Call for papers til temanummer om «Kriser – sosiologisk belyst»

Dette temanummeret inviterer til bidrag (både teoretiske og empiriske) som kan bidra til en sosiologisk forståelse av samfunnsmessige kriser. Bidragene kan skrives på norsk, dansk eller svensk.

(Gjesteredaktører: Tore Bakken (Handelshøyskolen BI og Høgskolen Innlandet) og Johannes Brinkmann (Handelshøyskolen BI)

Det er først og fremst i unntaks-, krise- og katastrofesituasjoner mennesker føler et dypt skjebnefellesskap. Kanskje slike situasjoner trengs for at vi skal forstå at samfunn finnes – enten det er på verdenssamfunn- eller lokalsamfunnsnivå. Vi blir berørt, og kanskje rammet av hendelser og prosesser på samfunnsnivå. Som ofre og /eller som ansvarlige beslutningstakere føler vi usikkerhet og uvisshet om sannsynligheter og alvorlighet, både før og etter kriser og katastrofer. Slik usikkerhet og uvisshet forsterkes ytterligere gjennom deling av ikke kvalitetssikrede nyheter og tolkninger i sosiale medier. Det trengs et språk og en referanseramme som kan sette ord på et slikt ubehag samt kan tolke og forenkle mer og mindre kompleks informasjon.

Krisediskurser og krisesemantikk har gjerne vært nært knyttet til de grunnleggende spørsmålene i sosiologien, og ofte har dette ført til en inflasjon i bruken av krisebegrepet. Krisediagnostikk har stått i sentrum – den er riktig nok en viktig del av sosiologens observasjon av kriser, men ikke den eneste. En sosiologisk forståelse av kriser burde også innbefatte en forståelse av kriser som fenomen, krisers semantikk og selvbeskrivelse med andre ord. Dette fører oss inn i et forskningsfelt som burde være nærliggende for sosiologien, for kriser stresstester samfunnets og individers evne til å håndtere utfordringer. Kriser bevisstgjør nærmest per definisjon hva som er mer og mindre viktig i samfunnslivet og i den enkeltes liv. Hva kan sosiologien med sitt begrepsapparat, teorier og metodiske tilnærminger bidra med? Hva kan sosiologien bidra med når man ønsker å beskrive og forstå gjensidig avhengige hendelser og prosesser på storsamfunns- og smågruppenivå? Hva er sosiologiens inspirasjons- og nytteverdi (ved siden av kritikk og refleksjon), i mer eller mindre turbulente (Covid 19) tider?

Med Covid 19 har den sosiale koreografien vedrørende kriser endret seg radikalt. Vi er vitne til et drama knyttet til distanse, kropper som skal holde avstand, forbundet med en helt ny bevissthet om hvordan vi skal bevege oss, og som atter kombineres med en sterk bevissthet om sanseaktivitet. Dørhåndtak, innkjøpskurver, albuer-, eller ankelknokler ved hilsning, hender med eller uten engangshansker, ansikter med og uten masker, alarmsoner, minimalt med bevegelser, blikkretning, akustiske signaler (som hoste, nyse eller harking) – alt dette er signaler om en helt ny sosial verden. Kanskje er denne nye meningsverden et eksperiment som utprøver en helt ny kollektiv samhandling?

Dette temanummeret inviterer til bidrag (både teoretiske og empiriske) som kan bidra til en sosiologisk forståelse av samfunnsmessige kriser. Bidragene kan skrives på norsk, dansk eller svensk.

Nummeret er planlagt som nummer 3 -2022. Frist for abstract er 1. februar 2021. Abstract kan være på opptil en side og sendes på e-post til gjesteredaktør Tore Bakken: tore.bakken@bi.no

Full artikkel leveres gjennom Scholar One, og vil gjennomgå fagfellevurdering. For forfattervurdering, se: https://www.idunn.no/norsk-sosiologisk-tidsskrift#authors