– Talibans største trussel er Taliban selv

Det var på ingen måte overraskende at Taliban tok over makten i Afghanistan tidligere i år, mener sosiolog og PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken. Den skjøre strukturen innad i Taliban kan likevel gjøre det vanskelig for dem å styre landet.

Medlemmer av Taliban overgir seg til den Afghanske hæren i 2010. Arkivfoto: ISAF (CC BY 2.0)

I midten av august begynte nyhetsbyråer å melde at Taliban nærmet seg Kabul. Dramatiske bilder viste hvordan Afghanere desperat forsøkte å forlate landet, i det Taliban tok over makten etter 20 år med amerikansk tilstedeværelse.

 

PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken har forsket på Afghanistan og Taliban i over 30 år. Han har forsøkt å forstå den sosiale bevegelsen og organisasjonen Taliban. For ham kom det ikke som noen overraskelse at Taliban tok over makten i Afghanistan i år.

Oppblomstring av Taliban siden 2004

Harpviken viser til utviklingen Taliban har hatt under den amerikanske tilstedeværelsen i landet for å forstå dette. Taliban gjorde raskt retrett rett etter den amerikansk-ledete invasjonen i 2001, og gjentatte forsøk på å komme i dialog med amerikanerne ble avvist.

Men det tok ikke mange år før Taliban igjen hadde bygget seg opp som organisasjon. Harpviken mener at måten amerikanerne førte krigen mot Taliban og Al-Qaida bidro til dette.

– Amerikanerne tok et strategisk valg om å behandle Taliban og al–Qaida som ett. Men Taliban var sterkt svekket i 2001, så da amerikanerne jaktet på dem gikk det hardt utover sivilbefolkningen, forteller han.


Kristian Berg Harpviken
Forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)
Sosiolog fra Universitet i Oslo. Foto: PRIO

Taliban var vertskap for Al Qaida, som hadde base i Afghanistan da de planla terrorangrepet den 11.september 2011. PRIO-forskeren forteller at de er to grunnleggende forskjellige organisasjoner. I motsetning til den internasjonalt orienterte organisasjonen Al-Qaida, så er Taliban kun opptatt av det nasjonale.

En annen faktor som bidro til at Taliban fikk en oppblomstring under den amerikanske tilstedeværelsen, er at mange av dem som blir satt til å styre landet er gamle afghanske krigsherrer med mye blod på hendene. Kanskje like mye som Taliban selv.

Når krigsherrene ble tildelt sentrale maktposisjoner, støtte de mange i befolkningen fra seg. En tredje faktor Harpviken viser til, er at Pakistan har gitt betydelig støtte til Taliban fra 2003.

– Fra 2004 og frem til i dag kan vi nesten tegne en jevnt stigende kurve for Talibans innflytelse i Afghanistan. Og selv om de i økende grad har tatt i bruk terror for å få innflytelse, så har de ikke som mål å gjøre terror utenfor landet.

Bevegelsen Taliban må forstås som en motstandsbevegelse. De var det på 90-tallet og de er det i dag. Det er motstand mot kaos og mot internasjonal tilstedeværelse i Afghanistan. Og en kamp for håndhevelse av islamsk lov og orden.

Hvem er Taliban?

Fenomenet Taliban ligger i de religiøse nettverkene som utgjør den sosiale basisen for organisasjonen.

– Det startet som en bevegelse som bygget på eksisterende strukturer i det afghanske samfunnet, på religiøse nettverk innenfor Sunniislam.

Det er ikke noe hierarkisk presteskap i Sunniislam, forteller Harpviken. Dette er løst organiserte nettverk og lojaliteten springer ut fra at folk har studert under samme skriftlærde. Taliban kommer fra det tradisjonelle utdanningssystemet, hvor det er få formelle strukturer. Dette skiller seg fra sjia–islam.

– Det er svært ulikt det moderne utdanningssystemet som man har i store deler av Afghanistan i dag, legger han til.

Afghanistan var preget av kaos etter at Sovjet trakk seg ut på slutten av 80-tallet. Det var flere motstandsbevegelser i Afghanistan på dette tidspunkt. Alle disse baserte motstandskampen sin på Islam. Men det var her Taliban fant sitt opphav. Blant religiøse nettverk av sunnimuslimer i Kandahar i det sørlige Afghanistan.

Harpviken var i Afghanistan for første gang i 1990. Han forteller om en dyster situasjon som preget landet den gang. Sovjet hadde trukket seg ut. Borgerkrigen raste i Kabul. Krigsherrene fra 80-tallet delta landsbygda mellom seg. Mot dette bakteppet trådte Taliban frem som redningsmenn. Religiøse ledere som tar lederskap er det en viss tradisjon for i Afghanistan, forteller han.

– I 1994 tok Taliban fort kontroll over store deler av landet, neste uten å løsne skudd. Da de nærmet seg Kabul, ble det blodige kamper. Det som skiller måten de tok over landet i 1994 fra det som skjedde i august i år, var at de nå hadde avtaler som var på plass før de kom til nye regioner, forteller Harpviken.

Harpviken mener en utfordring for Taliban i dag, er at de i stor grad bygger på de samme religiøse nettverkene som de gjorde på 1990-tallet.

– Der er landsby-mullaene med enkle utdanninger som får viktige roller i Talibans styre av Afghanistan i dag. Det er nok noen som har mer utdannelse, men de fleste er menn med enkle religiøse utdanninger, forteller han.

For å forstå Taliban i dag, må vi derfor se på de religiøse nettverkene hvor de sentrale personene i organisasjonene kommer fra.

Tidligere medlemmer av Taliban leverer inn våpen i 2012. Foto: USAs forsvarsdepartement/Joe Painter (CC BY 2.0)

Fra nattvekterstat til utvidet statsadministrasjon

Nå som Taliban har overtatt makten i et land hvor det har vært amerikansk tilstedeværelse i 20 år, vil de få en utfordring ved å skulle gå fra motstandsbevegelse til å styre et land med en stor administrasjon.

– Lederne i Taliban har tidligere drevet en slags nattvekterstat. De har en slank oppfattelse av hva staten skal være. Det er lov og orden som er viktig. De skal sørge for sikkerhet og håndheve islamsk justis.

Taliban har gjennomført noen av de mest ekstreme staffe-metoder man kan finne i islam som amputasjoner og pisking. De gjennomfører slike straffer uten noen rettsikkerhet for sivile. Dommer gjennomføres hardt, effektivt og umiddelbart.

En av de viktigste måtene Taliban har markert nærvær og skaffet seg oppslutning i Afghanistan fra 2004 til i dag, har vært ved å opprette skyggedomstoler.

– Der de offentlige domstolene var korrupte og trege, hadde Taliban egne skyggedomstoler som opprettholdt lov og orden i lokalsamfunn. Da viste at de hadde de evnen til å opprettholde lov og orden gjennom sin form for islamsk justis. Det ga dem legitimitet som organisasjon, selv under amerikansk tilstedeværelse.

Etter at Taliban tok over makten i Afghanistan i august 2021, har Taliban utnevnt sine egne folk i stillinger som var opprettet under amerikansk tilstedeværelse. Harpviken tror ikke de kommer til å videreføre demokratiske prosesser eller representativitet. Det gjorde de ikke på 90 tallet, og det er liten sannsynlighet for at de kommer til å gjøre det nå.

– Jeg tror de ønsker å tilby mer statlige tjenester enn kun å være en ren nattvekterstat som opprettholder lov og orden. Men jeg er mer i tvil om de klarer det.

– Lederne i Taliban har tidligere drevet en slags nattvekterstat. De har en slank oppfattelse av hva staten skal være. Det er lov og orden som er viktig.

Talibans største trussel

Harpviken forklarer at det er mange utfordringer Taliban nå stor overfor. Først og fremst mangler de kompetanse og erfaring med å drifte administrasjonen i landet, ettersom de har skiftet ut alle som satt i administrative stillinger. For det andre har de ikke penger til å betale lønninger, og mange av de mest erfarne i administrasjonen har reist ut av landet.

– I tillegg er det en stor utfordring at de ikke lar kvinner jobbe. Mange av de som jobber i statsadministrasjonen er kvinner. Hvis de ikke får fortsette i jobbene sine vil det føre til kapasitetsproblemer. Dette legger også opp til en struktur som fordrer segregering i samfunnet. Det er resurskrevende å håndheve et slikt system, påpeker han.

Men en av de største truslene for Taliban, kommer fra innad i organisasjonen selv. Samtidig som Taliban har opprettholdt en sentral styring, har de også gitt større frihetsgrader til lokale kommandanter. For å stå imot de internasjonale styrkene var dette en nødvendighet. Men ifølge Harpviken byr dette nå på utfordringer.

– Nå som de har dannet en regjering, er behovet for disiplin og samspill i hele organisasjonen større, og det vil ikke bli lett for dem. Den største trusselen for Taliban er Taliban selv, sier Harpviken.

Fata om Taliban

  • Opprettet august 1994 i Kandahar, Afghanistan
  • Den første lederen var Mulla Mohammad Omar
  • Taliban betyr religiøse studenter: «de som søker sanning»
  • Innførte en bokstavtro tolkning av sharialovene
  • Reorganiserte seg etter den USA-ledede invasjonen av Afghanistan i 2001
  • Gjenerobret Kabul etter 20 år i august 2021

Kilder: Store norske leksikon & Kristian Berg Harpviken

På spørsmål om han mener det er mulig at Taliban har endret seg som organisasjon, sier Harpviken at det er mulig. Men det vi har sett etter maktovertakelsen peker i negativ retning. Han viser til at de som har blitt utnevnt i sentrale stillinger er blant de mest konservative. Det er også tegn til at de bruker og mer og mer vold for å kontrollere folk.

– I bunn og grunn er ikke Taliban en populær bevegelse i Afghanistan i dag. Selv gamle menn som er tradisjonelle og konservative blir irritert på Taliban når de kommer og forteller dem hva de kan, og hva de ikke kan gjøre.

Men om misnøyen vil føre til opprør og motstand mot Taliban er han usikker på.

– Grunnlaget for motstand mot Taliban er der, men om noen klarer å organisere en motstandsbevegelse er jeg mer i tvil om, avslutter Harpviken.