre arrangementer. Dersom du har ønsker og innspill til arrangementer ta gjerne kontakt med oss. Send epost til trondersosiologene@gmail.com

Med dette ønsker styret i Trøndersosiologene, god jul og godt nyttår!