Sosiologisk teori i praksis

Håkon Leiulfsrud og Peter Sohlberg ved NTNU arrangerer kurs i Paris for å gi sosiologistipendiater en mer reflekterende tilnærming til sosiologisk teori. – Vi ønsker å gi folk  eierskap til teorien, sier de i dette intervjuet.

TEKST: Eli Smeplass og Emil Øversveen, begge NTNU.

Prosjektet Sociological Theory and Practice Revisited  (STPR) holder kurs om sosiologisk teori i Paris 11.-13.juni. Prosjektet ble finansiert av Forskningsrådet, etter at en evaluering konkluderte med at det burde satses mer på teoretisk og metodologisk utvikling i norsk sosiologi. Fram til nå har prosjektet produsert to bøker, Theory in Action fra 2016 og Concepts in Action fra 2017, begge utgitt på Brill (Theory in Action er også gitt ut i pocketutgave på Haymarket). I en bokomtale av den første skrev Gunnar Aakvaag at forskningsrådet har fått ”god valuta for pengene”.

Både kurset og prosjektet ledes av sosiologiprofessor Håkon Leiulfsrud og professor i samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori Peter Sohlberg, som begge jobber ved NTNU.

Håkon Leiulfsrud og Peter Sohlberg

Håkon Leiulfsrud (professor i sosiologi ved NTNU, t.v) og Peter Sohlberg (professor i samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori, t.h). Bilde: NTNU/Eli Smeplass

Kritikk av statiske teoriforståelser

Bakgrunnen for prosjektet er en kritikk av måten sosiologisk teori tradisjonelt har blitt framstilt i lærebøker og i sosiologiutdanningen. Ifølge Sohlberg og Leiulfsrud er det en tendens til at teoretiske skoler, tradisjoner og tenkere omtales på en statisk og stilisert måte.

– Når man formidler sosiologisk teori gjør man det gjerne i narrativer som beskriver de store tenkerne og deres teorier i ganske generelle termer. På denne måten behandles teorier på en ikonisk måte, hvor det oppstår visse tradisjoner for måten man beskriver Marx, Durkheim, og så videre. Vår  idé var å vri på det der, Sohlberg.

Til grunn ligger et ønske om en tettere integrering mellom sosiologisk teori og empirisk forskning.

– Vi kommer fra en generasjon hvor det å ha en form for teoretisk bagasje var viktig. I dag har spesialiseringen av faget gjort at noen arbeider med teori mens andre jobber med empirisk forskning. Dette kunne ha vært mer integrert, sier Leiulfsrud.

Inspirert av Bourdieu

Inspirasjonen fra prosjektet har Sohlberg og Leiulfsrud funnet i Craft of Sociology, utgitt av Pierre Bourdieu, Jean-Claude Chamboredon og Jean-Claude Passeron i 1968. Boka ble opprinnelig skrevet som en lærebok, og diskuterer det epistemologiske grunnlaget for sosiologisk forskning med utgangspunkt i et bredt spekter av samfunnsvitenskapelige og humanistiske tekster.

– Bourdieu og kollegaene hans var lei av å gjøre det samme opplegget igjen og igjen i undervisningen, og satte sammen et slags kompendium hvor de bruker de klassiske sosiologiske teoretikerne på en helt annen måte enn det som er vanlig. Craft of Sociology er på mange måter en håpløs bok – den er ustrukturert og rotete, men samtidig veldig innsiktsfull. Vi mener den har fått for lite oppmerksomhet, sier Sohlberg.

I Craft of Sociology vektlegger Bourdieu, Chamboredon og Passeron at vitenskapelig kunnskap ikke er en direkte avspeiling av virkeligheten, men en konstruert kunnskapsform som må bryte med forskerens pre-vitenskapelige kunnskap. Ifølge Sohlberg og Leiulfsrud inspirerte boka til å tenke nytt om de sosiologiske grunnbegrepene.

– Da Bourdieu og hans kollegaer skrev The Craft of Sociology gjorde de det med et tydelig ønske om å posisjonere seg. Når vi skriver disse bøkene er det ikke fordi vi ønsker å posisjonere oss på samme måte, men fordi vi ønsker en teoretisk tilnærming som ikke tar begrepene for gitt, poengterer Leiulfsrud.

Bøkene er et forsøk på å åpne opp de sosiologiske begrepene. Vi er ikke bare opptatt av hva som har blitt lagt i dem historisk, men også hva som kan gjøres med dem.

Håkon Leiulfsrud, professor ved NTNU

Ifølge Leiulfsrud er klassebegrepet et typisk eksempel på hvordan begreper kan stivne over tid.

– I klasseforskningen jobber man gjerne med ulike typer manualer, syntakser og oppskrifter, hvor den teoretiske tilnærmingen blir en slags oppskrift på hvordan begrepet skal operasjonaliseres. Anvendelsen av teorien blir sjelden fulgt av en kritisk refleksjon om hva operasjonaliseringen egentlig innebærer. Bøkene er et forsøk på å åpne opp de sosiologiske begrepene. Vi er ikke bare opptatt av hva som har blitt lagt i dem historisk, men også hva som kan gjøres med dem.

I dette ligger det at man ikke er så opptatt av å spørre om hva en familie, en organisasjon eller en norm er, men hvordan de kan brukes i praktisk forskning og teoretisering. Målet er en mer aktiv, åpen og reflekterende bruk av teori.

– Ofte er tilfellet at man bare overfører et teoretisk rammeverk over på den empirisk virkeligheten, slik at teorien bare setter etiketter på ting. Vi har vært ute etter mer dynamiske måter å bruke teori på, og der er Craft of Sociology veldig innsiktsfull. Samtidig har vi ikke det samme ønsket om å posisjonere oss i feltet som det Bourdieu kanskje hadde. Bourdieu ville for eksempel ikke gå og høre på Paul Lazarsfeld da han kom til Paris, og skrøt av at han var den eneste store sosiologen som lot være å gå i Lazarsfelds forelesning. Det blir noe litt macho over det. Vi har et kritisk og reflekterende utgangspunkt, men bøkene rommer mange perspektiver, sier Sohlberg.

Kurs vil gi eierskap til sosiologisk teori

I tillegg til to PhD-kurs og en nasjonal konferanse skal prosjektet etter planen produsere tre bøker, hvorav to allerede har kommet ut.

– Den første boka (Theory in Action, 2016) er en samling med eksempler på hvordan teorier kan brukes. Her er ikke målet å diskutere teorier på en abstrakt måte, men å peke på hvilket potensiale de har i praktisk forskning. I den andre boka (Concepts in Action, 2017) ser vi på teorienes byggeklosser, altså begrepene. Bok nummer tre, som vi er i gang med nå, er friere i formen, og handler om hvordan teori kan brukes til å konstruere objektene man forsker på. Den vil også inneholde en oppsummering av hele prosjektet, forteller Leiulfsrud.

Concepts in Action danner også utgangspunktet for kurset om teoretiske strategier og teoretisering som skal holdes i Paris ved Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap 11-13 juni. Studenter og forskere som deltar på kurset vil få tilbakemeldinger på egne prosjekter, og skal virke som et forum for å ta opp spørsmål til egne prosjekt i dialog med et knippe forskjellige forskere.

Hovedinnledere på kurset kommer til å være John Scott fra Universitetet i Playmouth, og Karin Wideberg fra Universitetet i Oslo, som begge skal snakke med utgangspunkt i sine bidrag i antologien. Andre bidragsytere er Mette Andersson (UiO), Anne Britt Flemmen (UiT), Roar Hagen (UiT), Leiulfsrud og Sohlberg (NTNU), samt Johs. Hjelbrekke (UiB) som er direktør for Det norske universitetssenter i Paris.

– Fellestrekket for de som er med er at de alle jobber med teoretiske spørsmål, men at de også har vært opptatt av metodologi og empirisk rettet forskning. Samtidig representerer bidragsyterne mange prinsipielt forskjellige innganger til sosiologisk teoretisering, og det er stor spennvidde i metodologiske tilnærminger. Det var en utfordring da vi startet arbeidet, men har blitt en styrke nå, sier Leiulfsrud.

Leiulfsrud mener kurset kan passe for et bredt spekter av sosiologer og samfunnsvitere.

–  Et kurs av denne typen har vært noe mange har etterlyst, både de som er veldig opptatt av teori og de som ikke er så teoretisk interesserte. Dette er et prosjekt som bygger på en stor tiltro til de sosiologiske verktøyene vi har i bagasjen, og hva vi kan gjøre med dem. Det handler om å gi folk muligheten til å ta eierskap over teorien, og ikke bare kopiere det som allerede har blitt gjort. Det er vårt oppdrag her.

Theory in action

Theory in Action. Theoretical Constructionism fra 2016 (foto: Brill).

Sociological Theory and Practice Revisited

Sociological Theory and Practice Revisited (STPR)-prosjektet har som mål å bidra til teoretisk innovasjon og økt teoretisk bevissthet i norsk sosiologi.

Prosjektet består av fem delprosjekter, derunder genealogiske og analytiske studier av sosiologiske grunnbegreper og teoretiske operasjoner, en re-evaluering av funksjonalisme og grand theory, og en analyse av sosiologiens potensiale som en kritisk og normativ disiplin.

Fullstending prosjektbeskrivelse og –plan kan finnes på STPR-prosjektets hjemmesider.