Takker av som redaktører for «Norsk sosiologisk tidsskrift»

May-Len Skilbrei og Kari Stefansen går av som redaktører for Norsk sosiologisk tidskrift. De forteller her om hvordan det har vært å jobbe med tidsskriftet.

May-Len Skilbrei (fra v.) og Kari Stefansen takker for seg som redaktører for Norsk sosiologisk tidsskrift. (Foto: UiO/OsloMet/Universitetsforlaget).

Hvordan har det vært å jobbe med tidsskriftet?

Kari Stefansen, forsker I ved OsloMet: Det har vært veldig spennende å jobbe fram et nytt felles tidsskrift for norsk sosiologi, hvor vi har prøvd å ta vare på de gode tradisjonene fra Sosiologi i dag– som var temanummerbasert og hvor redaksjonen fungerte som et kollektiv. Sosiologi i dag hadde eksistert i mer enn 40 år, da vi slo oss sammen med Sosiologisk tidsskrift og mange av oss som har vært i redaksjonen i denne overgangsfasen kom nettopp fra Sosiologi i dag. Vi har opplevd overgangen som god for temanummer-delen.

Vi har en stor og aktiv redaksjon, som redigerer egne numre, og vi har også sett en utvikling der vi får flere henvendelser fra sosiologer utenfor redaksjonen som ønsker å ha gjestenumre hos oss. Dette betyr at tidsskriftet blir bredere fordi gjestenumre typisk tar for seg temaer som redaksjonsmedlemmene ikke selv jobber med. For eksempel publiserte vi et nummer om sport i fjor og et nummer om velferdsstatens normative grunnlag i år.

Vi har også flere spennende gjestenumre på gang – blant annet ett om Durkheim og ett om ekspertenes rolle i kunnskapssamfunnet. Tidsskriftet har også gjennomgått en profesjonaliseringsprosess – ved at vi har fått en redaksjonssekretær og overgang til Open Access. Det siste gjør at artiklene våre er mye lettere å spre til forskersamfunnet, og har ført til at vi har fått mange flere lesere.

En viktig motivasjon for å jobbe med tidsskriftet er å sørge for at det finnes et norskspråklig sosiologisk tidsskrift som det er attraktivt å publisere i

Kari Stefansen, avtroppende medredaktør for "Norsk sosiologisk tidsskrift"

May-Len Skilbrei, professor og instituttleder ved UiO: Norsk sosiologisk tidsskrift er nå ute av etableringsfasen og har gått over all forventning. For oss som har vært med på denne prosessen er dette svært gledelig. Vår motivasjon har vært å styrke den norske sosiologiske offentligheten, men vi har også hatt mer egoistiske motiver om å gjøre interessant arbeid sammen med flinke og hyggelige folk. Jeg har jobbet med å utgi norske sosiologiske tidsskrift siden 2005 og vil si at det har holdt meg involvert i et sosiologisk fellesskap som har betydd mye for meg.

Stefansen: En viktig motivasjon for å jobbe med tidsskriftet er å sørge for at det finnes et norskspråklig sosiologisk tidsskrift som det er attraktivt å publisere i. Vi ser at vi får fram andre slags kunnskapsbidrag enn når forskerne skriver for et internasjonalt publikum. Bidragene er ofte tettere på den norske virkeligheten, og tar opp tema som er spesielt viktig i en norsk eller nordisk sammenheng.

I disse dager hvor så mye av sosiologers samarbeid og publisering skjer internasjonalt, er det berikende å beholde et tett bånd til nasjonale problemstillinger og løsninger. Norsk sosiologi har alltid hatt en ambisjon om å bidra til samfunnsutviklingen, og selv om internasjonal kunnskapsutvikling og –utveksling er viktig, burde sosiologer også bidra nasjonalt og lokalt.

Hva har tidsskriftet betydd for norsk sosiologi så langt?

Skilbrei: Vi er nå ett og et halvt år ut i tidsskriftets historie og jeg vil våge å påstå at det allerede er mer enn summen av de to tidsskriftene som gikk inn i det. Sammenslåingen er et uttrykk for en samling om og revitalisering av ambisjonen om å bety noe for norsk samfunnsutvikling, og det tror jeg har virket identitetsstyrkende og vil påvirke norske sosiologers prioriteringer framover.

Les også utlysningen for redaktørvervet for «Norsk sosiologisk tidsskrift»

Hva tenker dere om veien videre for tidsskriftet?

Stefansen: Modellen for tidsskriftet, der vi alternerer mellom åpne nummer og temanumre har fungert veldig godt til nå – den gir mulighet til å løfte fram viktige tema for norsk sosiologi samtidig som vi kan publisere gode enkeltartikler i vanlige numre. Vi opplever at det er mye entusiasme rundt tidsskriftet.

Vi har også bra støtte fra Universitetsforlaget og Norsk sosiologforening, og har til nå fått inn godt med artikler. At vi også har styrket temaredaksjonen med flinke folk lover godt for framtida.

De som er kommet inn, Gisle Andersen fra Rokkansenteret, Jørn Ljunggren fra UiO, og Hedda Haakestad og Eirin Pedersen fra OsloMet har ulike sosiologiske interessefelt, og metodisk kompetanse, og vil bidra med nye perspektiver på hvilke tema tidsskriftet skal satse på, og hvordan det skal drives i tida som kommer. De kommer også inn med ulike nettverk som kan mobiliseres til å sende inn artikler og være fagfeller for tidsskriftet.

Vi har sett det som en viktig oppgave å få fram anmeldelser av bøker skrevet av norske sosiologer. Til nå har det gått veldig fint å rekruttere anmeldere til å skrive, og vi opplever at kvaliteten på anmeldelsene hos oss er gode. Norske bøker blir naturlig nok ikke anmeldt i de internasjonale tidsskriftene, så dette tenker vi er en viktig oppgave for tidsskriftet også framover.

Vi ønsker også å bidra til fagdebatt, noe vi har mulighet til gjennom debattartikler og essays. Men her jobber finansieringssystemene for tidsskrifter litt mot oss, midlene tidsskriftet får fra Ceres, skal gå til vitenskapelige artikler. Kanskje kan et tettere samarbeid med sosiologen.no være en idé for framtida.